Fullstendig metodevurdering
Effekt og kostnadseffektivitet av alendronat i forebygging av brudd hos postmenopausale kvinner i Norge
Metodevurdering
|Oppdatert
Denne rapporten erstatter Rapport 05-2010 , 978-82-8121-331-9 ISBN , som ble trukket tilbake på grunn av feil i beregningen av behandlingseffekt.
Last ned
Hovedbudskap
Denne rapporten erstatter Rapport 05-2010 , 978-82-8121-331-9 ISBN , som ble trukket tilbake på grunn av feil i beregningen av behandlingseffekt.
Bakgrunn: Norske retningslinjer for forebygging og behandling av osteoporose og osteoporoserelaterte brudd anbefaler behandling med bisfosfonater for kvinner med T-skåre mindre enn -1,6 og tidligere brudd og også for kvinner med T-skåre mindre eller lik -2,5 uten tidligere brudd. Kun kvinner med T-skåre mindre enn -2,5 som har tidligere brudd vil få sine legemiddelutgifter refundert.
Veilederen ble sist revidert i 2005. Siden da har prisen på alendronat blitt redusert med 80 %. Universitetet i Oslo har gitt Nasjonalt kunnskapssenter for helsetjenesten i oppdrag å vurdere hvordan denne prisreduksjonen påvirker kostnadseffektiviteten av alendronat.
Metode : Vi utviklet en modellbasert økonomisk evaluering med et livsløpsperspektiv. Modellen følger en hypotetisk kohort av kvinner med hensyn til brudd i hofte, rygg og håndledd, senskader etter brudd og dødelighet. I løpet av modellens gang registreres kostnader og livskvalitet knyttet til disse hendelsene.
Halvparten av kvinnene får behandling med en kombinasjon av alendronat, kalsium og vitamin D. Den andre halvparten bare får kalsium og vitamin D. Den estimerte effekten av alendronat i kombinasjon med kalsium og vitamin D sammenlignet med kalsium og vitamin D var basert på en systematisk gjennomgang av litteraturen.
Konklusjon:
- Alendronat er sannsynligvis ett kostnadseffektivt alternativ for kvinner som er 65 og 75 år gamle med en T-skåre som er mindre eller lik -2,5 uten tidligere brudd og for kvinner med en T-skåre som er mindre enn -2,0 som har hatt et tidligere brudd.
- Mangelen på effekt data for kvinner med en T-skåre over -2,5 uten tidligere brudd gjør slutninger for disse gruppene svært usikre.
Bakgrunn
Norge ligger på verdenstoppen i forekomst av osteoporotiske brudd. Norske behandlingsretningslinjer for forebygging og behandling av osteoporose og osteoporotiske brudd anbefaler bisfosfonater til kvinner med T-skåre mindre enn -1,6 og tidligere brudd og også til kvinner med T-skåre -2,5 eller mindre uten tidligere brudd. Kun kvinner med T-skåre -2,5 eller mindre og brudd får bisfosfonater på blå resept.
Siste versjon av retningslinjene kom i 2005. Siden den gang har prisen på alendronat, det mest brukte bisfosfonatet, falt med 80 % grunnet generisk konkurranse. Institutt for helseledelse og helseøkonomi ved Universitetet i Oslo har bedt Nasjonalt kunnskapssenter for helsetjenesten å vurdere hvordan dette påvirker kostnadseffektiviteten av alendronat.
Metode
Vi utviklet en Markovmodell med tre mulige bruddhendelser: brudd i hoften, vertebra og håndleddet. Modellen inneholder også fire mulige senskader etter brudd: mild-, moderat- og alvorlig senskade etter lårhalsbrudd og senskade etter vertebralbrudd.
Vi utførte analyser for kvinner 55, 65 og 75 år gamle med T-skåre på -1,5, -2,0 og -2,5 uten tidligere brudd og T-skåre -2,0 med tidligere brudd. Behandling med 70 mg alendronat per uke i kombinasjon med kalsium og vitamin D ble sammenlignet med behandling med kalsium og vitamin D bare. Behandlingen ble antatt å vare i fem år. Modellen fulgte kvinnene fra alder ved behandlingsstart inntil de alle var hundre år gamle eller døde.
Effektdata ble basert på en systematisk kunnskapsoppsummering fra Cochrane gruppen. Vi oppdaterte deres litteratursøk og utførte egne meta-analyser for å få effektestimater for alle gruppene vi planla å analysere.
Vi utførte en-veis sensitivitetsanalyse, probabilistisk sensitivitetsanalyse og verdi av forskningsanalyse (EVPPI), for å kvantifisere hvor stor innflytelse usikkerhet i ulike grupper av parametere hadde på konklusjonene.
Resultater
I den probabilistiske sensitivitetsanalysen varierte sannsynligheten for at alendronat var et kostnadseffektivt alternativ for kvinner med T-skåre mellom -2.0 og -2.5 uten tidligere brudd fra 0 % for 55 åringene til 37 % for 75 åringene. For kvinner med T-skåre mindre enn -2.0 med tidligere brudd eller T-skåre mindre en -2.5 varierte sannsynligheten for at alendronat er kostnadseffektiv fra rett under 10 % for 55 åringene til over 90 % for 65 og 75 åringer.
I den probabilistiske sensitivitetsanalysen antok vi at betalingsviljen per kvalitetsjusterte leveår var NOK 500 000. Siden dette ikke er en offisiell norsk grense, undersøkte vi også i hvilken grad konklusjonene var avhengige av denne verdien. Konklusjonene kan endre seg fra at alendronat ikke er kostnadseffektivt til kostnadseffektivt for kvinner 75 år gamle med T-skåre mellom -2.0 og -2.5, kvinner 55 år gamle med T-skår mindre enn -2.5 uten tidligere brudd og kvinner 55 år gamle med T-skåre mindre enn -2.0 med tidligere brudd dersom betalingsviljen per kvalitetsjusterte leveår er høyere enn NOK 500 000.
Konklusjonene er mest usikre for kvinner på 75 år med en T-skåre på mellom -2.0 og -2.5 som ikke har hatt tidligere brudd. I verdi av forskningsanalysen fremkommer det at det er usikkerheten i effektestimatene som har størst innvirkning på konklusjonene for denne gruppen.
Diskusjon
Våre analyser indikerer at alendronat er et kostnadseffektivt alternativ for kvinner som er 65 og 75 år gamle med T-skåre mindre enn -2.5 uten tidligere brudd og for kvinner med T-skår mindre enn -2.0 for kvinner med tidligere brudd.
Konklusjonene er mest usikre for kvinner på 75 år med T-skåre mellom -2.0 og -2.5 uten tidligere brudd, kvinner på 55 år med T-skåre mindre enn -2.0 med tidligere brudd og kvinner på 55 med T-skåre mindre enn -2.5. Relativt små endringer i modellens parameterverdier eller i den antatte betalingsviljen per kvalitetsjusterte leveår kan endre konklusjonene for disse gruppene.
Alle modeller er forenklinger av virkeligheten og det er derfor usikkerhet knyttet til resultatene. Usikkerheten kommer både fra forutsetninger gjort og parameterverdiene.
Vi har kun inkludert brudd i hofte, rygg og håndledd. I realiteten vil lav bentetthet øke risikoen for alle typer brudd. Denne forutsetningen vil tilsi at vi underestimerer kostnadseffektiviteten av alendronat. Mulige bivirkninger av alendronat er ikke inkludert i analysen, ettersom vi ikke fant noen signifikante forskjeller i bivirkninger mellom de som mottok alendronat og de som mottok placebo i de randomiserte kontrollerte studiene. Randomiserte kontrollerte studier er imidlertid ikke den beste studiedesignen for å oppdage sjeldne bivirkninger, bivirkninger som først viser seg etter lang tids bruk eller bivirkninger som har større sannsynlighet for å inntreffe i subpopulasjoner.
Konklusjon
Alendronat er sannsynligvis ett kostnadseffektivt alternativ for kvinner som er 65 og 75 år gamle med en T-skåre som er mindre eller lik -2,5 uten tidligere brudd og for kvinner med en T-skåre som er mindre enn -2,0 som har hatt et tidligere brudd.
Mangelen på effekt data for kvinner med en T-skåre over -2,5 uten tidligere brudd gjør slutninger for disse gruppene svært usikre.