Metodevarsel
WHO sjekkliste for trygg kirurgi
Metodevurdering
|Publisert
Et metodevarsel om det forskningsbaserte kunnskapsgrunnlaget for klinisk effekt av å innføre WHOs sjekkliste for trygg kirurgi.
Last ned
Hovedbudskap
Sammendrag:
Vi har oppsummert det forskningsbaserte kunnskapsgrunnlaget for klinisk effekt av å innføre WHOs sjekkliste for trygg kirurgi. Sjekklisten er utviklet for å fremme målene gitt i WHOs veileder for trygg kirurgi. Vi har ikke vurdert kunnskapsgrunnlaget for anbefalingene i veilederen.
Systematisk søk: Vi søkte i databasene Medline, EMBASE og Cochrane EPOC register og fant én studie hvor kliniske utfall relatert til innføring av WHOs sjekkliste ble rapportert. Vi har vurdert denne studien. Vi fant også to systematiske oversikter og fire nye referanser om sjekklister som vi kort omtaler, selv om de ikke besvarer spørsmål om effekt av WHO sjekklisten.
Kvalitet: Den inkluderte studien var en prospektiv ikke randomisert studie som rapporterte dødsfall og alvorlige komplikasjoner hos 3733 pasienter før tiltak og 3955 pasienter etter tiltak. Studien ble utført ved åtte offentlige sykehus i åtte land. Fire av sykehusene var i lavinntektsland og fire var i høyinntektsland. Vi vurderte dokumentasjonen for beregning av effektstørrelser til å være av svært lav kvalitet.
Klinisk effekt: Antall dødsfall ble samlet sett redusert fra 1,5 % før sjekklisten ble innført til 0,8 % etter (p = 0,003). Antall komplikasjoner ble samlet sett redusert fra 11 % til 7 % (p<0,001). Reduksjonen var mest markant for lavinntektsland. Studien viste en positiv trend for alle deltagende sykehus.
Sikkerhet: Studien ga ikke grunnlag for å avgjøre om spesifikke komplikasjoner ved spesifikke prosedyrer økte etter innføring av sjekklisten.
Kostnader: Studien ga ingen kostnadsvurdering. WHOs sjekkliste er fritt tilgjengelig, også på norsk. Studien påpekte at innføring av tiltaket gikk raskt (under en måned) og ikke krevde større strukturelle endringer eller nyanskaffelser.
Pågående studier: Vi fant to registrerte pågående studier hvor effekt av sjekklister for trygg kirurgi evalueres. Den ene omfatter 400 pasienter og bruk av WHOs sjekkliste i USA, den andre omfatter 7500 pasienter og bruk av en alternativ sjekkliste (SURPAS) i Nederland. Studiene forventes å være avsluttet i løpet av 2009.
Konklusjon
WHOs sjekkliste for trygg kirurgi er et redskap for effektiv kommunikasjon og utveksling av kritisk informasjon. Sjekklisten er utformet for å fremme målene gitt i WHOs veileder for trygg kirurgi. Det forskningsbaserte kunnskapsgrunnlaget for kliniske effekter av å introdusere sjekklisten, er begrenset og usikkert. Det er likevel viktig å trekke frem at erfaringsbasert kunnskap fra andre felt tilsier at bruk av denne typen sjekklister fremmer en god sikkerhetskultur.