Systematisk oversikt
Effekter av organisert oppfølging på atferd som øker risiko for sykdom hos voksne
Systematisk oversikt
|Oppdatert
Denne oppsummeringen skal besvare spørsmål om effekter av organisert oppfølging for å oppnå endring av helseatferd (fysisk aktivitet, kosthold, bruk av tobakk og/eller alkohol).
Hovedbudskap
I Norge har det blitt innført frisklivssentraler for å støtte endring av atferd og levevaner som innvirker på helsen. Denne oppsummeringen skal besvare spørsmål om effekter av organisert oppfølging for å oppnå endring av helseatferd (fysisk aktivitet, kosthold, bruk av tobakk og/eller alkohol). Vi søkte etter og inkluderte studier av tiltak som likner de som gis i løpet av én reseptperiode i frisklivssentraler i Norge (ca. 3 måneder).
Vi inkluderte 23 randomiserte kontrollerte studier basert på søk avsluttet i juni 2012. På bakgrunn av vår oppsummering av resultatene og vurdering av kvaliteten på kunnskapsgrunnlaget kan vi trekke følgende slutninger:
Fysisk aktivitet
- henvisning til lokale treningstilbud med oppfølging og egenadministrert trening med oppfølging øker trolig fysisk aktivitet i løpet av tiltaksperioden, og på kort sikt (3 måneder etter avsluttet tiltaksperiode).
Kosthold og fysisk aktivitet
- Vi mangler dokumentasjon av tilstrekkelig høy kvalitet om tiltak for å konkludere om endring av kosthold og fysisk aktivitet.
Tobakk
- Selvhjelpsmateriell og oppfølging øker muligens avholdenhet fra røyking i løpet av tiltaksperioden.
- Henvisning til oppfølging ved sykepleier øker muligens avholdenhet fra røyking 6 måneder etter start på tiltaksperioden.
Alkohol
- Vi fant ikke studier om tiltak for å redusere alkoholkonsum som tilfredsstilte våre inklusjonskriterier.
Sammendrag
Bakgrunn
Forebyggende arbeid for å støtte endring av atferd og levevaner som innvirker på helsen er viktig med hensyn til å redusere andelen mennesker som rammes av hjerte- og karsykdommer, type 2 diabetes, kroniske lungelidelser, kreft og alkoholrelaterte skader. Rådgivning og undervisning kan redusere dødelighet av hjerte- og karsykdommer hos personer med høyt blodtrykk eller diabetes. Trening og et sunt kosthold kan redusere antall nye tilfeller av type 2 diabetes. Røykeslutt medfører innen få år redusert risiko for hjerte- og karsykdom og kreft.
Helsedirektoratet har siden 2004 støttet utvikling av frisklivssentraler. Disse er kommunale forebyggende helsetjenester for veiledning og oppfølging av endring av helseatferd for personer som har økt risiko for, eller allerede har, sykdommer eller lidelser. Veileder for kommunale frisklivssentraler – etablering og organisering skal revideres i 2012, og Helsedirektoratet har bestilt en systematisk oppsummering av kunnskapsgrunnlaget for tiltak som tilbys i frisklivssentraler.
Spørsmålet som skal besvares er:
Hva er effekten av 10–14 ukers organisert oppfølging på endring av helseatferd (fysisk aktivitet, kosthold, bruk av tobakk og/eller alkohol), sammenlignet med det å gi muntlige eller skriftlige råd, ordinær oppfølging eller ingen behandling, hos voksne personer med risikofylt helseatferd eller økt risiko for sykdom?
Metode
Vi søkte systematisk etter litteratur i 10 databaser, i referanselister til inkluderte publikasjoner til og med juni 2012 og utførte håndsøk i relevante vitenskapelige tidskrifter.
Vi søkte etter litteratur med følgende studiedesign: oversikter over systematiske oversikter, systematiske oversikter, randomiserte kontrollerte studier, klynge-randomiserte kontrollerte studier, kvasi-randomiserte kontrollerte studier, kontrollerte før- og etterstudier og avbrutte tidsserieanalyser.
To prosjektarbeidere gjorde uavhengige vurderinger for inkludering av studier og av risiko for systematiske skjevheter i de inkluderte studiene. Til dette brukte vi inklusjonsskjema og sjekklister. Vi oppsummerte resultatene i tekst og tabeller. Kvaliteten på den samlede dokumentasjonen for hvert utfall ble vurdert med GRADE.
Resultat
Det elektroniske litteratursøket resulterte i totalt 10188 unike referanser. Vi leste titler og sammendrag og ekskluderte irrelevante publikasjoner. Vi leste 350 potensielt relevante publikasjoner i fulltekst. Vi fant ikke studier om reduksjon av alkoholkonsum som liknet tiltak som tilbys i frisklivssentraler. Vi inkluderte 23 studier med til sammen 8674 deltakere.
Tiltakene for å fremme fysisk aktivitet inkluderte: trening i gruppe med veiledning, henvisning til lokalt tilbud med oppfølging, og egenadministrert trening med oppfølging. Tiltakene for å fremme røykeslutt inkluderte: henvisning til røyketelefon, Internettbasert røykeavvenning med oppfølging, selvhjelpsmaterialer og oppfølging, og henvisning til sykepleier som var trent i å gi råd om røykeslutt. Tiltak for å fremme endret fysisk aktivitet og kosthold inkluderte veiledet program i gruppe og individuell veiledning med oppfølging.
Utfallene som ble rapportert var grad av fysisk aktivitet, avholdenhet fra røyking, og energiinntak.
Basert på resultatene fra de inkluderte studiene og en vurdering av kvaliteten på den samlede dokumentasjonen (GRADE) kan vi si følgende om effekter av de identifiserte tiltakene for å fremme fysisk aktivitet:
1) henvisning til lokale tilbud med oppfølging fører trolig til
a) en økning av fysisk aktivitet målt i poeng etter tiltaksperioden, og
b) at flere klarer å nå målsetting om 90 minutter med fysisk aktivitet per uke 3 måneder etter tiltaksperioden, sammenlignet med rådgivning
2) egenadministrert trening med oppfølging trolig fører til
a) en økning av antall personer som øker sin fysiske aktivitet i etter avsluttet tiltak,
b) en økning av antall økter med fysisk aktivitet fra utgangsverdi etter avsluttet tiltak, og
c) en økning av antall personer som klarer mål om 90 minutter med fysisk aktivitet per uke 3 måneder etter avsluttet tiltak, sammenlignet med rådgivning
3) egenadministrert trening med oppfølging fører trolig til
a) en økning av antall skritt per dag etter avsluttet tiltak, og
b) en økning av fysisk aktivitet målt i poeng 3 måneder etter avsluttet tiltak, sammenlignet med ingen behandling
4) henvisning til gåturer ledet av instruktør fører muligens til en
a) økning av antall minutter per uke med fysisk aktivitet, og
b) en økning av energiforbruk per uke 3 måneder etter avsluttet behandling, sammenlignet med rådgivning
5) henvisning til lokale tilbud med oppfølging fører muligens til
a) en økning av gjennomsnittlig antall tilfeller med fysisk aktivitet 3 måneder etter avsluttet tiltak, og
b) en økning av energiforbruk per uke 9 måneder etter avsluttet tiltak, sammenlignet med rådgivning
6) egenadministrert trening med oppfølging fører muligens til en økning av antall personer som øker sin fysiske aktivitet i løpet av tiltaket sammenlignet med rådgivning
7) egenadministrert trening med oppfølging fører muligens til en økning av antall minutter per uke med fysisk aktivitet etter avsluttet tiltak og 9 måneder etter avsluttet tiltak, sammenlignet med ingen behandling
8) andre tiltak for å øke fysisk aktivitet ser ut til å gi liten eller ingen endring av fysisk aktivitet, eller tilgjengelig kunnskap er av for lav kvalitet til at vi kan si om tiltakene har effekt
Vi kan si følgende om effekter av tiltak for å fremme røykeslutt:
1) selvhjelpsmaterialer og oppfølging fører muligens til flere ikke-røykere målt som punktprevalens etter avsluttet tiltak, sammenlignet med ingen behandling,
2) henvisning til sykepleier fører muligens til en økning av antall ikke-røykere målt som punktprevalens sammenlignet med rådgivning 6 måneder etter start på tiltaket, og
3) resterende tiltak for å fremme røykeslutt gir muligens liten eller ingen økning av antall ikke-røykere, eller tilgjengelig kunnskap er av for lav kvalitet til at vi kan si om tiltakene har effekt.
Vi kan si følgende om effekter av tiltak for å fremme kosthold og fysisk aktivitet:
1) individuell oppfølging fører muligens til en økning av antall personer som spiser fem porsjoner med frukt og grønnsaker per dag sammenlignet med ingen behandling etter avsluttet tiltak, og
2) for resterende tiltak er tilgjengelig kunnskap av for lav kvalitet til at vi kan si om tiltak for å fremme kosthold og fysisk aktivitet har effekt eller om tiltak for å fremme kosthold har effekt.
Diskusjon
Det er mange forskjellige tiltak som kan benyttes i frisklivssentraler. Studiene vi har inkludert omfatter 10 ulike tiltak. Det er stor variasjon innen dette forskningsfeltet når det gjelder valg av utfallsmål, hvordan disse måles, og etter hvor lang tid. Til sammen har vi vurdert 61 primære utfall fordelt på disse 10 tiltakene. På grunn av den store variasjonen i utfallsmål har det ikke vært mulig å sammenstille funnene i meta-analyser. Det innebærer at hvert resultat bygger kun på én studie, som igjen bidrar til å redusere vår tillit til resultatene.
Alle inkluderte utfall rapporterer positive eller nøytrale resultater – vi fant ingen negative resultater.
Konklusjon
På bakgrunn av vår oppsummering av resultatene og vår vurdering av kvaliteten på kunnskapsgrunnlaget for effekter av organisert oppfølging på endring av helseatferd kan vi trekke følgende slutninger:
Fysisk aktivitet
- Henvisning til lokale tilbud med oppfølging og egenadministrert trening med oppfølging øker trolig fysisk aktivitet i løpet av tiltaket, og på kort sikt (3 måneder etter at tiltaksperioden ble avsluttet).
Kosthold og fysisk aktivitet
- Vi mangler dokumentasjon av tilstrekkelig høy kvalitet om tiltak for å fremme endring av kosthold og fysisk aktivitet.
Tobakk
- Selvhjelpsmateriell og oppfølging øker muligens avholdenhet fra røyking i løpet av tiltaksperioden.
- Henvisning til oppfølging ved sykepleier øker muligens avholdenhet fra røyking 6 måneder etter start på tiltaksperioden.
Alkohol
- Vi fant ikke studier om tiltak for å redusere alkoholkonsum som tilfredsstilte våre inklusjonskriterier.
Behov for videre forskning:
- Det er fremdeles behov for forskning på tiltakene som gis i frisklivssentraler, både med tanke på fysisk aktivitet, bruk av tobakk og alkohol, og kosthold.
- Vi vil fremheve behovet for konsensus om mer standardisering av utfall og metoder å måle fysisk aktivitet på. Det er også behov for mer bruk av objektive målemetoder som er økonomisk og etisk forsvarlige. Når det gjelder røykeslutt er det ønskelig at metoder for å måle nikotineksponering blir brukt. Til slutt vil vi fremheve behovet for måling av langtidseffekter, det vil si et år eller mer.