Hopp til innhold

Forskningsomtale

Gruppebaserte foreldretreningskurs gir positive korttidseffekter

En nylig utgitt systematisk oversikt fra Cochrane-samarbeidet viser at gruppebaserte foreldretreningskurs hadde statistisk signifikante positive korttidseffekter for utfallene depresjon, angst, stress, sinne, trygghet i foreldrerollen og partilfredshet.

En nylig utgitt systematisk oversikt fra Cochrane-samarbeidet viser at gruppebaserte foreldretreningskurs hadde statistisk signifikante positive korttidseffekter for utfallene depresjon, angst, stress, sinne, trygghet i foreldrerollen og partilfredshet.


Hovedbudskap

Hva er foreldretrening?

De aller fleste foreldretreningskursene fokuserer både på atferden til foreldrene og på deres kognitive tankemønster. Foreldretrening har et varierende kursinnhold og velges til dels ut fra behovet til kursets deltakere. Kursene er ofte basert på vitenskapelige studier der for eksempel kognitiv teori og familiedynamikk inngår. Foreldretrening kan gis som generelle kurs, eller de kan være spesielt tilpasset til foreldre eller barn med særskilte behov. Foreldretreningskurs har vært i bruk siden 1960-tallet. De siste tiårene har bruk av foreldretrening økt og særlig bruken av gruppebaserte kursopplegg.

Hva skal foreldretreningskurs medvirke til?

Formålet med kurs i foreldretrening er å forbedre foreldreferdighetene slik at foreldre og barn skal få et bedre psykososialt forhold. Tidligere systematiske oversikter fra Cochrane-samarbeidet har vist at foreldretreningskurs:

  • er effektive ved at de reduserer atferdsproblemer til barn og unge og
  • gir positive effekter for mødre og
  • har positive resultater for foreldre med intellektuelle begrensinger og
  • kan være kostnadseffektive ved å redusere fremtidig bruk av velferdstjenester.

Foreldretrening i Norge

I Norge finnes det en rekke foreldretreningskurs, både i privat og i offentlig regi. Nybakte foreldre tilbys egne kurs i samarbeid med barnets helsestasjon. Kommunene, eller bydelen har som regel en oversikt over kursene som tilbys. Barne-, ungdoms- og familieetaten informerer om de ulike kursene i offentlig regi for par og foreldre på internett http://www.bufetat.no/familie/ .

Hva sier forskningen?

I den systematiske oversikten fra Cochrane-samarbeidet oppsummeres funn fra studier som har undersøkt effekten av gruppebasert foreldretrening sammenlignet med kontrollgruppe. Kontrollgruppene i de inkluderte studiene fikk i enkelte studier ingen kurs, i andre ble det gitt standard kurs. I noen få studier fikk foreldre i kontrollgruppen stå på venteliste, eller foreldre i kontrollgruppen fikk delta på ”narrekurs” der innholdet var forelesninger om andre emner enn foreldretrening. Alle utfallene som oppgis i denne oversikten er målt på foreldrene.

Studiene viste at:

  • Gruppebasert foreldretrening fører trolig til noe reduksjon i depresjonssymptomer. Vi har vurdert dokumentasjonen bak denne konklusjonen til å ha middels kvalitet.
  • Gruppebasert foreldretrening fører trolig til noe reduksjon i angstsymptomer. Vi har vurdert dokumentasjonen bak denne konklusjonen til å ha middels kvalitet.
  • Gruppebasert foreldretrening fører trolig til noe reduksjon på stress. Vi har vurdert dokumentasjonen bak denne konklusjonen til å ha lav kvalitet.
  • Gruppebasert foreldretrening gir muligens en reduksjon i sinne. Vi har vurdert dokumentasjonen bak denne konklusjonen til å ha lav kvalitet.
  • Gruppebasert foreldretrening fører trolig til at flere foreldre blir trygg i foreldrerollen. Vi har vurdert dokumentasjonen bak denne konklusjonen til å ha lav kvalitet.
  • Gruppebasert foreldretrening fører trolig til økt partilfredshet. Vi har vurdert dokumentasjonen bak denne konklusjonen til å ha moderat kvalitet.
  • Forskerne fant ingen studier som undersøkte hvordan foreldretreningskurs påvirket aggresjon blant foreldrene. Og det ble heller ikke rapportert om noen uheldige hendelser i de inkluderte studiene.
  • Voldelig atferd blant foreldre ble ikke rapportert i denne systematiske oversikten, det betyr ikke nødvendigvis at enkeltstudiene ikke har rapport dette utfallet.

Resultattabell

Tabell 1. Oversikt over resultatene

Utfall

Kontrollgruppe

Foreldretreningskurs

Kvalitet på dokumentasjonen

Depresjonssymptomer

 

Standard Mean Difference (SMD**)

-0.17 (fra -0.28 til -0.07*)

 

Middels

Angstsymptomer

 

SMD**

-0.22 (fra -0.43 til -0.01*)

Middels

Stress

 

SMD**

-0.29 (fra -0.42 til -0.15*)

Middels

Sinne

 

SMD**

-0.60 (fra -1.00 til -0.20*)

Lav

Trygghet i foreldrerollen

 

SMD**

-0.34 (fra -0.51 til -0.17*)

Middels

Partilfredshet

 

SMD**

-0.28 (fra -0.47 til -0.09*)

Middels

Vold ble ikke rapportert i denne systematiske oversikten

Aggresjon og uheldige hendelser ble ikke målt i noen av de inkluderte studiene

*Tallene i parentes viser en spennvidde for tiltakets effekt. Det er 95 % sannsynlig at effekten ligger et sted innenfor denne spennvidden.

 **Standard Mean Difference (SMD) er brukt fordi primærstudiene benyttet ulike instrumenter for å måle utfallene. SMD brukes for å sammenstille kontinuerlige data. Når vi forenkler tolkningen av effektstørrelser i form av SMD sier vi at SMD på 0,2 er en ”liten” effekt, SMD på 0,5 er en ”moderat” effekt og SMD på 0,8 er en ”stor” effekt ( http://www.mrc-bsu.cam.ac.uk/cochrane/handbook/ ).

Begrensninger ved dokumentasjonen

Når vi i Kunnskapssenteret vurderer troverdigheten til dokumentasjonen fra en systematisk oversikt, ser vi blant annet på følgende forhold:

  • Hvilken type studier som er tatt med i oversikten
  • Hvordan studiene er planlagt og gjennomført
  • Hvorvidt resultatene fra de enkelte studiene peker i samme retning
  • Om deltakerne, tiltaket som prøves ut og de utfall som måles i studiene er i overensstemmelse med spørsmålet oversikten skal besvare
  • Om studiene har tilstrekkelig med data
  • Om det er mulighet for at det kan foreligge publikasjonsskjevhet

Vi vurderer troverdigheten til dokumentasjonen for hvert utfall. Dokumentasjonen kan være av høy, middels, lav eller svært lav kvalitet. Jo høyere kvalitet, jo sikrere kan vi være på at effekten av et tiltak er presist anslått. Vi har vurdert dokumentasjonen fra denne systematiske oversikten til å være av middels og lav kvalitet.

Mer om den systematiske oversikten
Forskere i Cochrane-samarbeidet gjorde systematiske søk i aktuelle forskningsdatabaser, og fant 48 studier med til sammen 4937 foreldre som de inkluderte i oversikten. Fem av de 48 studiene var randomisert i klynger (Cluster randomised trials) mens de resterende var randomisert på individnivå. Det var hovedsakelig tre typer program som kursene var basert på; atferdsprogrammer, kognitive atferdsprogrammer og multimodulprogrammer.

I 19 studier ble både mor og far inkludert som deltakere. I 19 studier ble både mor og far inkludert som deltakere. I andre studier var det bare mor, mens det i fire studier også ble inkludert andre omsorgsgivere som for eksempel steforeldre. I 22 av studiene var tiltaket atferdsteoretisk basert, mens i 19 av studiene var tiltaket kognitiv atferdsteoretisk innrettet. Denne oversikten var en oppdatering av en tidligere Cochrane-oversikt fra 2003. Enkelte av konklusjonene er endret på grunn av at 20 nyere studier nå er inkludert. Denne systematiske oversikten har ikke tatt inn kostnadsdata. 

 

Sammendrag

Referanser

Om publikasjonen

  • Utgitt: 2012
  • Forfattere: Dalsbø T.