Omtale av oversikt
Somatisk syke med depresjon har nytte av kognitiv atferdsterapi
Forskningsomtale
|Oppdatert
Kognitiv atferdsterapi reduserte depresjonssymptomer hos personer med en somatisk sykdom, spesielt for pasienter med en depresjonslidelse. Slik konkluderer Beltman og medforfatterne i en nylig publisert systematisk oversikt i det britiske psykiatritidsskriftet BJ Psych .
Hovedbudskap
Hva er depresjon og hvordan behandles det?
Depresjon er den mest vanlige formen for psykisk lidelse. Det kan være så mange som 1 av 10 som til enhver tid har denne lidelsen i Norge. Symptomene på depresjon varierer, men kan innebære at en person føler seg nedstemt, verdiløs, trist, at livet er meningsløst eller håpløst. Andre symptomer kan være at personen har selvmordstanker, mangler livsglede eller energi. Årsaken til at en person utvikler en depresjon er ikke fullt ut forstått, men det er grunn til å tro at både arv- og miljøfaktorer slik som langvarig stress og påkjenninger kan utløse depresjonssymptomene. Derfor er det kanskje ikke overraskende at det i internasjonale studier har blitt rapportert om at så mange som 2 av 10 personer med en somatisk sykdom, eksempelvis kreft, i tillegg også har depresjonssymptomer. Det er trolig et fåtall av pasientene som oppfyller de diagnostiske kriteriene til en depresjonslidelse (depressive disorder).
Depresjonslidelse og symptomer på depresjon kan behandles medikamentelt, med psykoterapi eller kombinert. Kognitiv atferdsterapi er en anerkjent form for psykoterapi og brukes av mange terapeuter internasjonalt og i Norge. Kort sagt er terapien mer enn et sett av teknikker, det er også en måte å forstå mennesker på. I terapien er det fokus på å forstå og bearbeide blant annet negative tankemønster.
Hva sier forskningen?
Dokumentasjon fra forskning kan være av varierende kvalitet. Vi skiller mellom dokumentasjon av høy, middels, lav eller svært lav kvalitet. Jo høyere kvalitet, jo mer kan vi stole på dokumentasjonen. Vi bruker ordet ”trolig” for å markere middels kvalitet, og ordet ”muligens” for å markere lav kvalitet.
Oversiktsforfatterne ønsket å vite om kognitiv atferdsterapi hadde bedre effekt enn annen psykoterapi, vanlig behandling eller det å stå på venteliste. De inkluderte studier med ulike sammenligningsgrupper som omtales kontrollgrupper og studiene er slått sammen uavhengig av hvilken behandling de som var i kontrollgruppen fikk. Utfallsmålene som rapporteres er depresjonssymptomer. Andre utfall som behandlingsfrafall rapporteres for hver av studiene og som gjennomsnittlig prosent. Selvmord og livskvalitet er viktige utfall som ikke var inkludert og rapportert i oversikten.
39 studier ble inkludert, men kun 29 studier hadde rapportert data som kunne brukes i arbeidet med meta-analysene. Vi har sett nærmere på det inkluderte materialet i meta-analysene og gradert det i henhold til fremgangsmåten slik den skisseres i Kunnskapssenteret metodehåndbok. For begge sammenligningene har vi gradert ned fra høy kvalitet på grunn av heterogeniteten i materialet.
Kognitiv atferdsterapi for personer med somatisk sykdom i tillegg til depresjonssymptomer har:
- Trolig redusert risiko for symptomer på depresjon sammenlignet med kontrollgruppen (middels kvalitet)
Kognitiv atferdsterapi for personer med somatisk sykdom i tillegg til en depresjonslidelse har:
- muligens redusert risiko for symptomer på depresjon sammenlignet med kontrollgruppen (lav kvalitet)
Resultat-tabell
Nedenfor har vi presentert hovedfunnet for de to sammenligningene på to forskjellige måter. Vi har brukt det totale effektestimatet med konfidensintervall slik det var rapportert i oversiktsartikkelen. Øverst har vi satt inn vår omregning av effektestimatet til prosentvis hvor mange som fikk positive resultater.
Utfall |
Antall deltakere (antall studier) |
Kontroll |
Kognitiv atferds-terapi
|
Kvalitet på dokumentasjonen |
|
Positive resultater på utfallet: Depresjonssymptomer hos pasienter med en depresjonslidelse
|
1037 (13) |
31 % |
69 % |
|
|
Positive resultater på utfallet: Depresjonssymptomer hos pasienter med symptomer på depresjon
|
1548 (16) |
46 % |
54 % |
Middels |
|
Depresjonssymptomer hos pasienter med en depresjonslidelse
|
1037 (13) |
Gjennomsnittlig reduksjon i depresjonsskår rapportert i standardisert gjennomsnittlig forskjell var -0,83 (konfidensintervall fra-1,36 til -0,31) |
Lav |
||
Depresjonssymptomer hos pasienter med symptomer på depresjon
|
1548 (16) |
Gjennomsnittlig reduksjon i depresjonskår rapportert i standardisert gjennomsnittlig forskjell var -0,16 (konfidensintervall fra -0,27 til -0,06) |
Middels |
||
*Tallene i parentes viser en spennvidde for tiltakets effekt. Det er 95 % sannsynlig at effekten ligger et sted innenfor denne spennvidden. |
|
Andre relevante funn som forfatterne rapporterer er at for pasienter med depresjonslidelser gir klassisk kognitiv atferdsterapi signifikante positive resultater. Kognitiv atferdsterapi ga bedre resultat når kontrollgruppa fikk vanlig behandling eller sto på venteliste, mens det ikke var signifikant forskjell når kontrollgruppa fikk annen psykoterapi. For pasienter med symptomer på depresjon var det kun for sammenligningen kognitiv atferdsterapi versus vanlig behandling som ga signifikant positiv forskjell i favør av kognitiv atferdsterapi. Det var ingen signifikante forskjeller når kognitiv atferdsterapi ble sammenlignet med å stå på venteliste eller å få annen psykoterapi. Kognitiv atferdsterapi gitt individuelt var signifikant best både for pasienter med depresjonssymptomer og for pasienter med depresjonslidelser.
Hva er denne informasjonen basert på?
Forskere har systematisk søkt etter, inkludert og kvalitetsvurdert randomiserte kontrollerte studier om effekt av kognitiv atferdsterapi på en gruppe personer med somatisk sykdom i tillegg til en diagnostisert depresjon eller depresjonssymptomer. Forskerne gjorde systematiske søk i flere forskningsdatabaser, de vurderte nærmere fem tusen referanser og fant 39 enkeltstudier som de inkluderte i oversikten. 29 studier med tilsammen 3000 pasienter ble brukt i datagrunnlaget for meta-analysene. Pasientene som ble inkludert i studiene hadde ulike somatiske sykdommer, men som oftest var det langvarige eller kroniske lidelser eksempelvis pasienter med kreft, hiv, hjertesykdom, ms eller diabetes og var gjennomsnittlig 51 år.
Studiene ble slått sammen i meta-analyser uavhengig av hvilken somatisk sykdom pasientene hadde. De 29 studiene ble inkludert uavhengig av hvilke diagnoseverktøy som var brukt for å måle depresjon, men studiene der pasientene hadde symptomer på depresjon ble meta-analysert separat. 13 av studiene omhandlet pasienter som hadde en depresjonslidelse (depressive disorder) og der var effekten sterkere i favør av kognitiv atferdsterapi enn for gruppa som hadde depresjonssymptomer. De inkluderte studier som omhandlet kognitiv atferdsterapi, kognitiv atferds stresshåndtering og løsningsfokusert terapi. Behandlingstid varierte fra seks til 20 uker og det var både gruppebehandling, individuell behandling og behandling per telefon i materialet som var inkludert. Behandlingen ble gitt både i og utenfor sykehus (in-patient og out-patient). Frafallet fra behandlingsopplegget var tilnærmet lik for begge sammenligningene.
Denne systematiske oversikten var av høy kvalitet, men søket var oppdatert så langt tilbake som i 2008. Det kan tenkes at det finnes nye, gode studier som ikke er inkludert i oversiktsartikkelen. Når det gjelder de randomiserte, kontrollerte studiene som ble inkludert i den systematiske oversikten var det i noen få tilfeller lav kvalitet på de inkluderte studiene. Manglende blinding/maskering av deltakere og utøvere gjør at resultatene må tolkes med forsiktighet. Selv om dokumentasjonen i oversikten viser at det er variasjon i kvaliteten kan det se ut til at nyere forskning er rapportert bedre og har høyere kvalitet enn tidligere rapporterte forskningsresultater. Mer forskning er nødvendig for at vi skal kunne gradere den metodiske kvaliteten til kategorien høy og dermed trekke sikrere konklusjoner.