Fastlegers vurdering av distriktspsykiatriske sentre. Nasjonale resultater i 2011 og utvikling over tid.
PasOpp rapport
|Oppdatert
|Rapporten viser resultatene av en nasjonal undersøkelse av fastlegenes vurderering av distriktspsykiatriske sentre med ansvar for generell voksenpsykiatri.
Hovedbudskap
Bakgrunn
I 2011 var det 78 distriktspsykiatriske sentre (DPS) i Norge, organisert under spesialisthelsetjenesten som helseforetak eller i privat drift. Nasjonalt kunnskapssenter for helsetjenesten gjennomførte våren 2011 en nasjonal undersøkelse av fastlegers vurdering av virksomheten ved DPS-ene. Undersøkelsen er tidligere gjennomført i 2006 og 2008.
Formålet er å samle inn systematisk informasjon som kan brukes i kvalitetsforbedring og virksomhetsstyring på ulike nivå. Undersøkelsen inngår blant målingene som er oppgitt som styringsparametere i oppdragsdokumentene i spesialisthelsetjenesten.
Rapporten viser resultater på fire nivå: Nasjonalt, for regionalt helseforetak (RHF), for helseforetak (HF) og for DPS. Resultatene vises først og fremst som indeksskårer fra 2011, og disse blir sammenliknet med tidligere undersøkelser, i hovedsak fra 2008.
Metode
Alle fastleger var inkludert og ble bedt om å vurdere DPS-et med ansvar for generell voksenpsykiatri i det aktuelle opptaksområdet.
Spørreskjemaet er utviklet og evaluert av Kunnskapssenteret og er bortimot uendret siden den første undersøkelsen. Det besto i 2011 av 35 spørsmål med en fempunkts svarskala fra ”Ikke i det hele tatt” til ”I svært stor grad”. 21 spørsmål kan sammenfattes i sju indekser med benevningene:
- Bemanning
- Kompetanse
- Veiledning
- Henvisninger
- Epikriser
- Ventetid
- Akutte situasjoner.
I 2011 inneholdt skjemaet også tre enkeltspørsmål om pasientsikkerhet, mot tidligere bare ett. Spørreskjemaet ble sendt ut per post, med tre purringer til ikke-svarere.
Indeksresultatene ble regnet om til skår på en skala fra 0 til 100, der 100 er best.
Resultat
Svar på enkeltspørsmål viser positiv utviklingstendens når det gjelder fastlegenes generelle tilfredshet med DPS-ene og på en rekke konkrete områder. På enkeltspørsmål om ventetid, henholdsvis før utredning og behandlingsstart er det ingen endring fra 2008 til 2011.
Bruttoutvalget besto av 4109 fastleger og blant disse var det 2021 (49,2%) som returnerte gyldig spørreskjema.
Nasjonalt nivå. Fastlegenes svar ga indeksskårer som i 2011-resultatene varierer mellom 57,1 for Kompetanse og 35,4 for Veiledning .
På fem av sju indekser er det statistisk signifikant forskjell mellom 2008 og 2011, mest på Bemanning (2,4). Alle forskjellene viser positiv endring i indeksskår. Skår på Henvisninger og Ventetid er uforandret.
RHF-nivå. Sammenlikning av RHF-enes resultater i 2011 med gjennomsnittet for RHF-ene viser at vurderingene gitt av fastlegene i Helse Midt-Norge er bedre enn gjennomsnittet på alle de sju indeksene. Vurderinger gitt av fastleger i Helse Sør-Øst er lavere enn gjennomsnittet på fem av sju indekser.
For Helse Midt-Norge er skårene for 2011 høyere enn i 2008 på fire indekser. Det samme gjelder én av indeksene Helse Nord. For Helse Vest og Helse Sør-Øst er ingen av forskjellene i skår statistisk signifikant.
HF-nivå. Indeksen Bemanning varierer i 2011 mest mellom de 23 HF-ene, ti HF har skår som avviker fra gjennomsnittet og forskjell mellom høyeste (Helse Førde) og laveste skår (Helse Fonna) er 25,2. Indeksen Ventetid varierer minst, tre HF har skår som avviker fra gjennomsnittet, her med en forskjell på 24,0 mellom høyeste (Helse Førde) og laveste skår (Aker og Ahus). Ett HF (Ahus) har statistisk signifikant lavere skårer enn gjennomsnittet på alle de sju indeksene. Ett HF har høyere skårer på seks av indeksene (Helse Førde).
De største endringene fra 2008 til 2011 viser seg i skårene på Epikriser , hvor tre HF har positiv utvikling. Indeksene Kompetanse, Veiledning og Ventetid er uforandret for alle HF. Ett HF (St. Olav) har positiv endring på tre indekser, ett foretak har negativ endring på to indekser (Helse Bergen).
DPS-nivå. Resultatene på DPS-nivå viser en rekke statistisk signifikante forskjeller fra gjennomsnittet i indeksskårer i 2011, og noe færre signifikante endringer fra 2008 til 2011. For mange DPS har lavt antall svar / statistisk usikkerhet gjort at resultater er utelatt fra rapporten.
Konklusjon
Hovedbildet er at det har vært en positiv utvikling på mange områder, sett fra fastlegenes ståsted. Fastlegene opplever størst forbedring i støtten de får fra DPS i akutte situasjoner og på bemanning ved DPS-ene. Det er verdt å merke seg at fastlegene ikke opplever at ventetid før utredning/behandling har gått ned fra 2008 til 2011, verken på RHF-, foretaks- eller DPS-nivå.
Generelt viser svarene at det mangler en del på at DPS-ene innfrir fastlegenes forventninger. Bildet viser at noen DPS skårer bra og andre mindre bra, og antyder dermed at det kan være geografiske forskjeller i tilbudet til befolkningen. På den andre siden viser denne variasjonen at mange DPS har etablert gode løsninger som kan tas i bruk flere steder i kvalitetsforbedringshensikt.