Omtale av Cochrane-oversikt
Effekt og sikkerhet av annengenerasjons antipsykotika for barn med oppmerksomhetssvikt- og atferdslidelser er svakt dokumentert
Forskningsomtale
|Oppdatert
Systematisk oversikt fra Cochrane-samarbeidet.
Hovedbudskap
Det er begrenset dokumentasjon for at risperidon reduserer aggresjon og atferdsproblemer hos barn fra fem til 18 år med atferdslidelser. Barna som fikk risperidon hadde større vektøkning sammenlignet med barn som fikk placebo. Det er uklart om effektene vedvarer over tid. Det er ingen dokumentasjon som støtter bruken av quetiapin for barn med atferdslidelser. Det trengs flere randomiserte kontrollerte studier som inkluderer flere barn og som måler effekt over lengre tid. Det viser en utgitt systematisk oversikt fra Cochrane-samarbeidet.
Hva er atferdslidelser?
En gruppe lidelser hos barn omtalt som oppmerksomhetssvikt- og atferdslidelser (DSM-IV diagnostikk) kjennetegnes ved at barnets atferd preges av gjentatt og vedvarende brudd på aldersadekvate sosiale forventninger og normer. Atferdslidelse (conduct disorder) er en av diagnosene i denne gruppen og kjennetegnes ved gjentagende atferd som er mer alvorlig enn vanlige barnestreker eller opprørstrang i ungdomsårene. Atferdsmønsteret må vedvare over tid, og minimum seks måneder. AD/HD er en annen diagnose innenfor denne gruppen av lidelser. Det antas at omtrent fem prosent av alle barn har AD/HD. AD/HD hos barn gir vansker med oppmerksomhet, konsentrasjon, impulsivitet og hyperaktivitet. En del av barna med AD/HD har også en samsykelighet (komorbid diagnose) med atferdsdiagnosen trasslidelse.
Hvordan behandles barn med atferdslidelser?
Barn med en diagnose innenfor gruppen oppmerksomhetssvikt- og atferdslidelser kan blant annet behandles med psykososial behandling som funksjonell familieterapi og multisystemisk terapi. Enkelte barn med AD/HD får også sentralstimulerende legemidler som amfetamin og metylfenidat. Quetiapin og risperidon er to av flere legemidler som tilhører gruppen av annengenerasjons antipsykotika, også kalt atypiske antipsykotika, som det har vært klinisk og forskningsmessig interesse for. Det er ikke dokumentasjon for såkalte førstegenerasjons antipsykotika for barn med atferdslidelser i nyere systematiske oversikter. [1]
Medikamentell behandling av barn med oppmerksomhetssvikt- og atferdslidelser i Norge
Ifølge en nylig publisert artikkel av Lillemoen og medarbeidere i Tidsskrift for Den norske legeforening, foreskrives metylfenidat, rasemisk amfetamin og atomoksetin til barn med AD/HD i Norge. Fastleger foreskriver flesteparten av reseptene på slike legemidler, men også psykiatere kan foreskrive legemidler. Bruken av slike legemidler har økt og det er regionale forskjeller [2].
Fra det norske reseptregisteret fremgår det at i underkant av 2000 barn fikk en resept på de to atypiske antipsykotiske legemidlene quetiapin og risperidon. Vi vet ikke hvilken diagnose de 2000 barna hadde. I den norske legemiddelhåndboka fremgår det at annengenerasjons antipsykotika kan gis til personer med schizofreni og andre psykotiske lidelser, og at det vanligvis frarådes å bruke antipsykotika over lengre tid til behandling av psykiske vansker uten psykosesymptomer [3].
Hva sier forskningen?
I den systematiske oversikten av Loy og medarbeidere oppsummeres funn fra studier som har undersøkt effekten av annengenerasjons antipsykotika for barn med oppmerksomhetssvikt- og atferdslidelser. Quetiapin og risperidon ble sammenlignet med placebo ( kontrollgruppe som fikk narremedisin ) til barn med atferdsvansker og/eller AD/HD. Studiene viste at:
- Annengenerasjons antipsykotika reduserer muligens aggresjon, når måleverktøyet ”Aberrant” brukes. Denne dokumentasjonen er vurdert til å være av lav kvalitet
- Annengenerasjons antipsykotika reduserer muligens aggresjon i liten eller ingen grad, når måleverktøyet ”Overt” brukes. Denne dokumentasjonen er vurdert til å være av lav kvalitet
- Annengenerasjons antipsykotika fører muligens til en vektøkning. Denne dokumentasjonen er vurdert til å være av lav kvalitet
- Annengenerasjons antipsykotika reduserer muligens atferdsproblemer, når måleverktøyet ”Nisonger” brukes. Denne dokumentasjonen er vurdert til å være av lav kvalitet
- Annengenerasjons antipsykotika reduserer muligens atferdsproblemer i liten eller ingen grad, når måleverktøyet ”Conners” brukes. Denne dokumentasjonen er vurdert til å være av lav kvalitet
Resultattabell
|
Utfall |
Kontrollgruppe med placebo |
Annengenerasjons antipsykotika
|
Kvalitet på dokumentasjonen |
|
Aggresjon (“Aberrant behaviour Checklist Irritability subscale” 4-6 uker) |
-4.4 til 0.1 (gjennomsnitt) |
6.49 poeng lavere (gjennomsnitt fra 8.79 til 4.19 lavere) |
Lav
|
|
Aggresjon (“Overt aggression scale” 6 uker) |
8.1 til 49.4 (gjennomsnitt) |
0.18 standardavvik lavere (fra 0.7 lavere til 0.34 høyere) |
Lav
|
|
Vektøkning (6 til 10 uker) |
2.2 til 4.2 kg |
2.37 kg mer (fra 0.28 til 4.49 mer) |
Lav
|
|
Atferdsproblemer (“Nisonger Child rating form – conduct problem subscale” 6 uker) |
15.2 til 17.6 (gjennomsnitt)
|
8.61 poeng lavere (fra 11.49 til 5.74 lavere) |
Lav
|
|
Atferdsproblemer (“Conners’ parent rating scale – conduct problem subscale” 6-10 uker) |
11.3 til 28 (gjennomsnitt) |
12.67 lavere (fra 37.45 lavere til 12.11 høyere) |
Lav
|
|
*Tallene i parentes viser en spennvidde for tiltakets effekt. Det er 95 % sannsynlig at effekten ligger et sted innenfor denne spennvidden. |
|||
Begrensninger ved dokumentasjonen
Når vi vurderer kvaliteten på dokumentasjonen fra en systematisk oversikt, ser vi blant annet på følgende forhold:
- Hvilken type studier som er tatt med i oversikten
- Hvordan studiene er planlagt og gjennomført
- Hvorvidt resultatene fra de enkelte studiene peker i samme retning
- Om deltakerne, tiltaket som prøves ut og de utfall som måles i studiene er i overensstemmelse med spørsmålet oversikten skal besvare
- Om studiene har tilstrekkelig med data
- Om det er mulighet for at det kan foreligge publikasjonsskjevhet
Vi vurderer kvaliteten på dokumentasjonen for hvert utfall. Dokumentasjonen kan være av høy, middels, lav eller svært lav kvalitet. Jo høyere kvalitet, jo sikrere kan vi være på at effekten av et tiltak er presist anslått.
Mer om den systematiske oversikten
Forskere i Cochrane-samarbeidet gjorde systematiske søk i aktuelle forskningsdatabaser, og fant åtte studier som de inkluderte i oversikten. De åtte studiene var publisert fra år 2000 til år 2008. Studiene var i noen tilfeller utført som multisenter studier på tvers av landegrenser. Studiene var utført i Belgia, Canada, Tyskland, Storbritannia, Israel, Nederland, Polen, Sør-Afrika, Spania og USA. Barna var mellom fem og 18 år. Hovedsakelig var det flest gutter som deltok i studiene og i én studie var barna i institusjonsbehandling. Intervensjonstiden varte i hovedsak fra fire til ti uker. I de fleste studiene fikk barn med aggresjon eller komorbid diagnose delta. Det ble brukt ulike inklusjonskriterier og måleverktøy for utfallene på tvers av de inkluderte studiene.
Studiene ble bedømt til å ha lav til uklar risiko for systematiske skjevheter. Utfallene ble gradert til lav kvalitet hovedsakelig på grunn av dette, men det var også svakheter i forhold til få og små studier samt enkelte ikke-signifikante resultater. Seks av studiene hadde data som kunne brukes i meta-analysene, men i graderingen er det brukt kun to til tre studier per utfall.
Fotnoter: