Omtale av Cochrane-oversikt
Bruk av opinionsledere for å oppnå kunnskapsbasert praksis
Forskningsomtale
|Oppdatert
Bruk av opinionsledere sammenlignet med andre kvalitetsforbedrende tiltak kan muligens være effektivt for å oppnå kunnskapsbasert praksis i helsetjenesten. Det viser en systematisk oversikt fra Cochrane-samarbeidet.
Hovedbudskap
Kvalitetsforbedrende tiltak kan være tilbakemeldinger om egen praksis (audit og feedback) og foredrag.
Kvaliteten på studien er for lav til å si noe sikkert om bruk av opinionsledere sammenlignet med ingen tiltak gir bedre samsvar med ønsket praksis.
Hva er en opinionsleder?
Opinionsledere er ofte karakterisert som sentrale personer som nyter stor tillit og har påvirkningsevne i sitt miljø.
Påvirkningsevnen er ikke en følge av opinionslederens posisjon i organisasjonen eller sosiale status, men følger av teknisk kompetanse, sosial tilgjengelighet og at personen støtter opp om arbeidsplassens normer.
Praksis er ikke alltid forskningsbasert
Både nasjonalt og internasjonalt er det prioritert at helsetjenester bygger på tilgjengelig og forskningsbasert kunnskap. Dette er viktig for at pasienter får best mulig behandling og for å sikre fornuftig bruk av ressurser. I praksis er det ikke alltid tilfellet at helsetjenester bygger på best tilgjengelig og forskningsbasert kunnskap. Bruk av opinionsledere er en måte å formidle og implementere slik kunnskap på.
Formidling og implementering av best mulig praksis i Norge
Bruk av forskning i og om egen praksis er beskrevet som et sentralt mål i offentlige plan- og strategidokument som Nasjonal strategi for kvalitetsforbedring i sosial- og helsetjenesten (2005-2015). Formidling og implementering av kunnskapsbasert praksis blir hovedsakelig gjort gjennom grunnutdanningen for helseprofesjonene og gjennom etterutdanningskurs og foredrag.
Lokalt blir best mulig praksis gjerne formalisert gjennom fagutviklere. Ressurspersoner som opinionsledere kan være en viktig del av denne prosessen, men det er ukjent om bruk av opinionsledere kan betraktes som et formalisert tiltak i Norge.
Hva sier forskningen?
Den systematiske oversikten oppsummerer funn fra studier som har undersøkt effekten av opinionsledere som kvalitetsforbedringstiltak for å formidle og implementere best mulig praksis blant helsepersonell. Bruk av opinionsledere som tiltak ble sammenlignet med ingen tiltak og med andre kvalitetsforbedrende tiltak (audit og feedback) og foredrag. Studiene viste at:
- Det er usikkert om bruk av opinionsledere gir bedre samsvar med ønsket praksis. Vi har vurdert dokumentasjonen bak denne konklusjonen til å ha svært lav kvalitet.
- Bruk av opinionsledere som tiltak sammenlignet med andre kvalitetsforbedringstiltak gir muligens noe bedre samsvar med ønsket praksis
Resultattabell 1. Bruk av opinionsledere sammenlignet med ingen tiltak
|
Utfall |
Totalt antall deltakere (antall studier/utfall)
|
Median justert risiko forskjell (forskjell i samsvar med ønsket praksis mellom grupper)
|
Kvalitet på dokumentasjonen |
|
Samsvar med ønsket praksis |
748+* (5 studier/ 37 utfall) |
9% bedre samsvar (Fra -15% til 38% samsvar) |
Svært lav |
|
*I én studie var ikke antall deltakere beskrevet |
|||
Resultattabell 2. Bruk av opinionsledere sammenlignet med annet tiltak
|
Utfall |
Totalt antall deltakere (antall studier og utfall)
|
Median justert risiko forskjell (forskjell i samsvar med ønsket praksis mellom grupper)
|
Kvalitet på dokumentasjonen |
|
Samsvar med ønsket praksis |
2176 (2 studier/ 3 utfall) |
14% bedre samsvar (Fra 12% til 17% samsvar) |
Lav |
|
|
|||
Begrensninger ved dokumentasjonen
Når vi vurderer kvaliteten på dokumentasjonen fra en systematisk oversikt, ser vi blant annet på følgende forhold:
- Hvilken type studier som er tatt med i oversikten
- Hvordan studiene er planlagt og gjennomført
- Hvorvidt resultatene fra de enkelte studiene peker i samme retning
- Om deltakerne, tiltaket som prøves ut og de utfall som måles i studiene er i overensstemmelse med spørsmålet oversikten skal besvare
- Om studiene har tilstrekkelig med data
- Om det er mulighet for at det kan foreligge publikasjonsskjevhet
Vi vurderer kvaliteten på dokumentasjonen for hvert utfall. Dokumentasjonen kan være av høy, middels, lav eller svært lav kvalitet. Jo høyere kvalitet, jo sikrere kan vi være på at effekten av et tiltak er presist anslått. Forskere i Kunnskapssenteret har vurdert dokumentasjonen fra denne systematiske oversikten til å være av lav til svært lav kvalitet. Les mer om vurderingene vi har gjort i
Summary of Findings table (se vedlegg i høyre menyrad).
Mer om den systematiske oversikten
Forskere i Cochrane-samarbeidet gjorde systematiske søk i aktuelle forskningsdatabaser, og fant 18 studier som de inkluderte i oversikten. Studiene var utført i USA, Canada, Kina (Hong Kong), Argentina og Uruguay. De fleste studiene var utført på sykehus (14), de resterende var utført i primær- og spesialisthelsetjenesten eller konteksten var ufullstendig beskrevet.
Oversikten inkluderte også sammenligninger som ikke er beskrevet ovenfor. Disse var opinionsleder i tillegg til annet kvalitetsforbedringstiltak sammenlignet med annet kvalitetsforbedringstiltak, og opinionsleder som en del av flere tiltak sammenliknet med ingen tiltak.