Forskningsdokumentasjonen for heroinassistert behandling til personer med kronisk heroinavhengighet
Rapport
|Oppdatert
Vi ble bedt om å utdype funnene i systematiske oversikter fra juli og august 2010 om effekt av heroinassistert behandling samt å identifisere og oppsummere forskning som belyser langtidsvirkninger.
Last ned
Hovedbudskap
Nasjonalt kunnskapssenter for helsetjenesten besvarer i denne hurtigoversikten et oppdrag fra Norges forskningsråd. Vi mottok bestillingen 16. februar 2011 der vi ble bedt om å utdype funnene i de systematiske oversikter fra juli og august 2010 om effekt av heroinassistert behandling samt å identifisere og oppsummere forskning som belyser langtidsvirkninger og behandlingsopplegg. Vi søkte etter studier i februar 2011 og inkluderte 22 observasjonsstudier. I de fleste av studiene sammenlignes resultatene med en gruppe pasienter som får ordinær legemiddelassistert behandling med metadon eller buprenorfin, men ikke alle observasjonsstudiene har sammenligningsgruppe.
Heroinassistert behandling var i de inkluderte studiene gitt til pasienter med langvarig, kronisk heroinavhengighet som ikke hadde nyttiggjort seg eksisterende behandlingstilbud med eller uten metadon. Rammeverket rundt behandlingsopplegget varierer fra land til land, men utdelingen av heroin er oftest nøye regulert og den brukes sammen med metadon. Psykoterapi og andre behandlingstiltak tilbys også. Det er i de aller fleste tilfelle ikke lov til å ta med heroin ut, i motsetning til metadon som tas med hjem.
Vi fant mest dokumentasjon om utfallet retensjon. Retensjon er ikke registrert på en ensartet måte og brukes både om at pasientene fortsetter å være i behandlingsopplegget, og at de blir friske nok til å ta del i ordinær behandling med eksempelvis metadon. Retensjon forbedres for pasienter i heroinassistert behandling. Nedgang i bruk av illegale rusmidler er godt dokumentert både på kort og lang sikt. Heroinassistert behandling reduserer bruk av heroin og andre illegale rusmidler mer enn metadonassistert behandling. Livskvalitet og sosial fungering er mangelfullt dokumentert, men det ser det ut til at det går litt bedre med pasienter i heroinassistert behandling, både på lang- og kort sikt. Overdoser og epileptisklignende anfall er eksempler på alvorlige uønskede hendelser som forekommer oftere blant de som får heroin sammenlignet med de som får metadon. Det er ikke påvist signifikant forskjell mellom metadon og heroingruppen når det gjelder dødelighet. Samlet synes det som om de positive resultatene man får av heroinassistert behandling, som blant annet er vist i systematiske oversikter, vedvarer utover 12 måneder, og kanskje så lenge som i ti år. Resultatene må tolkes med forsiktighet.