Systematisk oversikt
Kriterier for å vurdere effekten av forebyggende tiltak
Systematisk oversikt
|Oppdatert
Helsedirektoratet har bedt Kunnskapssenteret om en oversikt over nasjonale og internasjonale miljøer som arbeider med systematiske oversikter på effekt av forebyggende og helsefremmende tiltak innen primærhelsetjeneste og folkehelse.
Hovedbudskap
Helsedirektoratet har bedt Kunnskapssenteret om en oversikt over nasjonale og internasjonale miljøer som arbeider med systematiske oversikter på effekt av forebyggende og helsefremmende tiltak innen primærhelsetjeneste og folkehelse. Helsedirektoratet ønsker en kartlegging av hvilke kriterier disse miljøene legger til grunn i sine vurderinger av om tiltakene har effekt.
Resultatene fra denne kartleggingen viser at:
- det finnes en stor mengde internasjonale miljøer som oppsummerer forskning om effekt av forebyggende og helsefremmede tiltak i systematiske oversikter
- miljøene stiller krav om kontrollerte studiedesign for inklusjon av primærstudier og de bruker publiserte sjekklister eller instrumenter for å vurdere primærstudienes kvalitet i sine publikasjoner
Aktuelle og viktige temaer som tobakk og alkohol, fysisk aktivitet og kosthold er dekket i de inkluderte systematiske oversiktene sammen med temaer som psykisk helse, seksuell helse, og tiltak utført på arbeidsplasser.
Innen områder som tobakk, alkohol, fysisk aktivitet og kosthold er resultatene og tiltakene trolig overførebare til norske forhold.
Sammendrag
Bakgrunn
Helsedirektoratet har bedt Kunnskapssenteret om en oversikt over nasjonale og internasjonale miljøer som arbeider med systematiske oversikter på effekt av forebyggende og helsefremmende tiltak innen primærhelsetjeneste og folkehelse. Helsedirektoratet ønsker en kartlegging av hvilke kriterier disse miljøene legger til grunn i sine vurderinger av om tiltakene har effekt. Denne rapporten skal brukes som bakgrunnsinformasjon i arbeidet med å utarbeide kriterier for vurdering av forskning på effekt av forebyggende tiltak.
Metode
Vi valgte å identifisere miljøer som aktivt oppsummerer forskning om effekter av forebyggende tiltak via søk etter systematiske oversikter. Vi utførte derfor et systematisk litteratursøk fra 2005 til januar 2011 i følgende databaser: The Cochrane Database of Systematic Reviews, DARE, Medline, EMBASE, Cinahl, PsycINFO, ISI, ERIC, SveMed+, BIBSYS, The New York Academy of Medicine Library, Grey Literature Report, Open Sigle.
Inklusjonskriteriene var:
- Studiedesign: Systematiske oversikter
- Populasjon: Barn, voksne og eldre i befolkningen
- Tiltak: Forebyggende og helsefremmende tiltak, deriblant eksisterende forebyggende helsetjenester, f eks helsestasjon, skolehelsetjeneste, miljørettet helsevern, smittevern, nye tiltak, f eks lavterskeltilbud, helsestasjon for eldre og ulykkesforebyggende tiltak, fastlegens rolle i forebyggende helsetjenester, tverrfaglig folkehelsearbeid i sammenheng med barnehage og skole, barnevern, arbeide og fritid
- Sammenlikning: Ingen tiltak eller annet forebyggende tiltak
- Utfall: Helserelaterte utfall
Resultatene av litteratursøkene ble vurdert av to personer uavhengig av hverandre.
Resultat
Litteratursøkene identifiserte 7850 unike referanser. Av disse ble 814 referanser vurdert som mulig relevante og lest i fulltekst. På bakgrunn av studiedesign ble 146 oversikter ekskluderte. Vi brukte alle de 668 inkluderte systematiske oversiktene til å identifisere miljøer som arbeider med å oppsummere forskning i systematiske oversikter innen forebyggende og helsefremmende arbeid. 139 aktive miljøer fra 18 land har utført to eller flere systematiske oversikter de siste seks årene. Vi inkluderte den nyeste oversikten fra hvert miljø for å kartlegge kriteriene som blir brukt for å vurdere effekt.
Landene med flest miljøer som driver med systematisk oppsummering av effekter av forebyggende tiltak er ifølge vår kartlegging USA, Storbritannia, Australia og Canada. Miljøer med flest publiserte systematiske oversikter i disse landene er Johns Hopkins Bloomberg School of Public Health, universitetene i Cincinnati og Pennsylvania, Centers for Disease Control and Prevention (USA), universitetet i Oxford, London School of Hygiene and Tropical Medicine og universitet i York (Storbritannia), universitetene i Melbourne, Queensland og Sydney (Australia), samt McMaster og Toronto universitetene (Canada).
I de 139 systematiske oversiktene fant vi fire hovedkategorier for inklusjon av studier basert på studiedesign:
- kun randomiserte kontrollerte studier (RCT) på individ- eller klyngenivå (27 %)
- studier med kontrollgruppe, både randomiserte og ikke randomiserte (37 %)
- ingen begrensninger på studiedesign (29 %)
- uklart (11 %)
En eller annen form for kvalitetsvurdering av inkluderte primærstudier ble foretatt i 69 % av de systematiske oversiktene. Av disse var 63 % vurdert med en sjekkliste eller et vurderingsinstrument (direkte eller tilpasset) som er publisert. Den vanligst brukte vurderingsmåten var risk of bias .
De ”store” og velkjente temaene tobakk, alkohol, fysisk aktivitet og kosthold dominerer blant temaer som er dekket i de systematiske oversiktene.
Vi vurderte tilgjengelig informasjon om tiltakene. Denne informasjonen ble hentet både fra tekst og fra tabeller i oversiktene. Vår vurdering av beskrivelsene av tiltakene er tilpasset slik at en fagperson bør kunne forstå hvordan tiltaket kan gjennomføres. Vi vurderte at tiltaket var tilstrekkelig godt beskrevet i 71 % av de systematiske oversiktene.
Diskusjon
Resultatene viser at det finnes en stor mengde systematiske oversikter om effekter av forebyggende og helsefremmende tiltak. Det viser også at det finnes mye forskning om effekt av slike tiltak. Selv blant oversiktene som kun inkluderte randomiserte kontrollerte studier (27 %), var det kun én systematisk oversikt som ikke hadde funnet noen studier til inklusjon.
Resultatene vi presenterer i denne rapporten viser at kontrollerte studier (med eller uten randomisering) er et kriterium i over 60 % av de systematiske oversiktene vi har hentet ut data fra. Kvaliteten på primærstudiene var kritisk vurdert ved hjelp av publiserte sjekklister også i mer enn 60 % av oversiktene. Dette samsvarer med de kriterier som brukes av etablerte miljøer som driver med oppsummering av forebyggende og helsefremmende tiltak som for eksempel The Cochrane Public Health Group, NICE Public Health Group og The Society for Prevention Research, samt med de kriterier som er beskrevet i Kunnskapssenterets metodehåndbok.
Mange av de inkluderte systematiske oversiktene vurderte effekter av tiltak innenfor folkehelseområder som er relevante i Norge. Vi mener derfor at det er grunn til å anta at mange resultater og tiltak er overførbare til norske forhold dersom tiltaket tilpasses den aktuelle populasjonen og settingen.
Kunnskapssenteret ble identifisert som det eneste miljøet som lager systematiske oversikter innen forebyggende og helsefremmende tiltak i Norge.
Konklusjon
Resultatene i denne kartleggingen viser at det finnes en stor mengde internasjonale miljøer som driver aktivt med oppsummering av effekter av forebyggende og helsefremmede tiltak. I overkant av 60 % av de inkluderte systematiske oversiktene stiller krav om kontrollerte studiedesign for inklusjon av primærstudier. Publiserte sjekklister eller instrumenter benyttes for vurdering av primærstudienes kvalitet, også i mer enn 60 % av oversiktene. Dette er kriterier for studiedesign som fremmes av internasjonale organisasjoner som The Cochrane Public Health Group, NICE Public Health Group og The Society for Prevention Research.
Resultatene viser videre at aktuelle og viktige temaer som tobakk og alkohol, fysisk aktivitet og kosthold er dekket i de inkluderte systematiske oversiktene sammen med temaer som psykisk helse, seksuell helse, og tiltak rettet mot arbeidsplasser. Flere av oversiktene har i tillegg oppsummert effekter av metoder som har potensial for å nå mange mennesker, for eksempel formidling av tiltak via Internet. Derimot er det få oversikter som har oppsummert effekter av strukturelle tiltak.
Vi har vurdert at tiltakene er tilstrekkelig godt beskrevet for å kunne gjentas i 71 % av de inkluderte systematiske oversiktene. Tiltakene og resultatene kan være overførbare til norske forhold for eksempel innen områder som tobakk, alkohol, fysisk aktivitet og kosthold dersom tiltakene tilpasses den aktuelle populasjonen og settingen.