Cochrane-oversikt
Motiverende intervju mot rusproblemer
Forskningsomtale
|Oppdatert
Endringsfokusert rådgivning/veiledning er en psykologisk korttidsbehandling som kan hjelpe mennesker til å redusere bruken av alkohol og narkotika.
Hovedbudskap
Motiverende intervju, også kalt endringsfokusert rådgivning/veiledning, er en psykologisk korttidsbehandling som kan hjelpe mennesker til å redusere bruken av alkohol og narkotika. Mer enn 76 millioner mennesker på verdensbasis har alkoholproblemer, og ytterligere 15 millioner har narkotikaproblemer.
Motiverende intervju (MI) er en psykologisk behandling som blant annet har som mål å hjelpe mennesker med å kutte ned på eller slutte å bruke alkohol eller narkotika. Rusmisbrukeren og veilederen møtes vanligvis mellom én og fire ganger, og hver samtale varer i cirka én time. Veilederen uttrykker at han eller hun forstår hvordan klienten opplever sitt problem og støtter klienten i å gjøre sine egne valg. Han eller hun forsøker ikke å overbevise klienten til å forandre på noe, men diskuterer mulige konsekvenser både av å forandre seg og å fortsette på samme måten. De diskuterer også klientens mål og hvor de står i dag i forhold til disse målene.
Vi søkte etter studier som hadde inkludert mennesker med alkohol- eller narkotikaproblemer og som hadde fordelt dem tilfeldig til MI eller til en kontrollgruppe som enten ikke fikk noen behandling eller fikk en annen type behandling. Vi inkluderte bare studier som hadde sjekket video- eller lydopptak av behandlingstimene for å være sikre på at behandlingen som var gitt svarte til prinsippene for MI.
Denne oversikten er basert på 59 studier. Resultatene viser at mennesker som har blitt behandlet med MI har redusert bruken av rusmidler mer enn mennesker som ikke har mottatt noen behandling.
Derimot ser det ut som at andre aktive behandlinger, standard behandling eller det å bli vurdert og få tilbakemelding, kan være like effektivt som MI. Det var ikke nok data for å konkludere om effektene av MI på å bli værende i behandling, motivasjon for endring eller gjentatte lovbrudd. Kvaliteten på forskningen gjør at vi må være forsiktige i våre konklusjoner, og ny forsking kan endre dem.
Sammendrag
Background
There are 76.3 million people with alcohol use disorders worldwide and 15.3 million with drug use disorders. Motivational interviewing (MI) is a client-centred, semi-directive method for enhancing intrinsic motivation to change by exploring and resolving ambivalence. The intervention is used widely, and therefore it is important to find out whether it helps, harms or is ineffective.
Objectives
To assess the effectiveness of motivational interviewing for substance abuse on drug use, retention in treatment, readiness to change, and number of repeat convictions.
Search strategy
We searched 18 electronic databases, 5 web sites, 4 mailing lists, and reference lists from included studies and reviews. Search dates were November 30, 2010 for Cochrane Library, Medline, Embase and PsychINFO.
Selection criteria
Randomized controlled trials with persons dependent or abusing substance. Interventions were MI or motivational enhancement therapy. The outcomes were extent of substance abuse, retention in treatment, motivation for change, repeat conviction.
Data collection and analysis
Three authors independently assessed studies for inclusion, and two authors extracted data. Results were categorized into (1) MI versus no-treatment control, (2) MI versus treatment as usual, (3) MI versus assessment and feedback, and (4) MI versus other active treatment. Within each category, we computed meta-analyses separately for post-intervention, short, medium and long follow-ups.
Main results
We included 59 studies with a total of 13,342 participants. Compared to no treatment control MI showed a significant effect on substance use which was strongest at post-intervention SMD 0.79, (95% CI 0.48 to 1.09) and weaker at short SMD 0.17 (95% CI 0.09 to 0.26], and medium follow-up SMD 0.15 (95% CI 0.04 to 0.25]). For long follow-up, the effect was not significant SMD 0.06 (95% CI-0.16 to 0.28). There were no significant differences between MI and treatment as usual for either follow-up post-intervention, short and medium follow up. MI did better than assessment and feedback for medium follow-up SMD 0.38 (95% CI 0.10 to 0.66). For short follow-up, there was no significant effect . For other active intervention there were no significant effects for either follow-up.
There was not enough data to conclude about effects of MI on the secondary outcomes.
Authors' conclusions
MI can reduce the extent of substance abuse compared to no intervention. The evidence is mostly of low quality, so further research is very likely to have an important impact on our confidence in the estimate of effect and is likely to change the estimate.