Utvikling av metode for å måle pasienterfaringer med døgnopphold innen spesialisert tverrfaglig rusbehandling
PasOpp rapport
|Oppdatert
|Rapporten beskriver utviklingen av et spørreskjema for å måle pasienters erfaringer med døgnopphold ved institusjoner innen tverrfaglig spesialisert rusbehandling (rusinstitusjoner).
Hovedbudskap
Nasjonalt kunnskapssenter for helsetjenesten (Kunnskapssenteret) har utviklet et spørreskjema for å måle pasienters erfaringer med døgnopphold ved institusjoner innen tverrfaglig spesialisert rusbehandling (rusinstitusjoner) og vurdert ulike innsamlingsmetoder. Utviklingsarbeidet var bestilt av tidligere Helse Sør RHF. Spørreskjemaet skulle passe for pasienter med ulike typer rusproblemer og kunne brukes til å evaluere tilbudet ved ulike typer døgninstitusjoner innen tverrfaglig spesialisert rusbehandling.
I forkant av utviklingsprosjektet gjennomførte Kunnskapssenteret en systematisk kartlegging av nasjonal og internasjonal litteratur for å undersøke om det fantes relevante spørreskjemaer som kunne benyttes på norske forhold, noe det ble konkludert med at ikke fantes. Utviklingsarbeidet besto av en litteraturgjennomgang for å finne relevante studier, og dette samt kvalitative intervjuer av pasienter bidro til å identifisere temaer som er viktige for pasienter innen rusbehandling. Det ble i tillegg etablert en referansegruppe som ga viktige innspill under utviklingsarbeidet. Fra referansegruppa og fra ulike institusjoner vi samarbeidet med fikk vi tilgang på ulike skjema som er brukt lokalt i Norge. Spørsmål fra relevante skjema ble samlet i en spørreskjemabank.
På bakgrunn av litteraturgjennomgangen, kvalitative intervjuer, spørreskjemabanken og referansegruppemøter konstruerte vi et utkast til spørreskjema som ble testet på en gruppe pasienter. På bakgrunn av testingen ble skjemaet noe justert før en pilotundersøkelse ble gjennomført.
Hensikten med pilotundersøkelsen var å teste spørreskjemaet og to ulike innsamlingsmetoder. Vi gjennomførte pilotundersøkelsen ved 14 ulike institusjoner for å få variasjon i type institusjon og for å få et tilstrekkelig antall deltakere til å teste skjemaet og de to ulike innsamlingsmetodene.
- Ved den ene innsamlingsmetoden (fase 1) fikk pasientene utlevert skjemaet en av de siste dagene før utskrivning.
- Ved den andre innsamlingsmetoden (fase 2) fikk alle pasientene som var innlagt på en avtalt dag utlevert skjemaet.
Spørreskjemaet inneholdt en rekke spørsmål om mottakelse og ventetid, behandlerne/personalet, behandlingen, miljøet og aktivitetstilbudet og om forberedelse til tiden etter utskrivning. I tillegg var det med spørsmål om oppfølging etter tidligere innleggelser og bakgrunnsopplysninger om pasienten. Ved begge innsamlingsmetodene ble skjemaene levert ut og samlet inn av de ansatte ved institusjonene.
Etter at datainnsamlingen var fullført, ble resultatene analysert, måleinstrumentet testet og resultater fra de to ulike innsamlingsmetodene sammenlignet. Det var en høy svarprosent (85,6 %) samlet for begge fasene i pilotundersøkelsen. Fordeler og ulemper ved de to ulike innsamlingsmetodene samt råd for fremtidige undersøkelser gjennomgås i rapporten.
Spørreskjemaet som anbefales til senere undersøkelser er vedlagt og er nesten identisk med det som ble brukt i pilotundersøkelsen.
Sammendrag
Savner hjelp mot psykiske og fysiske plager
Undersøkelsen viser at pasientene ikke var tilfredse med tilgangen på psykolog ved institusjonen. I begge helseregionene svarte over 50 prosent at de ikke i det hele tatt eller i liten grad var tilfreds med tilgangen på psykolog.
Et av de spørsmålene som kom dårligst ut, gjaldt hjelp med psykiske plager. Her svarte rundt 30 prosent i begge helseregionene at de ikke i det hele tatt eller i liten grad hadde fått hjelp.
Også i kvalitative intervjuer uttrykte pasientene sterkt ønske om å få kartlagt psykisk diagnose og bli behandlet for psykiske plager. Noen sa at de heller ønsket å bli lagt inn på en institusjon innen psykisk helsevern fordi de regnet med å få bedre hjelp der enn ved en rusinstitusjon. (De kvalitative intervjuene er gjennomgått i en egen utviklingsrapport, se lenke øverst i høyre marg.)
I Helse Midt-Norge mente hele 40 prosent av pasientene at de fikk dårlig hjelp med sine fysiske plager. Tilsvarende tall for Helse Sør-Øst var 25 prosent.
Møtt med høflighet og respekt
De aller fleste pasientene (over 80 prosent) opplevde at ble møtt med høflighet og respekt, og de følte seg trygge ved institusjonen.
Det å bli respektert og tatt på alvor var noe av det pasientene uttrykte som viktigst i de kvalitative intervjuene: ”De må se hele mennesket og ikke bare være interessert i alkoholen, men også de fysiske problemene som kom før alkoholen”, uttrykte en av dem.
Svakt ettervern
Blant de tidligere innlagte var mange misfornøyd med oppfølgingen etter utskrivning. I begge regionene svarte over 65 prosent at de ikke i det hele tatt eller i liten grad var tilfreds med oppfølgingen/ettervernet etter siste innleggelse.
I de kvalitative intervjuene kom det også frem at det som skjer etter utskrivning er av stor betydning. ”Det som er viktig, er ikke selve behandlingen, men det som skjer etterpå, hvordan man blir mottatt i systemet. Det er så mange som er ute etter å tråkke på deg”, uttalte en av informantene.
Fra intervjuene kom det frem at flere ønsket hjelp fra institusjonen til å få en myk overgang til et liv utenfor institusjonen. De ønsket hjelp til å skaffe seg et sted å bo, til sysselsetting, til økonomisk sikkerhet og hjelp til videre behandling. Det kom opp mange eksempler på at de møtte en tøff hverdag når de kom ut fra institusjonen.
Omfattende arbeid
Det er et omfattende arbeid å utvikle et spørreskjema. Litteraturgjennomgang, kvalitative intervjuer, møter i referansegruppe, testing av spørreskjemaet ved intervju og en omfattende pilotundersøkelse hører med til prosessen.
- Vi håper spørreskjemaet vi nå har utviklet, vil bli brukt til lokalt kvalitetsarbeid, sier Dahle.