Systematisk oversikt
Triagesystemer for akuttmedisinske tjenester prehospitalt og ved innleggelse i sykehus
Systematisk oversikt
|Oppdatert
Kunnskapssenteret fikk i oppdrag å oppsummere tilgjengelig forskning om effekter av triagesystemer i den akuttmedisinske kjeden, med spesiell oppmerksomhet rettet mot prehospitale tjenester.
Last ned
Hovedbudskap
Bakgrunn
Betegnelsen ”triage” benyttes ofte om systemer for systematisk hastegradsvurdering for å avgjøre i hvilken rekkefølge pasienter skal prioriteres og hvor raskt de vil trenge medisinsk behandling. Systemer for triage av akutt syke eller skadde, inkludert triage av henvendelser om behov for akutt helsehjelp, er i bruk i Norge. Systemene som brukes varierer mellom de ulike leddene i den akuttmedisinske kjeden og mellom ulike helseforetak.
Oppdrag
Kunnskapssenteret fikk i oppdrag å oppsummere tilgjengelig forskning om effekter av triagesystemer i den akuttmedisinske kjeden, med spesiell oppmerksomhet rettet mot prehospitale tjenester.
Vi har søkt etter systematiske oversikter, kontrollerte studier og avbrutte tidsserier som undersøker:
- Effekter av triagesystemer brukt prehospitalt i den akuttmedisinske kjeden. Dette med tanke på om triagesystemer er effektive samt om noen systemer er mer effektive enn andre med henblikk på helseutfall, pasientsikkerhet, pasienttilfredshet, tilfredshet med bruk av triagesystemet, ressursbruk, i hvilken grad triage blir gjennomført (måloppnåelse), og for kvalitet på informasjonsflyt mellom behandlingsleddene i den akuttmedisinske kjeden.
- Effekter av å bruke det samme systemet for triage- eller hastegradsvurdering i flere ledd i den akuttmedisinske kjeden.
Hovedfunn
Vi har ikke funnet dokumentasjon fra systematiske oversikter, kontrollerte studier eller avbrutte tidsserier som vurderer effekt av prehospital triage. Det mangler også dokumentasjon om effekt av å bruke det samme systemet for triage i flere ledd i den akuttmedisinske kjeden.
Sammendrag
Bakgrunn
Triagesystemer er under innføring i det norske helsevesen, både i sykehus og prehospitalt. Systemene som implementeres varierer mellom de ulike leddene i akuttkjeden og mellom ulike helseforetak. Litteratur som sammenlikner effekt av ulike systemer for triage- eller hastegradsvurdering vil kunne gi konsekvenser for valg av system.
En rapport fra Statens beredning för medicinsk utvärdering (SBU) fra 2010, har vurdert triagesystemer i bruk for å vurdere hastegrad av akutt syke voksne, somatiske pasienter i sykehusets akuttmottak. SBU konkluderte med at sikkerheten ved en triageskala kan vurderes etter i hvilken grad den skiller mellom pasienter med ulikt behov for øyeblikkelig hjelp. Pasienter som ble vurdert med triage til å ha lavt behov for øyeblikkelig hjelp, så ut til å ha mindre sannsynlighet for å dø kort tid etter vurdering enn pasienter som ble vurdert å ha høyere behov for øyeblikkelig hjelp med samme triagesystem. Forfatterne påpekte at det er et begrenset vitenskapelig dokumentasjonsgrunnlag når det gjelder triage i akuttmottaket. Triagesystemer brukt prehospitalt eller i flere ledd i den akuttmedisinske kjeden, ble ikke vurdert i SBU rapporten.
Fagråd for akuttmottak og prehospitale tjenester Helse Sør-Øst RHF, ønsker en systematisk oversikt som ser på effekter av triagesystemer i den akuttmedisinske kjeden, med spesielt fokus på prehospital triage.
Denne systematiske oversikten har som mål å identifisere og evaluere dokumentasjon om effekt av triagesystemer brukt prehospitalt. Målet er også å evaluere forskningsdokumentasjon som ser på effekter av å bruke det samme systemet for triage- eller hastegradsvurdering i to eller flere ledd av den akuttmedisinske behandlingskjeden.
Metode
Vi søkte i juni 2011 i følgende databaser:
- MEDLINE
- Cinahl
- EMBASE
- PsycINFO
- Cochrane Database of Systematic Reviews
- Cochrane Central Register of Controlled Trials (CENTRAL)
- British nursing index (BNI)
- DARE via CRD
- HTA via CRD
Vi hadde ingen språkrestriksjoner i søket. Vi kontaktet også eksperter i Norge.
To personer gjennomgikk titler og sammendrag og valgte ut artikler uavhengig av hverandre. Vi vurderte deretter relevans av utvalgte artikler basert på følgende inklusjonskriterier:
- Populasjon : Alle pasienter og henvendelser som melder behov om akutt helsehjelp.
- Tiltak : Prehospitalt bruk av ett triagesystem. Bruk av samme triagesystem i flere enn ett ledd av akuttberedskapen.
- Sammenligning: Bruk av annet eller ingen triagesystem prehospitalt. Bruk av ulike eller ingen triagesystem i den akuttmedisinske kjeden.
- Utfall : Helseutfall som dødelighet og sykelighet, pasientsikkerhet, pasienttilfredshet, jobbtilfredshet (helsearbeidere), måloppnåelse (dvs. i hvilken grad triage blir brukt/implementert), ressursbruk, kvalitet på informasjonsflyt mellom leddene i den akuttmedisinske kjeden, psykometriske egenskaper.
- For studiedesign var inklusjonskriteriene systematiske oversikter av høy kvalitet og enkeltstudier med følgende design: randomiserte kontrollerte studier, ikke-randomiserte kontrollerte studier, kontrollerte før-og- etter studier og avbrutte tidsserier.
Ved uenighet om relevans av innhentede artikler, trakk vi inn en tredje medarbeider for avklaring.
Resultat
Litteratursøket resulterte i 9216 unike referanser, hvorav 120 publikasjoner ble innhentet for nærmere gjennomgang i fulltekst. Kun én systematisk oversikt ble inkludert for nærmere kvalitetsvurdering, men vi fant at den var av for lav metodisk kvalitet til å kunne inkluderes i rapporten. Det var altså ingen av de identifiserte publikasjonene som tilfredsstilte våre inklusjonskriterier verken for spørsmålet om effekter av prehospitale triagesystemer, eller for spørsmålet om effekter av å bruke det samme triagesystemet i flere ledd i den akuttmedisinske kjeden.
Diskusjon
Vi mangler dokumentasjon fra kontrollerte studier for å kunne vurdere effekter av prehospital triage og effekter av å bruke det samme systemet for triage i flere ledd i den akuttmedisinske kjeden. Vi søkte bredt i mange databaser og med inkluderende søkeord, og mange artikler ble lest i fulltekst. Likevel fant vi ikke aktuell dokumentasjon verken for studier som omhandlet triagesystemer innen somatisk akuttmedisin, for hastegradsvurdering av pediatriske pasienter, psykiatriske pasienter, traume-triage, katastrofetriage eller for telefontriage.
Konklusjon
Vi har ikke identifisert kontrollerte studier som vurderer effekten av prehospital triage eller effekt av å bruke like systemer for hastegradsvurdering i flere ledd i den akuttmedisinske kjeden. Vi kan derfor ikke trekke konklusjoner om bruk av triage er effektivt, og vi kan ikke si noe om hvor stor en eventuell effekt er.
Det er behov for kontrollerte studier som vurderer effekten av prehospital triage og effekter av å bruke det samme systemet for triage i flere ledd i den akuttmedisinske kjeden.