Foretaksprosjektet: Mot kunnskapsbasert praksis i spesialisthelsetjenesten
Rapport
|Oppdatert
Denne rapporten oppsummerer resultater fra Foretaksprosjektet, et samarbeid mellom Kunnskapssenteret og Sykehuset Innlandet HF.
Hovedbudskap
Kunnskapsbasert praksis er å integrere forskningskunnskap med klinisk ekspertise og pasientens verdier og preferanser. Kunnskapssenteret fikk i 2005 forespørsel fra Helse Øst RHF om støtte til bedre kunnskapshåndtering i spesialisthelsetjenesten. Denne rapporten oppsummerer resultater fra Foretaksprosjektet, et samarbeid mellom Kunnskapssenteret og Sykehuset Innlandet HF. Vi gir eksempler på eksisterende systemer og verktøy for kunnskapsbasert praksis og presenterer våre erfaringer fra arbeid med kunnskapsbasert praksis innen et rammeverk med fire hovedområder: Kompetanse, organisering, teknologisk infrastruktur og verktøy for kunnskapsstøtte.
- Nye og bedre verktøy og systemer for kunnskapsstøtte kan gi helsepersonell tilgang til forskningsbasert kunnskap.
- Helsebiblioteket ( www.helsebiblioteket.no ) er en portal for helsearbeidere med fri tilgang til retningslinjer, tidsskrifter og databaser.
- Kunnskapspyramiden (6 S-modellen) kan hjelpe helsearbeidere til å forstå hvor de enkelt kan finne gyldig, forskningsbasert kunnskap.
- Kunnskapsraffineriet McMaster PLUS identifiserer nye, viktige studier og serverer disse som e-postvarsler eller gjennom en egen søkemotor.
- Vårt forslag til rammeverk for kunnskapsbasert praksis, basert på erfaringer fra Sykehuset Innlandet, beskriver et stort behov for kompetanseheving, organisasjonsendring i eget foretak, bedre teknologi og verktøy for kunnskapsstøtte.
- Kompetanseheving er mulig blant annet gjennom nettkurset www.kunnskapsbasertpraksis.no , arbeidsfiler for klinisk integrert lœring, lœrebøker og ulike kurs.
- Like viktig som forankring i toppledelse, strategidokumenter og budsjett er lokale initiativ i sykehusene som involverer klinikere med faglig engasjement ("ildsjeler) og mellomledere.
- Arbeidet med å forbedre kunnskapsgrunnlaget i fagprosedyrer er nybrottsarbeid som samler helseforetakene i et nasjonalt nettverk.
- Målrettet og omfattende nasjonal og regional innsats er nødvendig for å implementere kunnskapsbasert praksis i spesialisthelsetjenesten.
Sammendrag
Bakgrunn
Kunnskapsbasert praksis (fra engelsk evidence-based clinical practice) er å integrere den beste, tilgjengelige forskningskunnskapen med klinisk ekspertise og pasientens verdier og preferanser. Det er usikkert om kunnskapsbasert praksis som arbeidsform har fått fotfeste i helsetjenesten. Kunnskapssenteret fikk i 2005 en forespørsel fra Helse Øst RHF om støtte til bedre kunnskapshåndtering i helseforetakene. Kunnskapssenteret svarte på forespørselen fra Helse Øst med å utvikle Foretaksprosjektet i samarbeid med Sykehuset Innlandet HF. Rapporten gir eksempler på eksisterende systemer og verktøy for kunnskapsbasert praksis og foreslår et rammeverk for systematisk arbeid med kunnskapsbasert praksis, basert på erfaringer fra prosjektet.
Metode
Foretaksprosjektet har vært et utviklingsprosjekt ledet av to leger fra Sykehuset Innlandet med brøkstillinger i Kunnskapssenteret fra 2006 til 2010. På bakgrunn av en kvalitativ idérapport og rammeplan før oppstart har prosjektet, gjennom en stegvis prosess med utvikling av arbeidsplaner og delprosjekter, innhentet kunnskap om eksisterende systemer og verktøy for kunnskapsbasert praksis og utviklet et rammeverk for arbeid med kunnskapsbasert praksis innen fire hovedområder: Kompetanse, organisering, teknologisk infrastruktur og verktøy for kunnskapsstøtte.
Resultat
Et økende antall verktøy og systemer for kunnskapsstøtte gir helsepersonell tilgang til forskningsbasert kunnskap. Helsebiblioteket ( www.helsebiblioteket.no ) er en nasjonal portal for helsefaglig kunnskap med over 2500 tidsskrifter, medisinske databaser, kliniske retningslinjer og oppslagsverk fritt tilgjengelig for helsepersonell. Kunnskapspyramiden (6 S-modellen) er utviklet for å hjelpe helsearbeidere i å finne frem til anvendelig og kvalitetsvurdert forskningsbasert kunnskap. Modellen plasserer informasjonskilder for helsefaglig kunnskap i et hierarki der kildene øverst i hierarkiet (som kunnskapsbaserte oppslagsverk og retningslinjer) inneholder råd og anbefalinger basert på kvalitetsvurdert og oppsummert forskning, mens bruk av kilder lenger ned i hierarkiet (som systematiske oversikter og enkeltstudier) forutsetter mer kunnskap om forskning, inkludert fortolkning, kvalitetsvurdering og analyse. Kunnskapsbaserte oppslagsverk og retningslinjer skal gi balanserte anbefalinger ved å integrere forskningsbasert kunnskap med klinisk ekspertise, pasientpreferanser og andre kontekstuelle faktorer. Utvikling av kunnskapsbaserte retningslinjer utgjør en krevende oppgave som fordrer systematiske og transparente prosesser hvor verktøy som AGREE II og GRADE bør benyttes. Godt utførte systematiske oversikter er "gullet i pyramiden" og bør sammen med det øvrige kunnskapsgrunnlaget ligge til grunn for anbefalinger i retningslinjer. Enkeltstudier er plassert nederst fordi de ikke er sammenholdt med øvrige studier og fordi majoriteten av slike studier er upålitelige på grunn av feilkilder. Kunnskapsraffineriet McMaster PLUS, nå tilgjengelig via Helsebiblioteket, identifiserer ut fra bestemte kriterier nye enkeltstudier og systematiske oversikter som anses å være gyldige og interessante for helsearbeidere. Studiene er tilgjengelige gjennom e-post varsler eller gjennom en søkemotor som tråler alle nivåer av pyramiden.
Erfaringer fra Foretaksprosjektet i Sykehuset Innlandet gir nyttig kunnskap for videre arbeid med implementering av kunnskapsbasert praksis i spesialisthelsetjenesten og presenteres innen vårt foreslåtte rammeverk med fire hovedområder:
1) Kompetanseheving. Undervisningsaktivitet har avdekket stor entusiasme, men også et betydelig behov for økt kompetanse blant helsearbeidere og beslutningstakere. Nettkurset www.kunnskapsbasertpraksis.no , lærebøker, verktøy for klinisk integrert lœring (arbeidsfiler) og varierte kurstilbud gir gode muligheter for kompetanseheving. Rekruttering av klinikere som kan trenes opp til å gi veiledning og undervisning er nødvendig utover eksisterende tilbud fra bibliotektjenesten. Sykehuset Innlandet samarbeider med høyskolene om undervisning av sykepleierstudenter i sykehuspraksis.
2) Organisering av eget foretak. Innføring av en mer kunnskapsbasert arbeidsmåte i helseforetakene er en prosess som krever kultur- og organisasjons-endring og systematisk arbeid over tid. Vi presenterer en oversikt over organisatoriske grep Sykehuset Innlandet har tatt for implementering av kunnskapsbasert praksis. Sentrale grep inkluderer rekruttering av tverrfaglig gruppe med dedikerte fagfolk ("ildsjeler") med støtte i ledelsen og med avsatt tid og lønnsmidler til å gjennomføre arbeidet. Lokale initiativer med rekruttering av "ildsjeler" som har støtte på avdelingsledelsesnivå er trolig nødvendig for å få til endringer i klinikken.
3) Teknologisk infrastruktur. Kunnskapsbasert praksis er i dag vanskelig å tenke seg uten tilgang til internett. Selv om alle ansatte i Sykehuset Innlandet nå har tilgang til PC og internett er tilgangen til internett fortsatt ikke fullverdig. Blant gjenstående utfordringer er tungvint prosedyre for pålogging og mangelfull tilgang til fullverdig e-læring, lokale prosedyrer og behandlingslinjer. Sykehuset Innlandet har utviklet og delvis implementert en ny intra- og internettstrategi. Vi presenterer fem mangler ved dagens teknologiske infrastruktur som trolig bør løses på regionalt og nasjonalt nivå. En rask teknologisk utvikling og nasjonal tilgang til informasjonsressurser gir samtidig nye muligheter. Med for eksempel mobiltelefonen kan travle klinikere raskt gjøre online oppslag i søkemotorer og finne gode svar på kliniske spørsmål.
4) Verktøy for kunnskapsstøtte. Uten slike verktøy kan den enkelte helsearbeider ikke arbeide kunnskapsbasert i travel praksis. Fra 2006 til 2010 har Sykehuset Innlandet gjennom tilgang til Helsebiblioteket og lokalt bibliotek opplevd en betydelig bedring i tilgangen til informasjonsressurser på ulike nivåer av kunnskapspyramiden. Kunnskapsegget er utviklet i Sykehuset Innlandet og gir ansatte mulighet til å søke i en rekke ulike kilder samtidig. Kunnskapsraffineriet McMaster PLUS med tilhørende e-post varsler og søkemotor gjøres nå kjent for de ansatte.
En viktig erfaring er at helsepersonell ofte foretrekker lokale rutiner og fagprosedyrer. En undersøkelse utført av Kunnskapssenteret i 2010 viste et "meningsløst mangfold" av fagprosedyrer i spesialisthelsetjenesten. Ett satsingsområde i Foretaksprosjektet har vœrt å sikre at fagprosedyrer er basert på gyldig forskningsbasert kunnskap og at de er lett tilgjengelige i praksis. Satsingen omfatter nå også hyppige benyttede verktøy som behandlingslinjer og veiledende behandlingsplaner for sykepleiere. Dette er nybrottsarbeid, og hva angår fagprosedyrer er det opprettet et nasjonalt nettverk der fagfolk fra helseforetakene jobber sammen, med metodestøtte fra Kunnskapssenteret.
Konklusjon
Våre erfaringer i Foretaksprosjektet tilsier at arbeidet med å implementere kunnskapsbasert praksis i spesialisthelsetjenesten er i startgropa, både med hensyn til å endre kultur og arbeidsmåter, øke kompetansen blant klinikere og beslutningstakere, samt å sikre tilgang til verktøy for kunnskapsstøtte. En rask utvikling og tilgjengeliggjøring av systemer og verktøy for kunnskapsstøtte, blant annet gjennom Helsebiblioteket, gir et lite land som Norge gode muligheter for å ligge i front internasjonalt. En grundig forankret, systematisk og bred satsing i spesialisthelsetjenesten, godt koordinert med innsats fra aktører med ansvar for kvalitet i helsetjenesten, er avgjørende for å sikre at kunnskapsbasert praksis blir en naturlig og integrert del av hverdagen i våre sykehus.