Alcohol on the European Union’s Political Agenda: Getting Off the Policy Roller-Coaster?
Rapport
|Publisert
EU har nå bygget opp institusjoner som kan stabilisere det politiske engasjementet for å redusere alkoholrelaterte skader i Europa.
Sammendrag
Etter at Sverige og Finland ble medlemmer i EU i 1995 har alkoholpolitikk og helse blitt satt på dagsordenen i EU. Interessen har gått opp og ned, men EU har nå bygget opp institusjoner som kan stabilisere det politiske engasjementet for å redusere alkoholrelaterte skader i Europa.
Dette er hovedkonklusjonene i en ny SIRUS-rapport om alkoholpolitikkens rolle i EU. Her belyser Trygve Ugland både hvorfor alkoholpolitikken har fått en mer sentral plass på dagsorden og hvilken status politikkområdet har i EU i dag.
Politiske entreprenører
Ifølge Ugland har noen nøkkelaktører greid å få bred offentlig oppmerksomhet om en rekke felles problemer knyttet til alkohol, helse og velferd i Europa. Etter at Sverige og Finland ble EU-medlemmer har de spilt en avgjørende rolle. De var sentrale i en prosess på 1990-tallet der flere EU-institusjoner, medlemsland og frivillige organisasjoner rettet oppmerksomheten mot drikking og alkoholforgiftninger blant mindreårige. Uformelt spilte også Norge en rolle i denne prosessen, som ga EU-kommisjonen mulighet til å utvikle en alkoholpolitikk.
Sverige og Finland måtte gi opp deler av sin alkoholpolitikk da de gikk inn i EU. Deler av de statlige monopolene ble avviklet og pris- og avgiftsinstrumentet ble mindre effektivt. På den annen side har de bidratt til at oppmerksomheten rundt alkoholpolitikk i EU har økt over tid.
Fra svingninger til faste institusjoner
Rapporten viser imidlertid at det har vært store svingninger i hvor opptatt EU har vært av alkoholpolitikk. Feltet har blitt løftet fram av noen få nøkkelaktører, og spesielt når Sverige og Finland har hatt formannskapet har feltet blitt satt på agendaen og fått stor oppmerksomhet. Men interessen har gjerne vært forbigående.
Under Finlands formannskap i 2006 vedtok EU en alkoholpolitisk strategi. Som ledd i denne er det bygget opp flere institusjonelle alkoholpolitiske nettverk som møtes på fast basis.
Ugland mener at det er grunn til å tro at denne institusjonaliseringen av alkoholpolitikken vil stabilisere interessen for området. Slik kan man få et langsiktig engasjement for å redusere alkoholrelaterte skader i EU.
Dette er en rapport fra Statens institutt for rusmiddelforskning (SIRUS). SIRUS ble en del av Folkehelseinstituttet 01.01.2016.