Systematisk oversikt
Effekter av seksualterapeutiske intervensjoner for seksuelle problemer
Systematisk oversikt
|Oppdatert
Denne oppsummeringen skal besvare spørsmål om effekt av seksualterapeutiske behandlinger for personer med ulike seksuelle problemer.
Hovedbudskap
Helsepersonell skal bidra med å fremme seksuell helse, kunnskap og åpenhet i møte med pasienter med seksuelle problemer. Seksuelle problemer er ganske vanlig, men mange søker ikke hjelp hos helsepersonell. Denne oppsummeringen skal besvare spørsmål om effekt av seksualterapeutiske behandlinger for personer med ulike seksuelle problemer. Resultatet viser at seksualterapeutiske behandlinger kan ha positiv effekt for personer med seksuelle problemer. Dette er gjennomgående for et bredt spekter av populasjoner, og et bredt spekter av seksuelle problemer.
- For menn med erektil dysfunksjon hadde gruppebehandling positiv effekt alene eller som supplement til medikamentell behandling.
- For kvinner med mangel på eller tap av seksuell lyst og orgasmesvikt, hadde seksualterapeutiske behandlinger, som kognitiv atferdsterapi, positiv effekt. Det var uklart om seksualterapeutiske intervensjoner hadde effekt på gynekologiske smertetilstander. Seksualfunksjon ble bedre etter forholdsvis kortvarig seksualterapeutisk intervensjon for kvinner med underlivskreft .
- For par med seksuelle problemer var det bedring ved parterapi med kommunikasjonstrening og konfliktløsning supplert med seksualterapi.
- For personer med alvorlig psykiske lidelse fant vi positiv effekt av varierte seksualterapeutiske intervensjoner, for å fremme seksuell helse.
- For kvinner og menn uansett seksuelt problem hadde selvhjelp i form av skriftlig eller audiovisuell informasjon (biblioterapi) en samlet moderat positiv effekt.
- For menn med kreftdiagnoser er det ikke klart om tiltakene hadde positiv effekt. Det er mulig det er skadelig for denne gruppen.
Resultatene må imidlertid tolkes med forsiktighet fordi studiene er små, har metodiske svakheter, og det er stor variasjon i hvilke seksualterapeutiske behandlinger som er inkludert. Vi kan ikke utelukke at det finnes en publikasjonskjevhet i materialet og at studier med en eventuell negativ effekt ikke er publisert eller funnet av oss.
Sammendrag
Bakgrunn
Nasjonalt kunnskapssenter for helsetjenesten fikk i 2006 i oppdrag fra Helsedirektoratet å oppsummere tilgjengelig forskningsbasert kunnskap om effekter av behandling for seksuelle problemer.
Verdens helseorganisasjon (WHO) definerer seksuell helse slik: Seksuell helse er en tilstand av fysisk, følelsesmessig, psykisk og sosialt velbefinnende i forhold til seksualitet: ikke kun fravær av sykdom, funksjonssvikt eller manglende helse. Seksuell helse forutsetter en positiv og respektfull tilnærming til seksualitet og seksuelle relasjoner, så vel som muligheten til å ha nytelsesfulle og trygge seksuelle erfaringer, fri for tvang, diskriminering eller vold . For å oppnå og opprettholde seksuell helse må alle menneskers seksuelle rettigheter respekteres, beskyttes og oppfylles.
Seksualitet er en kjernedimensjon av det å være et menneske, som inkluderer seksuelle handlinger, kjønnsroller, kjønnsidentitet, seksuell orientering, erotikk, intimitet, nærhet, bekreftelse, kjærlighet og reproduksjon. Seksualitet oppleves eller uttrykkes i tanker, fantasier, lengsler, ønsker, tro, holdninger, verdier, aktiviteter, handlinger, roller og forhold, og er en kilde til glede og selvrealisering så vel som til helseutfordringer og vanskeligheter som rammer både kvinner og menn.
Livshendelser kan nedsette seksuell funksjonsevne i slik grad at de tilfredsstiller diagnosekriteriene for funksjonsforstyrrelser, men der personen selv likevel ikke oppfatter dette som et problem. Det er først et problem dersom noe hindrer et individ i å delta i seksuell aktivitet på den måten han eller hun selv ønsker.
I 1997 anga 10 % av norske menn at de ”noen ganger” hadde hatt seksuelle problemer som de hadde trengt hjelp til å løse. Av disse oppga 40 % behov for å få profesjonell hjelp for å løse problemene, men bare 6 % hadde oppsøkt lege, psykolog eller annet helsepersonell for å få hjelp. De hyppigste seksuelle problemene hos menn oppgis å være for tidlig ejakulasjon og erektil dysfunksjon. Internasjonale tall indikerer at de hyppigste seksuelle problemer hos kvinner er nedsatt eller manglende lyst (10 til 46 %), nedsatt lubrikasjon (6 til 21 %), manglende orgasme (4 til 7 %) og smerteproblematikk (3 til 18 %). Blant kvinnene i en norsk spørreundersøkelse blant par var det 26 % som oppga redusert seksuell lyst, 8 % av mennene og 8 % av parene oppga ”distress” (subjektivt opplevd plage).
Seksuelle funksjonsproblemer innebærer vanskeligheter i én eller flere faser av seksuell respons hos enkeltindivid eller par og som fører med seg negative konsekvenser, som frustrasjon eller unngåelsesatferd. Klinisk sexologi handler om å kunne forstå, veilede, hjelpe og behandle mennesker med seksuelle problemer og funksjonshinder.
Vi ønsker å besvare spørsmål om hvilken effekt sexologiske intervensjoner har for personer med ulike seksuelle problemer. Vi har valgt å bruke ‘sexologiske intervensjoner’ som samlebegrep på psykologiske, psykososiale og pedagogiske endringstiltak, innenfor hovedkategoriene informasjon, rådgiving og behandling, rettet mot seksuelle funksjonsforstyrrelser. Vi bruker de intervensjonsbenevnelsene forfatterene selv har anvendt i sine rapporter. Vi har avgrenset denne rapporten til ikke å inkludere medikamentell behandling, kirurgisk behandling eller tekniske hjelpemidler, dersom dette ikke var klart integrert i den sexologiske intervensjonen.
Metode
Vi utarbeidet en systematisk oversikt basert på systematiske litteratursøk i 2008 med søk i følgende databaser: Cochrane Library, Medline, Embase, Cinahl, Psycinfo og Svemed. Minst to personer vurderte uavhengig av hverandre alle titler og sammendrag. Studier ble inkludert eller ekskludert i henhold til på forhånd definerte inklusjonskriterier, men vi gjorde noen avvik i forhold til protokoll. Avviket var at vi utelot studier som inkluderte populasjonen personer som begår seksuelle overgrep. Artikler som ble ansett som relevante etter at fulltekstversjonen var gjennomlest ble vurdert med tanke på metodisk kvalitet. Dette ble gjort av to personer uavhengig av hverandre og vi brukte Kunnskapssenterets sjekklister for vurdering av metodisk kvalitet av systematiske oversikter og randomiserte kontrollerte studier. For en del sammenlikninger utarbeidet vi egne metaanalyser.
Som en del av rapporten utarbeidet vi en beskrivelse av sexologiske behandlingsmetoder og en oversikt over tester som ble brukt for måling ev effekt (utfallsmål) i inkluderte studier. I tillegg laget vi en omfattende begrepsforklaring. Disse er i vedlegg.
Resultat
Vi identifiserte 2805 unike titler i søket i 2008. Titler og sammendrag ble vurdert opp mot inklusjonskriteriene hvorpå 320 artikler ble innhentet i fulltekst. Vi vurderte artiklene opp mot kvalitets- og inklusjonskriterier og baserte oversikten på ni oversiktsartikler og 33 randomiserte, kontrollerte studier.
Vi har resultater fra én systematisk oversikt og fire randomiserte kontrollerte studier som har vurdert effekten av seksualterapeutiske intervensjoner hos menn . Gruppebehandling hadde positiv effekt på erektil dysfunksjon, fem studier (100 menn) [Risk Ratio RR 0,40 (95 % konfidensintervall KI 0,17 til 0,98)]. Det var positiv effekt av sexologisk behandling som supplement til medikamenter (sildenafil), tre studier (124 menn) [RR 1,57 (KI 1,11 til 2,22)].
Resultater fra fire systematiske oversikter og 12 randomiserte kontrollerte studier viste effekten av seksualterapeutiske intervensjoner hos kvinner. Tre studier (197 kvinner) [RR 4,52 (KI 2,35 til 8,69)] viste positiv effekt for kvinner med mangel på eller tap av seksuell lyst. Tre studier med til sammen 144 kvinner fant positiv effekt for kvinner som aldri har hatt orgasme [RR 3,61 (KI 1,36 til 9,59)]. For sekundær orgasmesvikt, opplevd orgasme før, men ikke nå, (123 kvinner) viste ikke studiene effekt [RR 5,47 (KI 0,63 til 47, 59)], men dette resultatet er svært usikkert. For gynekologiske smertetilstander viste to studier (104 kvinner) ingen effekt av desensitivisering [RR 1,36 (KI 0,60 til 3,04)]. Det var uklart om seksualterapeutiske intervensjoner har effekt på smertetilstander i underlivet.
Tre studier med til sammen 242 par viste at parterapi med kommunikasjonstrening og konfliktløsing supplert med seksualterapi hadde positiv effekt på flere seksualmål.
For unge menn som var operert for testikkelkreft viste én randomisert kontrollert studie med 72 menn at kognitiv atferdsterapi ga økt forekomst av angst ett år etter behandling og at seksualfunksjonen var uendret. Vi kan ikke konkludere noe om effekten av seksualterapeutiske intervensjoner for menn med prostatakreft , fordi resultater fra fem randomiserte forsøk (801 menn) pekte både i positiv og negativ retning. De ulike resultatene kan skyldes varierende kompetanse hos behandlere. Resultater fra fire randomiserte forsøk med totalt 212 kvinner tydet på at seksualfunksjonen bedret seg etter forholdsvis kortvarig seksualterapeutisk intervensjon for kvinner med underlivskreft . Én studie viste også positiv effekt av psykoseksuell terapi for 40 kvinner med brystkreft.
Vi fant positive resultater fra små enkeltstudier når det gjaldt effekten av seksualterapeutisk intervensjon for personer med kroniske sykdommer (hjerteinfarkt, ryggmargsskade). Det samme gjaldt for personer med intellektuell funksjonsnedsettelse (”dating skill” program). For personer med alvorlig psykisk lidelse viste en systematisk oversikt med 14 studier (fem randomiserte, totalt 1127 personer) positiv effekt av varierte seksualterapeutiske intervensjoner for å fremme seksuell helse.
Selvhjelp i form av tilrettelagt informasjon som hefter, bøker eller audiovisuelt materiale (biblioterapi) med mer, hadde en samlet moderat positiv effekt for kvinner og menn uansett seksuelt problem. Metaanalyse av 12 studier (397 personer) viste signifikant moderat effektstørrelse [effektestimat ES 0,36 (KI 0,12 til 0,59)].
Vi fant ingen studier om effekten av seksualterapeutiske intervensjoner overfor personer som var usikre på sin seksuelle identitet.
Diskusjon
Funnene i rapporten er basert på studier med svært små populasjoner. Det ligger i sakens natur at det er krevende å evaluere effekten av seksualterapeutiske intervensjoner i store studier med robust design. Vi har likevel stort sett bedømt studiene til å ha moderat metodisk kvalitet. Vi har laget metaanalyser, men vi vil påpeke at det er et lite antall deltakere også totalt sett for de ulike populasjonene. For mange sammenlikninger var det ikke mulig å slå sammen resultater i metaanalyser, og vi kunne bare rapportere funn fra enkeltstudier. Det var også heterogene populasjoner, intervensjoner og utfallsmål i metaanalysene. Vi kan ikke utelukke at studiene har resultater hvor det er risiko for type-1 feil (falsk positivt resultat) eller type-2 feil (falsk negativt resultat). Det er likevel en positiv ”overall” effekt. Vi kan ikke utelukke at det finnes en publikasjonsskjevhet i materialet og at studier med en eventuell negativ effekt ikke er publisert eller funnet av oss. Våre konklusjoner baserer seg på en del av dokumentasjonen som er tilgjengelig ettersom vi fant nye studier i et oppdateringssøk i februar 2011. Disse 78 mulig aktuelle studiene er ikke inkludert i denne systematiske oversikten, men referansene er listet i vedlegg. Utfallsmål/effekt i studiene baserte seg i stor grad på selvrapportering. Intervensjonene i forskningslitteraturen er ikke representativ for bredden av behandlingsformer som er tilgjengelig for seksuelle funksjonsforstyrrelser hos menn og kvinner.
Vi har ikke funnet norske effektstudier. Tverrsnittsstudier viser at den norske befolkning har samme forekomst av seksuelle problemer som andre land. I denne rapporten avvek vi fra prosjektprotokollen da vi ekskluderte studier som handlet om personer som har begått seksuelle overgrep. Når det gjelder spørsmålet om behandling av personer som har opplevd seksuelle overgrep så fant vi mye forskning, men svært lite rapporterte en spesifikk seksualterapeutisk intervensjon eller rapporterte seksuelle utfallsmål.
Seksuelle problemer er ofte et skjult problem for omverdenen og behandlingsapparatet. Hvis de ikke vies egen oppmerksomhet forblir de underdiagnostisert, ikke-erkjent og ubehandlet.
Konklusjon
Totalt sett har seksualterapeutiske intervensjoner positiv effekt for personer med seksuelle problemer. Dette er gjennomgående for et bredt spekter av populasjoner, og et bredt spekter av seksuelle problemer. Selvhjelp i form av blant annet skriftlig eller audiovisuelt materiale kan være effektivt i behandlingen av seksuelle problemer. Resultatene må tolkes med stor forsiktighet fordi det er små populasjoner, begrensninger i metodisk kvalitet og det er stor variasjon i hva som ligger i seksualterapeutiske intervensjoner. Vi kan ikke utelukke publikasjonsskjevhet.