Systematisk oversikt
Kvikksølveksponering hos tannhelsepersonell
Systematisk oversikt
|Oppdatert
Kunnskapssenteret har oppsummert tilgjengelig forskning om kvikksølveksponering og helseutfall av slik eksponering blant tannhelsepersonell.
Hovedbudskap
Kvikksølveksponering hos tannhelsepersonell henger primært sammen med bruken av amalgam i tannlegepraksis. I Norge har det vært forbud mot bruk av kvikksølv til tannfyllinger siden 2008. Overgangsbestemmelsene som tillot bruk av amalgam på spesielle indikasjoner opphørte 31.12. 2010.
Kunnskapssenteret har oppsummert tilgjengelig forskning om kvikksølveksponering og helseutfall av slik eksponering blant tannhelsepersonell . Vi gjorde et systematisk litteratursøk i databaser den 12. desember 2010 og kontaktet også fagmiljøene i Norge for å innhente forskningslitteratur. Fra 981 identifiserte referanser inkluderte vi 134 artikler.
Hovedfunn:
- Tannhelsepersonell i Norge ble i varierende grad eksponert for kvikksølv på 1960-, 1970- og 1980-tallet. Det er påvist høyest eksponering på 1960-tallet.
- Kvikksølvkonsentrasjonen i urin og i andre vevsprøver var generelt høyere hos tannhelsepersonell enn hos grupper av ikke-eksponerte, både i nordiske og internasjonale studier.
- Tannlegeassistenter hadde stort sett høyere konsentrasjon av kvikksølv i urin enn tannleger.
- Seks studier som rapporterte 64 helseutfall for tannlegeassistenter sammenlignet med ikke-eksponert kontrollgruppe viste at 20 utfall var i favør av kontrollgruppen og tre i favør av tannlegeassistenter.
- Ni studier som rapporterte 62 helseutfall for tannleger sammenlignet med ikke-eksponert kontrollgruppe viste at 13 utfall var i favør av kontrollgruppen og 13 i favør av tannleger.
- Studier uten kontrollgruppe, men av høy metodisk kvalitet, viser statistisk signifikante assosiasjoner mellom kvikksølv i urin og helseutfall for utfallsmål som redusert oppmerksomhet, hukommelse og manuell koordinering. De samme assosiasjonene er indikert i studier som sammenligner tannlegeassistenter med ueksponerte populasjoner.
Sammendrag
Bakgrunn
Kvikksølveksponering hos tannhelsepersonell henger primært sammen med bruken av amalgam i tannlegepraksis. Preparering av vanlige amalgamfyllinger på tannlegekontorer kan avgi kvikksølvdamp og kvikksølvpartikler i luften. I Norge har det vært forbud mot bruk av kvikksølv til tannfyllinger i Norge siden 2008. Det var en nedgang i andelen amalgamfyllinger i perioden 1995 – 2002 på rundt 95 prosent i melketenner og 85 prosent i permanente tenner hos barn og unge. Overgangsbestemmelsene som tillot bruk av amalgam på spesielle indikasjoner opphørte 31.12. 2010.
Kvikksølveksponering kan gi helseplager. Tidlige og uspesifikke symptomer kan være tretthet, nedsatt appetitt, irritabilitet, angst, uro og depresjon. Dernest kommer sviktende hukommelse, søvnproblemer og personlighetsendringer. Kvikksølvforgifting kan utvikles til å omfatte skjelving (tremor), synsfeltsforstyrrelser og nevropati.
Nasjonalt kunnskapssenter for helsetjenesten fikk i oppdrag fra Helsedirektoratet å oppsummere tilgjengelig forskning om kvikksølveksponering og helseutfall av slik eksponering for tannhelsepersonell .
Metode
Vi søkte 12. desember 2010 systematisk etter litteratur i følgende databaser: Ovid Medline, Ovid EMBASE, Ovid PsycINFO, The Cochrane Library, Web of Science og TOXLINE. I tillegg ba vi om innspill til mulige relevante studier eller referanser til studier fra fagmiljøene.
Inklusjonskriteriene var: studier som omhandler i hvilken grad tannhelsepersonell har blitt eksponert for kvikksølv. Videre inkluderte vi studier som måler helseutfall hos tannhelsepersonell som har blitt eksponert for kvikksølv eller sammenligninger i helseutfall hos tannhelsepersonell som har vært eksponert for kvikksølv med noen som ikke har vært eksponert for kvikksølv, eller oppfølging av helsesituasjonen for tannhelsepersonell som har vært eksponert for kvikksølv. Studiene skulle inneholde måling av kvikksølv i vevsvæsker og/eller miljø, eller beregning/anslag av kvikksølveksponering. Vi inkluderte følgende studiedesign for problemstillingene som omhandler eksponering og helseutfall: systematiske oversikter, kontrollerte effektstudier, kasus-kontrollstudier, kohortstudier, tverrsnittstudier, registerdata, pasientserier, avbrutte tidsserianalyser og kasuistikker.
To personer vurderte uavhengig av hverandre alle titler og sammendrag opp mot inklusjonskriteriene. Etter inklusjon vurderte to personer kvaliteten på studiene som målte kvikksølveksponering, eller som undersøkte sammenheng mellom kvikksølveksponering og helseutfall ved hjelp av Kunnskapssenterets sjekklister. Vi holdt i januar et heldagsmøte for å få innspill fra impliserte fagmiljøene i Norge.
Resultat
Vi fikk 1445 treff via litteratursøkene og 594 publikasjoner tilsendt fra fagmiljøene; etter dublettkontroll totalt 981 unike referanser. Av disse vurderte vi 380 artikler i fulltekst og 134 ble til slutt inkludert.
Vi identifiserte 83 studier som har studert kvikksølveksponering hos tannhelsepersonell.
Norske studier skiller seg i liten grad fra resten av Norden og fra verden for øvrig. Det synes som om tannlegeassistenter har vært utsatt for større mengder kvikksølv enn tannleger. I de fleste studier er det rapportert enkeltindivider blant eksponerte som har betydelig høyere kvikksølvkonsentrasjon i vev (urin, hår, negler) enn gjennomsnittet. Flere forfattere bemerker at fire til fem prosent av respondenter har høye verdier (inkludert enkelte ”ekstremverdier”) av kvikksølv.
En norsk studie viser at tannleger på 1960-tallet gjennomsnittlig hadde 240 nmol/l kvikksølv i urin vs 22 nmol/l på 1990-tallet. Tilsvarende tall hos tannlegeassistenter var i 1960-årene gjennomsnittlig 160 og i 1990-årene 21. Denne studien viste også at det på individbasis var relativt hyppige overskridelser av 200 nmol/l kvikksølv i urin på 1960-tallet. 200 nmol/l kvikksølv i urin er biologisk grenseverdi for kvikksølv i urin hos yrkeseksponerte, fastsatt av Arbeidstilsynet. Det er ikke registrert noen overskridelselser av denne verdien på 1990-tallet.
Vi inkluderte 48 artikler fra 35 studier som målte helseutfall etter kvikksølveksponering.
Femten tverrsnittstudier rapporterte helseutfall for tannhelsepersonell sammenlignet med ikke-eksponert kontrollgruppe. Seks studier som rapporterte 64 helseutfall for tannlegeassistenter sammenlignet med ueksponert kontrollgruppe viste at 20 utfall var i favør av kontrollgruppen og tre i favør av tannlegeassistenter. Ni studier som rapporterte 62 helseutfall for tannleger sammenlignet med ueksponert kontrollgruppe viste at 13 utfall var i favør av kontrollgruppen og 13 i favør av tannleger.
Resultater fra studier som vurderte sammenhengen mellom grad av kvikksølveksponering og helseutfall, viste en sammenheng mellom høye forekomster av kvikksølv i urin og dårlige resultater på noen av utfallsmålene (målt som tester). De fant statistisk signifikante sammenhenger mellom kvikksølv i urin og utfallsmål som redusert oppmerksomhet, hukommelse, manuell koordinering og hodepine. Dette gjaldt for både tannleger (bare menn) og tannlegeassistenter (bare kvinner). I tillegg gjaldt det for depresjon og hudlidelser hos tannlegeassistentene. Verbal intelligens og reaksjonstid var ikke assosiert med kvikksølvnivået i urin.
Diskusjon
Vi har oppsummert tilgjengelig forskning om forekomst og helseutfall av kvikksølveksponering for tannhelsepersonell i form av en systematisk oversikt. En av begrensningene ved denne rapporten kan være avgrensningen til tannhelsepersonell. Imidlertid ville ikke inklusjon av flere yrkesgrupper ha hjulpet oss med å besvare spørsmålet om i hvilken grad tannhelsepersonell har blitt eksponert for kvikksølv.
Studier med statistisk signifikante funn behøver ikke være kliniske signifikante og vise kliniske betydningsfulle forskjeller. Om den forskjellen som er funnet også er klinisk signifikant eller betydningsfull vil variere fra test til test, og må derfor vurderes i hvert enkelt tilfelle.
Konklusjon
Tannhelsepersonell i Norge har i varierende grad blitt eksponert for kvikksølv. Høyest eksponering er påvist i materiale fra 1960-tallet. Kvikksølvkonsentrasjonen i urin og andre vevsprøver var høyere enn for grupper av ikke-eksponerte. Tannlegeassistenter hadde stort sett høyere konsentrasjon av kvikksølv i urin enn tannleger. I mange studier er det rapportert enkeltindivider som hadde ekstremverdier av kvikksølvkonsentrasjon i biologiske prøver. På 1990- og 2000-tallet ble det ikke påvist høye verdier (>200 nmol/l) av kvikksølv i urin hos tannhelsepersonell. Studier som sammenlignet helseutfall for tannhelsepersonell med ueksponerte kontrollgrupper, rapporterte at av 64 helseutfall for tannlegeassistenter var 20 i favør av kontrollgruppen og tre i favør av tannlegeassistenter, mens for tannleger var 13 utfall var i favør av kontrollgruppen og 13 i favør av tannleger. Studier uten kontrollgruppe, men av høy metodisk kvalitet, viser statistisk signifikante assosiasjoner mellom kvikksølv i urin og helseutfall for utfallsmål som redusert oppmerksomhet, hukommelse og manuell koordinering. De samme assosiasjonene er indikert i studier som sammenligner tannlegeassistenter med ueksponerte populasjoner.