Omtale av Cochrane-oversikt
Nevromuskulær trening kan gi bedre ankelfunksjon
Forskningsomtale
|Sist endret
Personer med kronisk ustabile ankler kan oppnå bedring i ankelfunksjonen gjennom nevromuskulær trening. Det viser en utgitt systematisk oversikt fra Cochrane Library.
Hovedbudskap
Nevromuskulær trening er et samlebegrep for treningsformer som inkluderer balansetrening, sansemotorisk trening, trening av dynamisk leddstabilisering og hoppetrening.
Det å vrikke ankelen eller ”tråkke over” er en skade som forekommer relativt ofte. Det vanligste er å skade det fremre av de tre båndene på utsiden av ankelen. De fleste som ”tråkker over” oppnår full funksjon i ankelen etter akuttfasen. Men selv etter akuttbehandlingen er det så mange som 20 % som fortsetter å tråkke over eller har en følelse av at ankelen svikter. Hvis disse plagene vedvarer etter seks måneder kalles det kronisk instabilitet av ankelen. Ankelinstabilitet kan skyldes både mekanisk instabilitet og nevromuskulær svikt.
Trening er første behandlingsvalg ved kronisk ustabile ankler. Hvis symptomene vedvarer etter at treningen er avsluttet og båndene på utsiden av ankelen har økt tøyelighet er det vanlig å vurdere operasjon. Operasjonen består av å stramme opp de båndene som er ødelagt eller erstatte dem med annet vev, vanligvis en sene.
I Norge finnes det ulike treningsprogram for personer med kronisk ustabile ankler. Det er imidlertid usikkert i hvor stor grad personer med kronisk ustabile ankler får råd om å trene.
Hva sier forskningen?
Den systematiske oversikten oppsummerer funn fra studier som har undersøkt effekten av nevromuskulær trening for personer med kronisk ustabile ankler. Trening ble sammenlignet med ingen trening. Studiene viste at:
- Nevromuskulær trening gir muligens bedre ankelfunksjon
Oversikten oppsummerer også studier som har sammenlignet ulike former for operativ behandling. Studiene ga ikke grunnlag for å foretrekke en operasjon fremfor en annen.
Resultattabell
|
Utfall |
Kontroll |
Nevromuskulær trening
|
Kvalitet på dokumentasjonen |
|
Ankelfunksjon målt med AJFAT Skala fra 0 til 48. Oppfølging 4 uker |
Gjennomsnittlig funksjon var 13 poeng i kontrollgruppen |
Gjennomsnittlig funksjon var 3,0 poeng høyere i treningsgruppen (fra 0,3 til 5,7 høyere) |
Lav |
|
Ankelfunksjon målt med FADI Skala fra 0- 100 Oppfølging 4 uker |
Gjennomsnittlig funksjon var 82 prosentpoeng i kontrollgruppen
|
Gjennomsnittlig funksjon var 8,83 prosentpoeng høyere i treningsgruppen (fra 4,46 til 13,2 høyere) |
Lav |
|
Ankelfunksjon målt med FADI Sport Skala fra 0-100. Oppfølging 4 uker |
Gjennomsnittlig funksjon varierte fra 66 – 82 prosentpoeng i kontrollgruppen |
Gjennomsnittlig funksjon var 11,59 prosentpoeng høyere i treningsgruppen (fra 6,48 til 16,69) høyere) |
Lav |
|
*Tallene i parentes viser en spennvidde for tiltakets effekt. Det er 95 % sannsynlig at effekten ligger et sted innenfor denne spennvidden. |
|||
Begrensninger ved dokumentasjonen
Når vi vurderer kvaliteten på dokumentasjonen fra en systematisk oversikt, ser vi blant annet på følgende forhold:
- Hvilken type studier som er tatt med i oversikten
- Hvordan studiene er planlagt og gjennomført
- Hvorvidt resultatene fra de enkelte studiene peker i samme retning
- Om deltakerne, tiltaket som prøves ut og de utfall som måles i studiene er i overensstemmelse med spørsmålet oversikten skal besvare
- Om studiene har tilstrekkelig med data
- Om det er mulighet for at det kan foreligge publikasjonsskjevhet
Vi vurderer kvaliteten på dokumentasjonen for hvert utfall. Dokumentasjonen kan være av høy, middels, lav eller svært lav kvalitet. Jo høyere kvalitet, jo sikrere kan vi være på at effekten av et tiltak er presist anslått. Forskere i Kunnskapssenteret har vurdert dokumentasjonen fra denne systematiske oversikten til å være av lav kvalitet. Les mer om vurderingene vi har gjort i Summary of Findings table.
Mer om den systematiske oversikten
Forskere i Cochrane-samarbeidet gjorde systematiske søk i aktuelle forskningsdatabaser, og fant ti studier som de inkluderte i oversikten. Fire av studiene med til sammen 94 deltakere undersøkte effekten av konservativ behandling. Tre av disse undersøkte effekten av nevromuskulær trening. Pasienten trente tre ganger i uken i fire uker under veiledning av fysioterapeut. Treningsprogrammene inneholdt blant annet styrketrening, trening på vippebrett, hoppetrening, balansetrening på ett ben og funksjonell trening. Den fjerde studien som var gjennomført i Norge, undersøkte effekten av trening på ergometersykkel med en spesiell pedal som var bevegelig i to retninger sammenlignet med trening på en vanlig ergometersykkel. Studien fant ikke statistisk forskjell i ankelfunksjon mellom gruppene etter seks uker. Alle studiene vurderte ankelfunksjonen kun rettet etter at treningen var avsluttet.
- Les hele oversikten i Cochrane Library: http://onlinelibrary.wiley.com/doi/10.1002/14651858.CD004124.pub3/pdf