Statiner reduserer trolig dødelighet hos personer som tidligere ikke har hatt hjerte- og karsykdommer

Hovedbudskap

Risikofaktorer for å utvikle hjerte- og karsykdommer 

Røyking og høyt kolesterol er de to viktigste risikofaktorene for å utvikle hjerte- og karsykdommer. Andre risikofaktorer er usunt kosthold, manglende fysisk aktivitet, diabetes og bukfedme.

Det er to hovedformer for kolesterol, low density lipoprotein (LDL) og high density lipoprotein (HDL). Forhøyede nivåer av LDL, noen ganger kalt ”det dårlige kolesterolet”, er knyttet til fettavleiringer i blodårene og åreforkalkning. HDL, ”det gode kolesterolet”, forhindrer fettavleiringer i blodårene. Høye nivåer av HDL kan forebygge hjerte- og karsykdommer.

Lipidsenkende legemidler som statiner senker nivået av produksjonen av LDL-kolesterolet, mens HDL-kolesterolet øker. Dette gir en mindre risiko for hjerte- og karsykdommer.

Økning i bruk av statiner

Statiner har hovedsakelig vært brukt av personer med arvelig betinget forhøyet kolesterolnivå, personer med tidligere hjerte- og karsykdom (sekundærprofylakse) og de med økt risiko for å utvikle sykdom. Nasjonale retningslinjer for individuell primærforebygging av hjerte- og karsykdommer anbefaler medikamentell behandling for grupper som har hatt hjerte- og karsykdom, eller personer som befinner seg i risikogruppen for å utvikle sykdommen.

Når det gjelder forbruket i Norge viser reseptregisteret at 448 000 individer (9 % av befolkningen) hentet ut minst en resept på et statin i 2009, en økning på rundt 25 000 personer fra 2008.

Hva er hjerte- og karsykdommer?

Med hjerte- og karsykdommer mener vi blant annet hjerteinfarkt, hjertekrampe og hjerneslag. Hjerte- og karsykdommer utgjør en vesentlig andel av sykelighet og dødelighet i befolkningen, og forebygging av hjerte- og karsykdommer er et prioritert område i norsk helsepolitikk. Hovedsiktemålet med forebyggende tiltak er å redusere total risiko for alle hjerte- og karsykdommer.

Hva sier forskningen?

Dokumentasjon fra forskning kan være av varierende kvalitet. Vi skiller mellom dokumentasjon av høy, middels, lav eller svært lav kvalitet. Jo høyere kvalitet, jo mer kan vi stole på dokumentasjonen. Vi bruker ordet ”trolig” for å markere middels kvalitet, og ordet ”muligens” for å markere lav kvalitet.

En oversikt som sammenfatter funn fra 14 studier viser at statiner for å forebygge hjerte- og karsykdommer:

• trolig gir noe færre dødsfall
• trolig reduserer risikoen for antall hjertelidelser
• muligens reduserer antall tilfeller av hjerneslag
• gir færre tilfeller av revaskularisering (tette blodårer)
• trolig utgjør liten eller ingen forskjell på antall personer som opplever bivirkninger

Resultattabell

*Tallene i parentes viser en spennvidde for tiltakets effekt. Det er 95 % sannsynlig at effekten ligger et sted innenfor denne spennvidden.

Hva er denne informasjonen basert på?

Forskere i Cochrane-samarbeidet har laget en ny oversikt over studier som har undersøkt hvordan statiner virker forebyggende på hjerte- og karsykdommer. Forskerne gjorde systematiske søk i flere forskningsdatabaser, og fant 14 studier som de inkluderte i oversikten. Studiene hadde til sammen 34.272 deltakere.

Alle studiene sammenlignet statiner med placebo. Fem av studiene sammenlignet også statiner med rådgivning eller informasjon rettet mot diett, røykevaner eller fysisk aktivitet. Varigheten av behandling og oppfølging var fra et år til over fem år. Elleve av de 14 inkluderte studiene hadde deltakere med risikofaktorer som høyt blodtrykk eller forhøyet kolesterol. Gjennomsnittsalderen på studiedeltakerne var 57 år (fra 28 til 80 år).

I konklusjonen i oversikten påpeker forfatterne at dokumentasjonen som ligger til grunn har sine begrensninger, spesielt når det gjelder å kartlegge bivirkninger ved bruk av statiner, og at foreskriving av statiner som primærforebyggende tiltak for hjerte- og karsykdommer bør utføres med varsomhet.

• Les hele artikkelen i Cochrane Library: http://onlinelibrary.wiley.com/o/cochrane/clsysrev/articles/CD004816/frame.html.

Sammendrag