Omtale av Cochrane-oversikt
Probiotika kan forebygge betennelse hos premature barn
Forskningsomtale
|Oppdatert
Probiotika kan forebygge alvorlig betennelse i mage og tarmkanal hos premature barn. Barn som veier under 1500 gram har spesielt god effekt av behandlingen. Bruk av probiotika reduserer dødelighet hos disse barna. Slik konkluderer Cochrane-samarbeidet etter å ha gått systematisk gjennom relevant forskningslitteratur.
Hovedbudskap
Probiotika finnes i meieriprodukter som yoghurt og surmelk eller som kosttilskudd i form av kapsler. De viktigste bakteriestammene man finner i probiotika er Lactobacillus (melkesyrebakterier) og Bifidobacterium. Dette er bakterier som finnes naturlig i tarmen, og som antas å ha en helsebringende effekt ved å forsvare mot skadelige bakterier og ved å delta i fordøyelsesprosesser.
Alvorlig betennelse
Nekrotiserende enterokolitt er en alvorlig betennelsestilstand i mage og tarmkanal som kan oppstå de første leveukene hos premature barn, særlig hos de med fødselsvekt under 1500 gram. Nekrotiserende enterokolitt er forbundet med økt sykelighet og dødelighet. Nekrose (celledød) som en følge av dårlig blodsirkulasjon og dermed redusert oksygentilførsel (ischemisk nekrose), og betennelse i tarmen (enterokolitt), fører til at tarmvevet dør. Hos så mange som hvert tredje barn med nekrotiserende enterokolitt blir tarmen så skadet at det går hull på den, og tilstanden blir livstruende.
Forekomsten av nekrotiserende enterokolitt varierer mellom land, men det antas at forekomsten blant premature barn er 1-5 %. I Norge er forekomsten 4 % blant premature med ekstremt lav fødselsvekt (under 1000 g), mens det i en amerikansk studie har blitt observert så høy forekomst som opp mot 10 %.
Hva er årsaksmekanismene bak sykdomsutviklingen?
Årsakene til nekrotiserende enterokolitt er ikke fullt ut klarlagt, men det antas at forhold som kan spille inn er at premature barn har dårlig utviklet tarmkanal i form av dårlig bevegelighet i tarmsystemet, dårlig fordøyelsesevne, dårlig regulering av blodgjennomstrømming og dårlig infeksjonsresistens. Disse barna har derfor ofte dårlig blodsirkulasjon og økt fare for infeksjon i mage og tarmkanal. Nekrotiserende enterokolitt opptrer hyppigere hos premature barn som får morsmelkerstatning enn hos de som får morsmelk.
Hvordan stilles diagnosen og hva er behandlingstiltakene i Norge per i dag?
Symptomer på nekrotiserende enterokolitt er blant annet dårlig fordøyelse, matintoleranse, blod i avføringen og oppblåst og/eller øm mage. Generelle sykdomstegn inkluderer slapphet, pustevansker eller dårlig blodsirkulasjon. Tilstanden kan bli livstruende dersom det oppstår hull på tarmen, bukhinnebetennelse og/eller blodforgiftning.
Sykdommen diagnostiseres ved hjelp av røntgenundersøkelser og blodprøver. Ved mistanke om nekrotiserende enterokolitt får barnet næring intravenøst med gradvis økning av morsmelksernæring gjennom munnen, og behandling med antibiotika. Hos barn med hull på tarmen og/eller bukhinnebetennelse, vil drenasje eller kirurgiske inngrep ofte være helt nødvendig.
Forebyggende behandling i dag er først og fremst ernæring med morsmelk gjennom munnen, med gradvis økning under observasjon.
Hva sier forskningen?
Dokumentasjon fra forskning kan være av varierende kvalitet. Vi skiller mellom dokumentasjon av høy, middels, lav eller svært lav kvalitet. Jo høyere kvalitet, desto mer kan vi stole på dokumentasjonen. Vi bruker ordet ”trolig” for å markere middels kvalitet og ordet ”muligens” for å markere lav kvalitet.
En oversikt som sammenfatter funn fra 13 studier viser at probiotika for premature barn:
- trolig forebygger alvorlig nekrotiserende enterokolitt
- muligens reduserer dødelighet og dødelighet knyttet til nekrotiserende enterokolitt
- muligens fører til færre tilfeller av blodforgiftning, men det er stor usikkerhet knyttet til dette resultatet fordi konfidensintervallet (spennvidden for tiltakets mulige effekt) viser følgende: I beste fall kan probiotika gi en betydelig nedgang i antall tilfeller av blodforgiftning. I verste fall vil probiotika kunne gi en økning i antall tilfeller av blodforgiftning.
Resultattabell
|
Utfall |
Antall premature barn (antall studier) |
Ingen probiotika |
Probiotika
|
Kvalitet på dokumentasjonen |
|
|
|
1. Alvorlig nekrotiserende enterokolitt hos premature barn |
2747 (13)
|
65 per 1000
|
23 per 1000 (16 til 34 per 1000)* |
Middels |
|
|
|
1.1 Premature barn med lav fødselsvekt (under1500 g)
|
2678 (12)
|
66 per 1000
|
22 per 1000 (15 til 33 per 1000)*
|
Middels |
|
|
|
1.2 Premature barn med lav fødselsvekt (under1500 g) i studier med kun høy metodisk kvalitet |
1705 (4)
|
49 per 1000 |
12 per 1000 (6 til 24 per 1000)* |
Middels |
|
|
|
2. Dødelighet hos premature barn
|
2331 (10)
|
68 per 1000
|
27 per 1000 (18 til 41 per 1000)* |
Lav |
|
|
|
2.1 Dødelighet knyttet til nekrotiserende enterokolitt hos premature barn |
1476 (5)
|
15 per 1000 |
5 per 1000 (2 til 14 per 1000)* |
Lav |
|
|
|
3. Blodforgiftning hos premature barn
|
2706 (13) |
162 per 1000 |
146 per 1000 (123 til 173 per 1000)* |
Lav |
|
|
|
*Tallene i parentes viser en spennvidde for tiltakets effekt. Det er 95 % sannsynlig at effekten ligger et sted innenfor denne spennvidden. NEC, nekrotiserende enterokolitt |
|
|||||
Hva er denne informasjonen basert på?
Forskere i Cochrane-samarbeidet har laget en oppdatert oversikt over studier som har undersøkt hvordan probiotika virker på premature barn. Forskerne gjorde systematiske søk i flere forskningsdatabaser og fant 16 studier som de inkluderte i oversikten. Studiene hadde til sammen 2842 deltakere hvorav 2747 ble utfallsrapportert.
Studiene sammenlignet probiotika med placebo (narremedisin) eller ingen probiotika. I de inkluderte studiene var det variasjon med tanke på når probiotikabehandling ble igangsatt og varigheten, samt innholdet og doseringen av denne. I de fleste studiene var probiotika gitt til premature barn med lav fødselsvekt (under 1500 gram), men konklusjonene kan allikevel ikke trekkes for premature barn med ekstremt lav fødselsvekt (under 1000 gram).
Konklusjonen i Cochrane-oversikten presiserer at forskningsgrunnlaget støtter en endring i praksis for forebyggende behandling av nekrotiserende enterokolitt for premature barn.
- Les hele artikkelen i Cochrane Library: http://onlinelibrary.wiley.com/o/cochrane/clsysrev/articles/CD005496/pdf_standard_fs.html