Systematisk oversikt
Effekt av gruppeundervisning i pasient- og pårørendeopplæring
Systematisk oversikt
|Oppdatert
Kunnskapssenteret har oppsummert forskning som vurderer effekt av gruppeundervisning til pasienter og pårørende.
Hovedbudskap
Opplæring av pasienter og pårørende er en av spesialisthelsetjenestens fire lovpålagte oppgaver, og blir i økende grad benyttet som en del av behandlingen. Opplæringstiltakene i lærings- og mestringssentre er i hovedsak gruppebaserte.
Kunnskapssenteret har oppsummert forskning som vurderer effekt av gruppeundervisning til pasienter og pårørende. I de 15 inkluderte oversiktene er gruppeundervisning sammenlignet med individuell undervisning, ingen tiltak eller placebo, vanlig praksis, vanlig praksis eller venteliste eller ingenting, selvhjelp eller behandling. Oversiktene omfatter undervisning til personer med diabetes type 2, schizofreni, revmatisme, kreft, rygg- og nakkesmerter, ulike kroniske sykdommer, undervisning i forbindelse med røykeslutt og fødselforberedelse.
Hovedfunn: Kvaliteten på dokumentasjonsgrunnlaget er lav eller svært lav for de fleste sammenligningene og dokumentasjonen er for mangelfull til å trekke konklusjoner. Vi fant at:
- Generelt ser gruppeundervisning ut til å ha positiv effekt på psykososiale utfall som psykisk helse, mestring, relasjoner og kunnskap om egen sykdom.
- For personer med diabetes type 2, har gruppeundervisning bedre effekt på regulering av blodsukker og fører muligens til bedre mestring, kunnskap og pasienttilfredshet enn vanlig praksis, venteliste eller ingen tiltak. Det er ikke påvist forskjell på livskvalitet og helseatferd av gruppeundervisning sammenlignet med ingen behandling eller placebo.
- For personer med akutte ryggsmerter har gruppeundervisning muligens bedre effekt på smertevarighet og sykefravær enn ingen behandling eller placebo, men det er ikke påvist forskjell sammenlignet med fysisk trening.
- For personer med schizofreni har gruppeundervisning muligens bedre effekt på psykisk helse og kunnskap om egen sykdom enn vanlig praksis.
- For pasienter med ulike kreftsykdommer, har gruppeundervisning trolig bedre effekt på depresjon, angst, livskvalitet, mestring og relasjon til partner enn vanlig praksis, men det er ikke påvist forskjell mellom gruppeundervisning sammenlignet med ingen behandling eller placebo.
- Gruppeundervisning fører trolig til at flere slutter å røyke sammenlignet med både selvhjelpsgrupper og ingen intervensjon, men det er ikke påvist forskjell sammenlignet med nikotinerstatning.
Sammendrag
Bakgrunn
Pasient- og pårørendeopplæring er en av spesialisthelsetjenestens fire lovpålagte hovedoppgaver og blir i økende grad benyttet som en del av behandlingsforløp. I Norge finner slike opplæringstiltak gjerne sted ved den enkelte avdeling på sykehusene og ved Lærings- og mestringssentrene (LMS). Gruppebaserte læringstilbud er en utbredt aktivitet og omfatter mange pasienter. Selv om det er gjort en del forskning på effekt av pasient- og pårørendeopplæring, finnes det ingen samlet oversikt over systematiske oversikter som har sett på effekter ved bruk av gruppeundervisning som metode i pasient- og pårørendeopplæring.
Metode
Vi søkte etter systematiske oversikter i medisinske databaser. Søket ble gjort i oktober og november 2009. To personer gjennomgikk uavhengig av hverandre alle titler og sammendrag. Potensielt relevante oversikter ble bestilt i fulltekst og vurdert for inklusjon eller eksklusjon. Alle systematiske oversikter som omhandlet pasienter og pårørende som mottok gruppeundervisning, ble inkludert. Kvaliteten av de inkluderte systematiske oversiktene ble vurdert med sjekkliste. Kvaliteten av samlet dokumentasjon for hvert utfall ble vurdert ved hjelp av GRADE. Vi vurderte effekt og kvalitet av dokumentasjonen for følgende utfall der det var tilgjengelige data: sykdomspesifikke helseutfall (for eksempel blodsukkerkontroll, smerte), livskvalitet, kunnskap om egen sykdom, mestring, helseadferd, pasienttilfredshet og bruk av helsetjenester/ kostnader.
Resultat
Av de 1229 treffene som søket genererte, inkluderte vi 15 systematiske oversikter av høy kvalitet som til sammen hadde 27 sammenligninger og omfattet gruppeundervisning gitt til pasienter innen åtte diagnose- og/ eller målgrupper; diabetes, schizofreni, revmatisme, kreft, rygg/nakke, røykeslutt, fødselsforberedelse og en gruppe pasienter med ulike typer kronisk sykdom. Gruppeundervisning er i all hovedsak gitt i tillegg til vanlig behandling eller oppfølging.
For pasienter med diabetes type 2, fører gruppeundervisning muligens til bedre regulering av blodsukker målt som lavere langtidsblodsukker sammenlignet med individuell undervisning. Gruppeundervisning sammenlignet med vanlig praksis/venteliste/ingen intervensjon fører trolig til bedre regulering av blodsukker målt som lavere langtidsblodsukker, og muligens mer kunnskap, bedre mestring og pasienttilfredshet. Ved sammenligning av intensiv gruppeundervisning med kortvarig gruppeundervisning ble det ikke funnet forskjell på gruppene.
For pasienter med schizofreni spriker resultatene noe mellom de inkluderte oversiktene. Kortvarig gruppeundervisning fører muligens til bedre psykisk helse, mer kunnskap om schizofreni, mer riktig legemiddelbruk og redusert bruk av helsetjenester sammenlignet med vanlig praksis. Det er usikkert om gruppebasert kognitivatferdsterapi utgjør forskjell på legemiddelbruk og bruk av helsetjenester (tilbakefall og reinnleggelser) sammenlignet med vanlig praksis eller venteliste.
Gruppeundervisning (baser på kognitiv adferdsterapi) for pasienter med revmatisme påvirker muligens ikke opplevelsen av sosial støtte. Lekmannsledet gruppe-undervisning for pasienter med artritt gir trolig bedre mestring og kommunikasjon med helsepersonell, samt muligens litt mindre depresjon, men det er usikkert om det utgjør forskjell på smerte, funksjonshemning/nedsatt funksjonsdyktighet og bruk av helsetjenester (allmennlegebesøk).
Gruppeundervisning for pasienter med ulike typer kreftsykdom gir trolig mindre depresjon og angst, fører trolig til bedre mestring og livskvalitet, og gir en bedre relasjon til partner, men det er usikkert om det gir endring i overlevelse sammenlignet med vanlig praksis. Gruppebaserte psykologiske intervensjoner for kvinner med brystkreft med spredning fører muligens til mindre smerte, men utgjør liten eller ingen forskjell på livskvalitet sammenlignet med vanlig praksis. Gruppeundervisning for pasienter med kreftrelatert fatigue fører trolig til litt mindre fatigue, men utgjør trolig liten eller ingen forskjell på livskvalitet målt som handlekraftighet sammenlignet med ingen behandling.
Gruppeundervisning for pasienter med akutte ryggsmerter senker muligens varigheten av smerte og sykefravær, men det er usikkert om smerteintensitet og funksjonell status endres sammenlignet med ingen behandling/placebo. Videre er det usikkert om gruppeundervisning for pasienter med akutte ryggsmerter utgjør forskjell på varigheten og intensiteten av smerte sammenlignet med fysisk trening. Gruppeundervisning for pasienter med kroniske ryggsmerter er muligens mindre effektivt enn fysisk trening når det gjelder ryggbevegelighet.
Gruppeundervisning fører trolig til at flere slutter å røyke sammenlignet med både selvhjelpsgrupper for røykeslutt og med ingen intervensjon for røykeslutt. Det er usikkert om gruppeundervisning, inkludert nikotinerstatning, sammenlignet med nikotinerstatning alene, eller gruppebasert undervisning sammenlignet med inidviduell undervisning, utgjør forskjell for røykeslutt.
Lekmannsledet gruppeundervisning til grupper av pasienter med ulike typer kronisk sykdom gir muligens bedre mestring, mindre funksjonshemming/nedsatt funksjonsdyktighet, mindre opplevd uro knyttet til egen helse og mer trening, samt muligens noe mindre smerte og noe bedre kommunikasjon med helsepersonell.
Det er stor usikkerhet rundt estimatene. Grunnet lav kvalitet på dokumentasjonen er det vanskelig å konkludere når det gjelder a) gruppeundervisning (vanlig lengde) for pasienter med schizofreni sammenlignet med vanlig praksis, selvhjelpsbasert, kognitivatferdsbasert og b) støttegruppebasert undervisning for pasienter med revmatisme, c) gruppeundervisning med fokus på mestring av smerte og stress for pasienter med nakkesmerter sammenlignet med vanlig praksis, gruppeundervisning for pasienter med nakkesmerter sammenlignet med ingen behandling, d) gruppeundervisning sammenlignet med ingen behandling/placebo for pasienter med kroniske ryggsmerter eller e) fødselsforberedende gruppeundervisning sammenlignet med vanlig praksis for gravide kvinner.
Diskusjon
Kunnskapsgrunnlaget for denne rapporten favner bredt, og resultatene varierer i retning og styrke på en rekke utfall som helse, helseatferd og livskvalitet. Slik variasjon kan skyldes en rekke faktorer; hva som er rapportert i de inkluderte publikasjonene, innholdet og kvaliteten i undervisningen og kvaliteten på studiene, egnetheten av gruppebaserte undervisningstiltak med utgangspunkt i hvilken pasientgruppe eller diagnosen tiltakene er rettet mot, for eksempel alvorligheten av sykdommen og sykdommens varighet, samt andre kontekstuelle faktorer. Både målgrupper og tiltak i de inkluderte oversiktene varierer betraktelig. Dessverre gir ikke de inkluderte studiene tilstrekkelig informasjon til at man kan gjøre meningsfull sammenligning på tvers. Kun én oversikt rapporterer nok informasjon med god nok kvalitet til at vi kan konkludere med en eventuell forskjell i effekt på bakgrunn av intensitet av undervisningen. Oversikten fant ingen forskjell mellom intensiv og kortvarig gruppeundervisning for pasienter med diabetes type 2.
Gruppeundervisning er ikke nødvendigvis bedre, eller dårligere, enn andre behandlingsformer. I denne systematiske oversikten ble det inkludert sammenligninger gjort på pasienter med ryggsmerter og for røykeslutt som viste at gruppeundervisning kan være like bra som, eller mindre effektivt, enn fysisk trening eller nikotinerstatning.
Konklusjon
De inkluderte oversiktene viser at gruppeundervisning generelt sett ser ut til å ha en positiv effekt på psykososiale utfall som psykisk helse, mestring, og relasjoner, og på kunnskap om egen sykdom. Gruppeundervisning ser også ut til å gi bedre pasienttilfredshet (diabetes type 2) og kunne redusere sykefravær (pasienter med akutte ryggsmerter). Når det gjelder andre helseutfall, helseatferd som legemiddelbruk og livskvalitet, varierer resultatene både mellom målgrupper og mellom intervensjoner. Gruppeundervisning er ikke nødvendigvis bedre enn andre behandlingsformer. Ingen av oversiktene rapporterte effekter på kostnader.
Det er behov for mer forskning som vurderer effekter av gruppeundervisning på helseutfall, pasienttilfredshet og bruk av helsetjenester- og kostnader. Andre relevante utfall kan være å undersøke effekter på relasjoner mellom pasient og helsepersonell, samt påvirkning på pasientens deltakelse i arbeidslivet eller i andre meningsfylte aktiviteter. Videre forskning bør beskrive intervensjonenes innhold, utførelse og intensitet bedre og mer detaljert for å legge til rette for bedre sammenligninger, og for bedre å kunne informere praksis.