Omtale av Cochrane-oversikt
Heroinavhengige blir lengre i behandling når heroin forskrives
Forskningsomtale
|Oppdatert
Forskriving av individuelt tilpassede doser heroin kombinert med metadon øker kroniske heroinavhengiges opphold i behandlingsopplegget. Behandlingen reduserer muligens dødeligheten, men øker risikoen for alvorlige uønskede hendelser sammenlignet med pasienter som kun får forskrevet metadon. Slik konkluderer Cochrane-samarbeidet etter å ha oppdatert en tidligere systematisk gjennomgang av relevant forskningslitteratur.
Last ned
Hovedbudskap
Hva er heroinavhengighet?
Bruk av heroin utenom forskriving er illegalt og økonomisk kostbart. Heroin misbrukes av rundt 15 til 20 millioner mennesker over hele verden. For dem som blir heroinavhengige kan misbruket medføre fysiske, psykiske og/eller sosiale problemer. Heroinavhengighet karakteriseres ved en vedvarende trang til å bruke rusmiddel selv om pasienten erfarer helseproblemer og andre negative hendelser. Pasienter kan oppleve at trangen til å bruke rusmiddel kan komme og gå, og variere i intensitet. Når avhengigheten vedvarer eller opptrer over lang tid kalles den for kronisk.
Hvorfor substitusjonsbehandling mot kronisk heroinavhengighet?
Heroinavhengige som oppsøker og får medikamentell behandling med metadon, har ofte misbrukt heroin over lang tid. De har ofte tatt heroinoverdoser, vært til avgiftning og deltatt i psykososiale behandlingsforsøk. I Norge er over 5000 personer i det som kalles legemiddelassistert rehabilitering der blant annet metadon inngår i behandlingsopplegget. For de få pasientene som ikke nyttiggjør seg medikamentell vedlikeholdsbehandling med metadon har det vært foreslått å forskrive individuelt tilpassede doser med heroin som blir gitt under tilsyn av helsepersonell.
Heroinforskrivningen kombineres med fleksible doser metadon som pasienten kan ta med hjem. Hensikten med å tilby denne behandlingsformen er å stabilisere pasienten i forhold til å redusere trangen til å bruke illegale rusmiddel, forbedre helsetilstanden og beholde pasienten i behandling.
Hva sier forskningen?
Dokumentasjon fra forskning kan være av varierende kvalitet. Vi skiller mellom dokumentasjon av høy, middels, lav eller svært lav kvalitet. Jo høyere kvalitet, jo mer kan vi stole på dokumentasjonen.
En oppdatert systematisk oversikt med funn fra flere studier viser at heroinassistert behandling for kronisk heroinavhengige:
- gir færre som faller ut av behandling
- reduserer trolig risikoen for at pasienter dør
- gir muligens flere tilfeller av alvorlige uønskede hendelser
sammenlignet med å bare tilby pasienten metadon.
Resultattabell
|
Utfall
|
Antall studier / antall pasienter |
Injisert heroin gitt med helsepersonell tilstede og med supplerende doser metadon til å ta med hjem |
Kun metadon
|
Kvalitet på dokumen- tasjonen |
|
Dødelighet |
4/1477 |
9 per 1000 (4 to 24) |
14 per 1000 |
ÅÅÅ Moderat |
|
Retensjon i behandling |
4/1388 |
621 per 1000 (513 to 754) |
431 per 1000
|
ÅÅÅÅ Høy |
|
Alvorlige uønskede hendelser |
3/373 |
621 per 1000 (513 to 754) |
0 per 1000
|
ÅÅ Lav |
Oppsummering av resultater fra enkeltstudier
- Heroinassistert behandling kombinert med metadon kan muligens redusere risikoen for at kroniske heroinavhengige bruker illegale rusmidler sammenlignet med bare metadon (lav kvalitet)
- Heroinassistert behandling kombinert med metadon gir muligens redusert risiko for nye tilfeller av kriminelle handlinger og fengslinger sammenlignet med bare metadon (lav kvalitet)
- Heroinassistert behandling gir muligens en liten sjanse for forbedring i sosial fungering, sammenlignet med de som bare fikk metadon (lav kvalitet).
Hva er denne informasjonen basert på?
Forskere i Cochrane-samarbeidet har oppdatert en tidligere systematisk oversikt over studier som har undersøkt hvordan heroinassistert substitusjonsbehandling virker for heroinavhengige personer sammenlignet med metadonassistert behandling. Forskerne fant åtte studier som de inkluderte i oversikten. Studiene hadde til sammen 2007 deltakere. Forskerne har slått sammen resultatene fra noen av de inkluderte studiene i meta-analyser.
Med unntak av den tyske studien var de fleste studiene små, og spesielt for dødsfall var det svært få observasjoner. Deltakerne varierte noe på tvers av studiene, men omfattet stort sett menn over 35 år med mer enn 12 års misbruk av heroin bak seg. De hadde dårlig mental og fysisk helse. Det varierte også hvor mange av deltakerne som misbrukte andre rusmidler som blant annet kokain. Pasientene som ble inkludert i studiene hadde også tilleggslidelser. Eksempelvis hadde mange enten psykiske og/eller somatiske sykdommer, som oftest langvarige eller kroniske lidelser som hiv eller hepatitt. Studiene gjaldt heroinassistert behandling der helsepersonell var tilstede når pasienten injiserte farmasøytisk fremstilt heroin og med supplerende doser metadon som kunne tas med hjem. Behandlingen var utført i regi av spesialiserte rusklinikker/senter. Pasientene forpliktet seg til å komme mellom en til tre ganger daglig og doseringen var individuelt tilpasset. Deltakerne i begge medikamentgruppene fikk tilbud om psykologisk og/eller psykososial behandling. Gravide og ammende mødre fikk ikke delta i behandlingsopplegget. Alvorlige uønskede hendelser gjaldt pasienter som fikk en overdose, eller der det ble registrert epileptisklignende anfall.