Systematisk oversikt
Kommunikasjonsformer for barn med cochleaimplantat
Systematisk oversikt
|Oppdatert
Formålet med denne systematiske oversikten har vært å oppsummere nyere studier som vurderer effekten av å få opplæring i og på talespråk og tegnspråk, talespråk med tegnstøtte eller talespråk alene.
Hovedbudskap
Omkring 90 til 95 % av døve barn i Norge får tilbud om cochleaimplantat (CI) i ett eller begge ører. CI er et avansert høreapparat som hjelper barna med å oppfatte lyd. Foreldre til barn med CI må ta stilling til hvilken kommunikasjonsform barna skal bruke. I Norge står valget hovedsakelig mellom tre tilnærminger: bruk av både talespråk og tegnspråk (tospråklig kommunikasjon), talespråk med tegnstøtte eller talespråk alene (oral kommunikasjon).
Formålet med denne systematiske oversikten har vært å oppsummere nyere studier som vurderer effekten av å få opplæring i og på talespråk og tegnspråk, talespråk med tegnstøtte eller talespråk alene. Vi har også inkludert studier på totalkommunikasjon, en kommunikasjonsform som brukes i USA og som inneholder ulike elementer av tale, tegnstøtte eller tegnspråk. Vi har sett på barn som har fått CI innen fylte tre år og vi har ønsket å besvare følgende spørsmål: Hvilken effekt har valgt kommunikasjonsform på barnas lyd- og talegjenkjennelse, taleproduksjon, språkforståelse, språkproduksjon, sosiale deltagelse, livskvalitet og eventuelle andre utfall?
Det er usikkert hvilken effekt talespråk alene, talespråk med tegnstøtte, totalkommunikasjon eller bruk av både talespråk og tegnspråk har på barn som har fått innoperert CI innen fylte tre år. Vi fant fire studier som sammenlignet totalkommunikasjon med talespråk alene. Kvaliteten på dokumentasjonen var svært lav, og funnene kan ha begrenset overføringsverdi til norske forhold. Vi fant ingen studier på barn som brukte både talespråk og tegnspråk og heller ingen studier som målte barnas livskvalitet eller sosiale deltagelse.
Sammendrag
Bakgrunn
Hvert år fødes det omkring 40 døve barn i landet. Omkring 90 til 95 % av barna får tilbud om cochleaimplantat (CI) i ett av eller i begge ørene. CI er et avansert høreapparat som hjelper barna å oppfatte lyd. Barn med CI har behov for oppfølging, og foreldrene må ta stilling til hvilken kommunikasjonsform barna skal lære å bruke. I Norge står valget hovedsakelig mellom tre tilnærminger: bruk av både talespråk og tegnspråk (tospråklig kommunikasjon), talespråk med tegnstøtte eller talespråk alene (oral kommunikasjon).
Formål
Formålet med denne systematiske oversikten har vært å oppsummere nyere studier som vurderer effekten av å få opplæring i og på både talespråk og tegnspråk, talespråk med tegnstøtte eller talespråk alene. Vi har også inkludert studier på totalkommunikasjon, en kommunikasjonsform som brukes i USA og som inneholder ulike elementer av tale, tegnstøtte eller tegnspråk. Vi har sett på barn som har fått CI innen fylte tre år og har ønsket å besvare følgende spørsmål: Hvilken effekt har valgt kommunikasjonsform på barnas lyd- og talegjenkjennelse, taleproduksjon, språkforståelse, språkproduksjon, sosiale deltagelse, livskvalitet og eventuelle andre utfall?
Metode
Vi utførte systematiske litteratursøk i MEDLINE, EMBASE, PsycINFO, British Nursing Index, ERIC, Social Science/Science Citation Index, SveMed+, AMED, SpeechBite, NARIC, OpenSIGLE, WHO Clinical Trials Registry, Cochrane CENTRAL Cochrane Database of Systematic Reviews, Health Technology Assessments (HTA) og Database of Abstracts of Reviews of Effects (DARE). Vi gjennomgikk også referanselister mottatt fra referansegruppen. Litteratursøket ble avsluttet i september 2010, og for å avgrense dokumentasjonsgrunnlaget til studier på barn med relativt ny CI- teknologi, ble søket avgrenset til referanser publisert f.o.m. 2000.
Inklusjonskriteriene for studiedesign var systematiske oversikter, randomiserte kontrollerte studier, kontrollerte før- og etterstudier, kasus-kontroll studier, kohortstudier, pasientserier og tverrsnittstudier med kontrollgrupper. Pasientserier ble kun referert.
Artiklene som møtte inklusjonskriteriene ble innhentet i fulltekst og kritisk vurdert for metodisk kvalitet av to personer. Kvaliteten på dokumentasjonen, som viser hvilken grad av tillit vi har til resultatene, ble vurdert ved hjelp av verktøyet GRADE (Grades of Recommendation, Assessment, Development and Evaluation).
Resultat
Litteratursøket identifiserte 1514 unike referanser, og vi gjennomgikk i tillegg tre referanselister mottatt fra referansegruppen. 91 av publikasjonene ble gjennomgått i fulltekst. Seks amerikanske kohortstudier med moderat metodisk kvalitet tilfredsstilte inklusjonskriteriene. Vi fant i tillegg tre pasientserier og 17 tverrsnittstudier med kontrollgrupper.
Vi fant ingen studier som undersøkte effekten av å bruke både talespråk og tegnspråk. De seks inkluderte kohortstudiene sammenlignet barn som brukte talespråk alene med barn som brukte totalkommunikasjon. Studiene undersøkte barnas lyd- og talegjenkjennelse, språkforståelse, språkproduksjon og taleproduksjon. Ingen av studiene undersøkte barnas livskvalitet og sosiale deltagelse.
Fire av kohortstudiene undersøkte effekten av valgt kommunikasjonsform. Noen fant statistisk signifikante forskjeller i favør av talespråk alene (målt på lyd- og talegjenkjennelse, språkforståelse og språkproduksjon), men da hadde barna som brukte talespråk alene også bedre skåre før CI-implantasjon sammenlignet med de som brukte totalkommunikasjon. Utviklingskurvene så ut til å være like i begge gruppene. En kohortstudie fant at forskjellen mellom gruppene ble utjevnet etter ett år. En studie fant at barna som brukte totalkommunikasjon hadde signifikant høyere språkproduksjon og brattere forventet utviklingskurve sammenlignet med de som brukte talespråk alene, men forfatteren selv påpeker at dette ikke nødvendigvis skyldtes anvendt kommunikasjonsform. Dokumentasjonen ble vurdert å være av svært lav kvalitet, og vi kan på bakgrunn av de identifiserte studiene ikke konkludere noe om effekten av de nevnte kommunikasjonsformene. Flere studier fant imidlertid at barna utviklet signifikant bedre lyd- og talegjenkjennelse, språkforståelse og språkproduksjon over tid uavhengig av hvilken kommunikasjonsform de brukte.
Diskusjon
Det er vanskelig å vite om barnas evne til å gjenkjenne, forstå og produsere tale og språk skyldtes anvendt kommunikasjonsform eller andre forhold som for eksempel implantattype, hørselsevne, mengden høretrening og/eller kvaliteten på opplæringstilbudet. Kvaliteten på dokumentasjonen var svært lav, hvilket betyr at alle resultatene er meget usikre. De var basert på få studier, alle med høy risiko for systematiske feil, blant annet med hensyn til fordeling til gruppene og anvendte målemetoder. Studiene hadde manglende beskrivelse av kommunikasjonsformene og opplæringstilbudet som barna inngikk i. Ingen studier inkluderte barn som brukte både talespråk og tegnspråk, og resultatene kan ha begrenset overføringsverdi til norske forhold. Tverrsnittstudier med kontrollgrupper ble inkludert for å vise til forskning som kan belyse hvordan barn fordelt på anvendt kommunikasjonsform skårer på ulike utfall. Pasientserier ble referert for å vise til forskning hvor man har fulgt utviklingen hos barn over tid. Resultatene fra disse studiene ble imidlertid ikke tatt med i vurderingen av hvilken effekt den valgte kommunikasjonsformen kan ha på barna.
Konklusjon
Studiene vi fant ga oss ikke holdepunkter for å konkludere hvordan bruken av talespråk alene sammenlignet med totalkommunikasjon påvirker barns tale- og språkutvikling når de får CI før treårsalderen. Vi fant ingen studier på barn som brukte talespråk og tegnspråk og heller ingen studier som målte barnas livskvalitet eller sosiale deltagelse. Kvaliteten på dokumentasjonen var svært lav, og funnene kan ha begrenset overføringsverdi til norske forhold.
Dette innebærer at vi, med bakgrunn i de identifiserte studiene, ikke har noen forskningsmessig god dokumentasjon om effekten av noen av de ulike kommunikasjonsformene. Det er behov for metodologisk godt designede observasjonsstudier som følger språkutviklingen til barn med CI over tid og som innhenter informasjon om den språklige, pedagogiske og sosiale kontekst barna er en del av.