Omtale av Cochrane-oversikt
Usikkert om tiltak for å forebygge belastningsskader hos løpere er effektive
Forskningsomtale
|Oppdatert
Mange ulike tiltak for å redusere belastningsskader hos løpere er studert, men få og små studier gjør at forskningsdokumentasjonen er av begrenset kvalitet.
Hovedbudskap
Mange ulike tiltak for å redusere belastningsskader hos løpere er studert, men få og små studier gjør at forskningsdokumentasjonen er av begrenset kvalitet. Det viser en nylig utgitt systematisk oversikt fra Cochrane Collaboration.
Hva er belastningsskader?
Fysisk aktivitet i form av løping har mange helsefremmende effekter, som å forebygge hjerte- og karsykdommer, diabetes, kreft, fedme og andre kroniske helseproblemer, men løping kan også føre til belastningsskader. Tretthetsbrudd (stressfrakturer) kan forekomme, men løpere er mest utsatt for bløtdelsskader i muskler, ledd, sener og bånd. Det kan dreie seg om løperkne, beinhinnebetennelse i leggen, skade i området mellom kneskål og lårben, noe som gir smerter på forsiden og under kneet, senebetennelser og smerte under hælen. I en del yrkesgrupper, som for eksempel hos militært personell, oppstår også slike belastningsskader relativt hyppig.
Hvorfor oppstår belastningsskader ved løping?
Løpere er særlig disponert for belastningsskader fordi løping innbefatter gjentatte repetisjoner som gir en monoton belastning på muskler og sener. Dette kan over tid gi en irritasjon i vevet, som videre kan gi opphav til en inflammasjon. Når en struktur som for eksempel en sene blir overbelastet, er kroppens naturlige forsvarsmekanisme å sette i gang en inflammasjonsprosess. I den første tiden kan området bli hovent, varmt og smertefullt. I denne reparasjonsfasen er det viktig at kroppens signaler tas på alvor og at vevet får tid til å reparere seg selv, hvis ikke kan belastningsskader oppstå. Belastningsskader oppstår oftest gradvis over tid, og fører gjerne til at man må redusere eller avbryte treningen/arbeidet. I tillegg har mange behov for medisinsk bistand. Det er derfor viktig å kunne forebygge slike skader.
Forebygging av belastningsskader i Norge
Ulike behandlingsstrategier benyttes for å lindre og lege belastningsskader. Hvilken behandling som benyttes kommer naturligvis an på type belastningsskade og skadeomfanget. Det kan være tiltak som avlastning (for eksempel taping eller ulike ortopediske hjelpemidler), smertestillende og/eller betennelsesdempende medikamenter, fysioterapi (som massasje, elektroterapi eller øvelser), tøyning, ulike treningsopplegg (som alternativ trening, trening som styrker og/eller øker blodsirkulasjonen til skadeområdet og gradvis treningsopptrapping). I noen tilfeller kan kirurgi være nødvendig, men det er ofte mer aktuelt ved akutte skader. Forebyggende tiltak kan være bruk av riktig utstyr (som ortopediske hjelpemidler og riktig fottøy), tøyning, ulike treningsopplegg (for eksempel økt balanse, styrke og/eller fleksibilitet, reduksjon av treningsvarigheten og/eller hyppigheten). Det kan ofte være stor overlapp mellom behandlings- og forebyggingstiltak. Ofte kombineres flere tiltak for å redusere skaderisikoen.
Hva sier forskningen?
Den systematiske oversikten oppsummerer funn fra studier som har undersøkt effekten av belastningsforebyggende tiltak hos voksne løpere (amatører og profesjonelle) sammenlignet med kontrolltiltak. Studiene viste at:
- Tøyning generelt, tøyning av ben eller bruk av støtdempende innleggsåler gir trolig liten eller ingen forskjell i antall belastningsskader i ben. Vi har vurdert dokumentasjonen bak denne konklusjonen til å ha middels kvalitet
- Treningsprogram for ben gir muligens liten eller ingen forskjell i antall belastningsskader i ben. Vi har vurdert dokumentasjonen bak denne konklusjonen til å ha lav kvalitet
- Tøyning av legger gir muligens liten eller ingen forskjell i antall belastningsskader i ben og tretthetsbrudd. Vi har vurdert dokumentasjonen bak denne konklusjonen til å ha lav kvalitet
- Reduksjon i treningsvarighet eller treningshyppighet gir muligens færre belastningsskader i ben. Vi har vurdert dokumentasjonen bak denne konklusjonen til å ha lav kvalitet
- Reduksjon i løpeavstand gir muligens liten eller ingen forskjell i antall belastningsskader i ben. Vi har vurdert dokumentasjonen bak denne konklusjonen til å ha lav kvalitet
- Det er uklart om tøyning av bakside lår, tøyning av legger, gradert løpeprogram, bruk av dobbeltlagssokker eller bruk av polstrede polyestersokker påvirker antallet belastningsskader i ben. Vi har vurdert dokumentasjonen bak denne konklusjonen til å ha svært lav kvalitet
Resultattabell
|
Øvelser |
|||
|
Utfall |
(Kontroll) ▼ |
(Tøyning generelt) |
Kvalitet på dokumentasjonen |
|
Belastningsskader i ben |
43 per 1000 |
7 færre per 1000 *(fra 15 færre til 5 flere) |
Middels |
|
Utfall |
(Ingen tøyning) |
(Tøyning av ben) |
Kvalitet på dokumentasjonen |
|
Belastningsskader i ben |
56 per 1000 |
4 færre per 1000 *(fra 22 færre til 22 flere) |
Middels |
|
Utfall |
(Ingen tøyning av bakside lår/hamstrings) |
(Tøyning av bakside lår/hamstrings) |
Kvalitet på dokumentasjonen |
|
Belastningsskader i ben |
101 per 1000 |
44 færre per 1000 *(fra 76 færre til 29 flere) |
Svært lav |
|
Utfall |
(Ingen tøyning av legger) |
(Tøyning av legger) |
Kvalitet på dokumentasjonen |
|
Belastningsskader i ben og stressfrakturer |
311 per 1000 |
165 færre per 1000 *(fra 12 færre til 240 færre) |
Lav |
|
Belastningsskader i ben |
11 per 1000 |
1 færre per 1000 *(fra 8 færre til 20 flere) |
Svært lav |
|
Treningsopplegg |
|||
|
Utfall |
(Trenings-program for overkropp) |
(Trenings-program for ben) |
Kvalitet på dokumentasjonen |
|
Belastningsskader i ben |
64 per 1000 |
13 flere per 1000 *(fra 15 færre til 56 flere) |
Lav |
|
Utfall |
(Standard trenings-program) |
(Gradert løpetrenings-program) |
Kvalitet på dokumentasjonen |
|
Belastningsskader i ben |
203 per 1000 |
4 flere per 1000 *(fra 57 færre til 92 flere) |
Svært lav |
|
Utfall |
(Trenings-varighet på 45 min/dag) |
(Redusert trenings-varighet (15-30 min/dag)) |
Kvalitet på dokumentasjonen |
|
Belastningsskader i ben |
542 per 1000 |
320 færre per 1000 *(fra 114 færre til 428 færre) |
Svært lav |
|
Utfall |
(Trenings-hyppighet på 5 dager/uke) |
(Redusert trenings-hyppighet (1-3 dager/uke)) |
Kvalitet på dokumentasjonen |
|
Belastningsskader i ben |
389 per 1000 |
315 færre per 1000 *(fra 132 færre til 366 færre) |
Lav |
|
Utfall |
(Løping) |
(Redusert løpedistanse/ gange med vekter) |
Kvalitet på dokumentasjonen |
|
Belastningsskader i ben |
200 per 1000 |
40 færre per 1000 *(fra 98 færre til 50 flere) |
Lav |
|
Ortopediske hjelpemidler, fottøy og sokker |
|||
|
Utfall |
(Ikke-støtdempende såler) |
(Støtdempende såler) |
Kvalitet på dokumentasjonen |
|
Belastningsskader i ben |
55 per 1000 |
1 mer per 1000 *(fra 11 færre til 16 flere) |
Lav |
|
Utfall |
(Vanlige militærsokker) |
(Dobbeltlags-sokker) |
Kvalitet på dokumentasjonen |
|
Belastningsskader i ben |
308 per 1000 |
28 færre per 1000 *(fra 145 færre til 172 flere) |
Svært lav |
|
Utfall |
(Vanlige militærsokker) |
(Polstrede polyester-sokker) |
Kvalitet på dokumentasjonen |
|
Belastningsskader i ben |
277 per 1000 |
127 færre per 1000 (fra 202 færre til 22 flere) |
Svært lav |
|
* Tallene i parentes viser en spennvidde for tiltakets effekt. Det er 95 % sannsynlig at effekten ligger et sted innenfor denne spennvidden ▼ Sammenlikningsgruppen (kontroll) var enten overkropps- og armtøyning (1 studie), ingen tøyning (2 studier), ingen tiltak (1 studie) eller trening med mindre hyppighet eller varighet av tøyning (2 studier) |
|||
Begrensninger ved dokumentasjonen
Når vi vurderer kvaliteten på dokumentasjonen fra en systematisk oversikt, ser vi blant annet på følgende forhold:
- Hvilken type studier som er tatt med i oversikten
- Hvordan studiene er planlagt og gjennomført
- Hvorvidt resultatene fra de enkelte studiene peker i samme retning
- Om deltakerne, tiltaket som prøves ut og de utfall som måles i studiene er i overensstemmelse med spørsmålet oversikten skal besvare
- Om studiene har tilstrekkelig med data
- Om det er mulighet for at det kan foreligge publikasjonsskjevhet
Vi vurderer kvaliteten på dokumentasjonen for hvert utfall. Dokumentasjonen kan være av høy, middels, lav eller svært lav kvalitet. Jo høyere kvalitet, jo sikrere kan vi være på at effekten av et tiltak er presist anslått. Forskere i Kunnskapssenteret har vurdert dokumentasjonen fra denne systematiske oversikten til å være av middels, lav og svært lav kvalitet, avhengig av tiltaket som ble evaluert.
Mer om den systematiske oversikten
Forskere i Cochrane-samarbeidet gjorde systematiske søk i aktuelle forskningsdatabaser, og fant 25 studier som de inkluderte i oversikten. Mesteparten av studiene var utført i en militærsetting (21 studier). Andre inkluderte settinger var fengsel, fotballbane (dommere) og sivil (løpere). Kun 12 % av deltakerne var kvinner. Utfallsmål: belastningsskader i ben generelt, lokaliserte belastningsskader i ben (kneskader, ankelskader, benhinnebetennelse, senebetennelse (i hæl), strekk (lår)). Da oversikten rapporterer resultater fra mange ulike tiltak med en mengde ulike utfall, har vi valgt å formidle de oppsummerte resultatene med utfallet ”belastningsskader i ben”. Oversiktens hensikt er å evaluere tiltak for å begrense belastningsskader, men har også inkludert utfall som er forbundet med akutte skader i ben (for eksempel overtråkk, strekk). Videre, kommer det frem at et fåtall av tiltakene gir statistisk signifikante gruppeforskjeller mellom tiltaksgruppene og kontrollgruppene. Oversikten konkluderer med at det trengs mer forskning for å konkludere sikkert. Forfatterne har vurdert enkelttiltak og det kan være en av grunnene til at man ikke finner klare effekter, da forebyggingsstrategier ofte kombinerer flere tiltak for å oppnå redusert risiko for belastningsskader.
- Les hele oversikten i Cochrane Library: http://onlinelibrary.wiley.com/doi/10.1002/14651858.CD001256.pub2/pdf