Systematisk oversikt
Effekt av tverrfaglig, teambasert rehabilitering, inkludert undervisning, ved revmatoid artritt (leddgikt)
Systematisk oversikt
|Oppdatert
Denne systematiske oversikten sammenligner effekt av tverrfaglig, teambasert rehabilitering, inkludert undervisning, spesialisert for leddgiktpasienter, med behandling/opptrening uten deltagelse av et tverrfaglig team, eller med ingen spesiell oppfølging.
Hovedbudskap
Bakgrunn
Revmatoid artritt (leddgikt) er en kronisk autoimmun sykdom som gir en betennelsestilstand i ledd og bindevev. Internasjonal forskning anslår at leddgikt rammer mellom 0,5 % og 1 % av den voksne befolkningen. Selv om det i de senere år har vært gjort store fremskritt når det gjelder farmakologisk behandling av denne pasientgruppen, har en stor andel av pasientene behov for oppfølging og rehabilitering.
For å organisere rehabiliteringstilbudet for leddgiktpasienter best mulig, er det nødvendig å evaluere og sammenligne effekt av en spesialisert, tverrfaglig tilnærming med en ikke-tverrfaglig tilnærming. Denne systematiske oversikten sammenligner effekt av tverrfaglig, teambasert rehabilitering, inkludert undervisning, spesialisert for leddgiktpasienter, med behandling/opptrening uten deltagelse av et tverrfaglig team, eller med ingen spesiell oppfølging.
Hovedfunn
Vi inkluderte elleve studier. Seks studier omhandlet pasientundervisning som eneste intervensjon og fem studier omhandlet annen tverrfaglig teambasert rehabilitering. Hovedfunnene fra disse studiene var:
- Pasientundervisning gitt som eneste intervensjon gir bedring i symptomer, mestringstillit og kunnskap om leddgikt ved ett års oppfølging. For andre utfall viste pasientundervisning liten eller ingen effekt.
- Tverrfaglig, teambasert rehabilitering viste for utfallet HAQ, som måler fysisk funksjon, en bedre skår i favør av kontrollgruppen ved en oppfølgingstid på rundt ett år. Ved to års oppfølging var det fremdeles en tendens til bedre skår i kontrollgruppen, men forskjellen var ikke lengre signifikant. For andre utfall viste tverrfaglig, teambasert rehabilitering liten eller ingen effekt.
Dokumentasjonen om effekt av tverrfaglig, teambasert rehabilitering er mangelfull, og konklusjonene er basert på funn fra små studier med uklar eller høy risiko for systematiske skjevheter. Det er viktig å understreke at manglende dokumentasjon på effekt av tiltaket ikke er det samme som dokumentasjon på manglende effekt.
Sammendrag
Bakgrunn
Revmatoid artritt (leddgikt) er en kronisk autoimmun sykdom som gir en betennelsestilstand i ledd og bindevev. Internasjonal forskning anslår at leddgikt rammer mellom 0,5 % og 1 % av den voksne befolkningen. Selv om det i de senere år har vært gjort store fremskritt når det gjelder farmakologisk behandling av denne pasientgruppen, har en stor andel av pasientene behov for oppfølging og rehabilitering.
For å organisere rehabiliteringstilbudet for leddgiktpasienter best mulig, er det nødvendig å evaluere og sammenligne effekt av en spesialisert, tverrfaglig tilnærming med en ikke-tverrfaglig tilnærming. Denne systematiske oversikten sammenligner effekt av tverrfaglig, teambasert rehabilitering, inkludert undervisning, spesialisert for leddgiktpasienter, med behandling/opptrening uten deltagelse av et tverrfaglig team, eller med ingen spesiell oppfølging.
Metode
Vi utførte et litteratursøk som sist ble oppdatert i august 2011, i følgende databaser: Cochrane Library, CRD, Medline, EMBASE, Ovid Nursing Database, British Nursing Index, PEDro og OT seeker.
Inklusjonskriteriene var som følger:
- Studiedesign: Systematiske oversikter, randomiserte kontrollerte studier og kontrollerte studier
- Populasjon: Voksne pasienter med leddgikt (i henhold til ACR 1987 kriteriene, eventuelt 1958 ARA kriteriene).
- Tiltak: Tverrfaglig, teambasert rehabilitering spesialisert for leddgiktpasienter
- Sammenligning : Behandling/opptrening hvor et tverrfaglig team ikke deltar, eller med ingen spesiell oppfølging.
- Utfall : Pasientrapporterte og kliniske utfallsmål
- Språk : Ingen språkbegrensninger i søket, men kun publikasjoner på engelsk og skandinavisk ble vurdert for inklusjon.
- Tidsavgrensing : 1987 og frem til august 2011
Resultat
Litteratursøket resulterte i treff på totalt 1441 unike referanser. Elleve studier (beskrevet i 13 publikasjoner) oppfylte inklusjonskriteriene.
Effekt av pasientundervisning som eneste intervensjon
Seks randomiserte kontrollerte studier som omhandlet pasientundervisning ble inkludert. Det ble satt som kriterium at pasientundervisningen skulle gis av et tverrfaglig sammensatt team. Studiene ble publisert i tidsrommet 1997 til 2011. Oppfølgingstiden i studiene var mellom 22 uker og ett år. Fem av studiene hadde mellom 34 og 100 inkluderte pasienter, mens én studie hadde inkludert 208 pasienter. Ved vurdering av risiko for systematiske skjevheter for de enkelte studiene fant vi at tre studier hadde høy risiko og tre studier hadde uklar risiko for systematiske skjevheter. De inkluderte studiene brukte mange ulike metoder for å måle utfall. Vi valgte derfor å dele de ulike utfallene i forskjellige kategorier. De ulike kategoriene er som følger: Fysisk funksjon/helsetilstand, symptomer, sykdomsaktivitet, mestringstillit, depresjon og angst, samt kunnskap om leddgikt. I studiene der pasientundervisning ble gitt som eneste intervensjon var det, ved en oppfølgingstid på rundt ett år, en signifikant bedring i symptomer, mestringstillit og kunnskap om leddgikt i favør av intervensjonsgruppen. For andre utfall viste pasientundervisning liten eller ingen effekt.
Effekt av t verrfaglig, teambasert rehabilitering
Vi inkluderte fem studier hvor intervensjonen var tverrfaglig, teambasert rehabilitering spesialisert for leddgiktpasienter og hvor pasientundervisning kunne inngå som en del av intervensjonen. Fire studier hadde et randomisert kontrollert studiedesign og én studie var en prospektiv kohortstudie. Sistnevnte studie skilte seg noe ut fra de andre ved at tverrfaglig rehabilitering ble gitt på individuelt grunnlag. Studiene ble publisert i tidsrommet 1988 til 2011. Oppfølgingstiden i studiene varte fra ett til to år. To studier (inkludert kohortstudien) hadde over 200 inkluderte pasienter, mens de andre studiene hadde mellom 59 og 115 inkluderte pasienter. Ved vurdering av risiko for systematiske skjevheter for de enkelte studiene fant vi at tre studier hadde uklar risiko og to studier (inkludert kohortstudien) hadde høy risiko for systematiske skjevheter. På samme måte som under avsnittet om pasientundervisning, delte vi de ulike utfallene inn i forskjellige kategorier. De ulike kategoriene er som følger: Fysisk funksjon/helsetilstand, symptomer, sykdomsaktivitet og livskvalitet. Resultatene fra studiene som evaluerte effekt av tverrfaglig, teambasert rehabilitering viste for utfallet HAQ, som måler fysisk funksjon, en signifikant bedre skår i favør av kontrollgruppen ved en oppfølgingstid på rundt ett år. Ved to års oppfølging var det fremdeles en tendens til bedre skår i kontrollgruppen, men forskjellen var ikke lengre signifikant. For andre utfall viste tverrfaglig, teambasert rehabilitering liten eller ingen effekt.
Diskusjon
Tverrfaglig rehabilitering er en kompleks intervensjon. I kvalitetsvurderingen av de enkelte studiene var det vanskelig å bedømme om intervensjonsgruppen og kontrollgruppen ble behandlet likt, bortsett fra tiltaket som skulle evalueres. Tiltakene var i flere studier utilstrekkelig beskrevet, både når det gjaldt innhold og frekvens. I tillegg gjorde også kompleksiteten i intervensjonen det vanskelig å fastslå hvilke deler av tiltakspakken som var virksomme.
Det er flere faktorer som svekker styrken på konklusjonene i denne rapporten. Først og fremst baserer resultatene seg på få og små studier med enten høy eller uklar risiko for systematiske skjevheter. Tverrfaglige rehabiliteringsintervensjoner er per definisjon sammensatte og komplekse, noe som gjør at det i kliniske studier kan være vanskelig å vise forskjell i effekt mellom intervensjoner. Dette kan resultere i en underestimering av effekt eller uklare konklusjoner om hvordan ulike elementer av sammensatte rehabiliteringsprogrammer virker.
Konklusjon
Der pasientundervisning ble gitt som eneste intervensjon var det, ved en oppfølgingstid på rundt ett år, en signifikant bedring i symptomer, mestringstillit og kunnskap om leddgikt i favør av intervensjonsgruppen. For andre utfall viste pasientundervisning liten eller ingen effekt. Resultatene fra studiene som evaluerte effekt av tverrfaglig, teambasert rehabilitering viste for utfallet HAQ, som måler fysisk funksjon, en signifikant bedre skår i favør av kontrollgruppen ved en oppfølgingstid på rundt ett år. Ved to års oppfølging var det fremdeles en tendens til bedre skår i kontrollgruppen, men forskjellen var ikke lengre signifikant. For andre utfall viste tverrfaglig, teambasert rehabilitering liten eller ingen effekt.
Dokumentasjonen på effekt av tverrfaglig, teambasert rehabilitering er mangelfull, og konklusjonene er basert på funn fra små studier med uklar eller høy risiko for systematiske skjevheter. Det er viktig å understreke at manglende dokumentasjon på effekt av tiltaket ikke er det samme som dokumentasjon på manglende effekt. For å kartlegge effekt av tverrfaglig, teambasert rehabilitering spesialisert for leddgiktpasienter er det derfor behov for mer forskning på dette feltet.
Behov for videre forskning
Ideelt sett er den randomiserte kontrollerte studien det beste studiedesignet for å studere effekt av ulike tiltak, inkludert rehabiliteringstiltak. Da det blant annet av organisatoriske årsaker kan være vanskelig å gjennomføre den type studier, er et alternativ for fremtidige studier av rehabiliteringsintervensjoner et såkalt "stepped wedge randomised trial design", der intervensjonen man vil undersøke effekten av, introduseres sekvensielt (i cluster) over tidsperioder.