Hopp til innhold
Lukk

Få varsel ved oppdateringer av «Punktering av fosterhinnen har trolig ingen effekt på fødselstiden»

Hvor ofte ønsker du å motta varsler fra fhi.no? (Gjelder alle dine varsler)
Ønsker du også varsler om:

E-postadressen du registrerer her vil kun bli brukt til å sende ut nyhetsvarsler du har bedt om. Du kan når som helst avslutte og slette din e-postadresse ved å følge lenke i varslene du mottar.
Les mer om personvern på fhi.no

Du har meldt deg på nyhetsvarsel for:

  • Punktering av fosterhinnen har trolig ingen effekt på fødselstiden

Oops, noe gikk galt...

... ta kontakt med nettredaksjon@fhi.no.

... last inn siden på nytt og prøv igjen.

Forskningsomtale

Punktering av fosterhinnen har trolig ingen effekt på fødselstiden

Publisert Oppdatert

Punktering av fosterhinne, også kalt amniotomi, sammenlignet med ingen behandling under fødsel, utgjør muligens liten eller ingen forskjell i fødselstiden. Slik konkluderer Cochrane-samarbeidet etter å ha gått systematisk gjennom relevant forskningslitteratur.

Punktering av fosterhinne, også kalt amniotomi, sammenlignet med ingen behandling under fødsel, utgjør muligens liten eller ingen forskjell i fødselstiden. Slik konkluderer Cochrane-samarbeidet etter å ha gått systematisk gjennom relevant forskningslitteratur.


Hovedbudskap

Bakgrunn

Langsom fremgang under fødsel er assosiert med økt risiko for keisersnitt og kan gi økt risiko for uheldige hendelser for både mor og barn. Langsom fremgang i fødselen forekommer hos 31 % av alle fødende i Norge, og er den vanligste fødselskomplikasjonen. Riesvekkelse er årsaken til at 94 % av de som har langsom fremgang i fødsel har behov for stimulering. Stimulering gjøres vanligvis ved å punktere fosterhinnen dersom vannet ikke har gått spontant, bryststimulering, og med intravenøs oksytocin.

Amniotomi: punktering av fosterhinnen

Punktering av fosterhinnen, også kalt amniotomi eller ”å ta vannet”, er en vanlig metode for å stimulere rieaktiviteten under fødsel. Inngrepet utføres ved hjelp av en såkalt hinneriver som føres inn gjennom livmorhalsen og snitter eller river hull på fosterhinnen.

Amniotomi er en av de mest vanlige prosedyrene i moderne obstetrikk og jordmorpraksis. Metoden er første gang beskrevet av en engelsk obstetriker, Thomas Denman, i 1756. Siden den gang har metodens popularitet variert. I dag er amniotomi vanlig praksis ved de fleste fødeavdelinger. Hovedmålet med amniotomi er å få fart på sammentrekningen av livmoren og dermed korte ned tiden på fødselen. Det er imidlertid uklart om amniotomi faktisk forkorter fødselstiden, og om metoden kan medføre risiko for skader på mor eller barn.

Hensikt med oppsummeringen

Forfatterne av denne oversikten ønsket å fastslå effekten og sikkerheten av amniotomi for:

  1. Å forkorte fødsler som starter spontant.
  2. Å forkorte fødsler som starter spontant men som har blitt langvarig.

Vi har tatt utgangspunkt i fire utfallsmål som det var rapportert data fra i den systematiske oversikten.

  • Lengden av første del av fødselen (minutter)
  • Antall keisersnitt
  • Mors fødselsopplevelse
  • Apgar score* < 7 etter 5 min.

* Apgar-score er en metode for å fastslå et nyfødt barns tilstand direkte etter fødselen. En score lik 7 eller over er normaltilstand.

Resultater fra oppsummeringen

Oppsummeringen fra Cochrane viser at:

  • Det er muligens en liten økning i antall keisersnitt i den gruppen som fikk utført amniotomi sammenlignet med kontrollgruppen, resultatet var ikke signifikant (p=0,059).
  • Amniotomi sammenlignet med ingen behandling under fødsel, utgjør muligens liten eller ingen forskjell i fødselstid.
  • Det er usikkert om mors fødselsopplevelse påvirkes av om hun får gjort amniotomi.
  • Det er trolig liten eller ingen forskjell i Apgar score <7 etter 5 min mellom gruppene.

Resultattabell

Tabell 1. Oversikt over resultatene

Utfall

Antall kvinner (antall studier)

Kontroll

Amniotomi

Kvalitet på dokumentasjonen

Keisersnitt

5060 kvinner       (10)

 43 per 1000

 55 per 1000
(43 til 70)

ÅÅ

Lav

Apgar score <7 etter 5 minutter

3637 kvinner       (7)

18 per 1000

8 per 1000

(4 til 16)

ÅÅÅ

Middels

Fødselslengde (minutter)

1127 kvinner       (5)

Gjennomsnittlig fødselslengde i første del av fødselen i tiltaksgruppen var 20.43 minutter kortere (fra 95.93 min kortere til 55.06 min lengre)

ÅÅ

Lav

Mors fødselsopplevelse

123 kvinner

(2)

Det er uklart om amniotomi påvirker mors fødselsopplevelse .

Å

Svært lav

Tallene i parentes viser en spennvidde for tiltakets effekt. Det er 95 % sannsynlig at effekten ligger et sted innenfor denne spennvidden.

Kvalitet på dokumentasjonen :

Høy kvalitet: Vi har stor tillit til at effektestimatet ligger nær den sanne effekten
Middels kvalitet: Vi har middels tillit til effektestimatet: Effektestimatet ligger sannsynligvis nær den sanne effekten, men effektestimatet kan også være vesentlig ulik den sanne effekten.

Lav kvalitet: Vi har begrenset tillit til effektestimatet: Den sanne effekten er muligens vesentlig ulik effektestimatet.

Svært lav kvalitet: Vi har svært liten tillit til at effektestimatet ligger nær den sanne effekten.

Oversikten rapporterte i tillegg liten eller ingen forskjell mellom gruppene for følgende utfallsmål: fødselslengden av andre del av fødsel, bruk av smertestillende, assistert vaginal fødsel, keisersnitt på grunn av fosterstress, rifter, infeksjon, dødelighet hos mor, intensivbehandling hos barn, aspirasjon av mekonium, PH målt i blod hos barnet eller hematom i hodet hos barnet. Vi har ikke gradert kvaliteten på dokumentasjonen for disse utfallsmålene. Ingen av de inkluderte studiene i oversikten har rapportert om amniotomi øker smerteopplevelsen under fødsel.

Hva er denne informasjonen basert på?

Forskere i Cochrane-samarbeidet har laget en oppdatert oppsummering av studier som har undersøkt om amniotomi ved spontan fødsel gir kortere fødselstid, om det påvirker antall keisersnitt, hvor fornøyd den fødende er og om det gir økt risiko for lav Apgar score hos barnet sammenlignet med ingen amniotomi. Forskerne gjorde et systematisk søk gjennom the Cochrane Pregnancy and Childbirth Group’s Trial register i november 2010. De fant 15 randomiserte kontrollerte studier med til sammen 5583 kvinner med spontan fødsel som de inkluderte i oppsummeringen. De tre største studiene var utført i England, og de fleste andre var utført i USA og Canada. Ingen av utfallsmålene er rapportert i alle studiene.

Det er verdt å merke seg at mange av kvinnene som var i kontrollgruppene fikk utført amniotomi på et eller annet tidspunkt i løpet av fødselen.  

 

Sammendrag

  1. Smyth RMD, Alldred SK, Markham C. Amniotomy for shortening spontaneous labour. Cochrane Database of Systematic Reviews 2007, Issue 4. Art. No.: CD006167. DOI: 10.1002/14651858.CD006167.pub2. Les hele artikkelen i Cochrane Library.

Om publikasjonen

  • Utgitt: 2011
  • Av: Folkehelseinstituttet