Systematisk litteratursøk med sortering
Screening for jernmangelanemi blant småbarn
Rapport
|Oppdatert
Gjeldende retningslinjer for å avdekke jernmangelanemi hos barn anbefaler målrettede undersøkelser blant ettåringer som ikke har fått ekstra jerntilskudd, er påfallende bleke eller mer enn vanlig syke. Videre anbefales at innvandrerbarn fra utenomvestlige land screenes ved ettårs alder og ved andre aldre hos nyankomne ved førstegangsundersøkelse.
Hovedbudskap
Disse anbefalingene er omdiskuterte. Helsedirektoratet har derfor bedt om en gjennomgang av hvordan andre land håndterer denne problemstillingen, og hva slags kunnskapsgrunnlag de baserer sine anbefalinger på.
· Vi fant åtte retningslinjer der det gis anbefalinger om screening av småbarn for jernmangelanemi.
· Anbefalingene er tildels sprikende.
· Det er ikke utført kontrollerte studier der effekten av screening for jernmangelanemi har vært evaluert.
· Det er ingen bred konsensus om hvorvidt testegenskapene til analysene som kan benyttes ved screening er tilstrekkelig gode
· Det er heller ingen enighet om det å iverksette behandling (jerntilskudd) ved positivt testresultat er et hensiktsmessig tiltak.
· Det mangelfulle kunnskapsgrunnlaget gjør at skjønnsmessige vurderinger nødvendigvis blir avgjørende for hvordan forskningen blir fortolket og omsatt til praktiske anbefalinger
Sammendrag
Innledning
I dokumentet Somatiske undersøkelser av barn og unge fra 0-20 år anbefales det at:
· Det gjøres en målrettet undersøkelse på hemoglobin og ferritin på ettåringer som ikke har fått ekstra jerntilskudd, er påfallende bleke eller mer enn vanlig syke.
· Det skal gjøres en screening av innvandrerbarn fra utenomvestlige land ved 1 års alder med hemoglobin- og ferritinbestemmelse, og ved andre aldre hos nyankomne ved førstegangsundersøkelse.
Antall nye innvandrere og sammensetningen av innvandrerbefolkningen har økt betraktelig de siste årene. Det er på bakgrunn av tilbakemeldinger fra fagfeltet, grunn til å tro at forekomsten av jernmangel er høyere hos denne gruppen enn i befolkningen forøvrig. I denne gruppen finnes også en del arvelige anemier som lett kan forveksles med jernmangel, i første rekke thalassemi. Dette kan være gode grunner for å gjennomføre screening av innvandrerbarn, eller spesielle grupper. På den annen side kan det stilles spørsmålstegn ved nytten av å screene barn for anemi, både generelt og spesielle grupper. Verdien av screening er blant annet direkte knyttet til hvor vanlig tilstanden det letes etter er, og hvor gode tiltak som kan iverksettes når tilstanden oppdages.
Dagens anbefalinger er omdiskuterte, og Helsedirektoratet har derfor ønsket seg en gjennomgang av hvordan andre land håndterer denne problemstillingen og hva slags kunnskapsgrunnlag de baserer sine anbefalinger på.
Metode
Vi søkte systematisk etter retningslinjer i følgende databaser (desember 2009):
- Guidelines Clearinghouse (www.guidelines.gov)
- GIN (www.g-i-n.net)
- EBM-guidelines (ebmg.wiley.com/ebmg/ltk.koti)
- NHS Evidence (www.evidence.nhs.uk/default.aspx)
Vi benyttet breie, uspesifikke søkestrategier, f.eks. ”anemia and screening and children”.
Vi gjorde også et generelt internettsøk med søkemotoren Google. Vi brukte da søkestrengen [guideline screening anaemia children ”iron deficiency”] og så gjennom de om lag 100 første treffene.
I tillegg kontaktet vi ressursmiljøer og enkeltpersoner i Danmark, Sverige og Finland for å finne fram til eksisterende retingslinjer fra våre naboland.
Resultat
Vi fant åtte retningslinjer om screening for jernmangelanemi blant småbarn:
Fra offentlige institusjoner:
- U.S. Preventive Services Task Force, 2006 (2)
- UK National Screening Committee, 2006 (3)
- British Colombia Guidelines and Protocols Advisory Committee, 2004 (4)
- Centers for Disease Control and Prevention (USA), 1998 (5)
Fra fagmiljøer:
- Royal Australasian College of Physicians, 2007 (6)
- American Academy of Pediatrics, 2007 (7)
- Institute of Medicine (USA), 1993 (8)
Andre:
- Institute for Clinical Systems Improvement (USA), 2008 (9)
Vi fant ett WHO-dokument om jernmangelanemi, men vi vurderte dette som av begrenset interesse her fordi anbefalingene 1) var først og fremst myntet på lavinntektsland, og 2) dreiet seg mer om overvåking av jernstatus i en befolkning enn om å avdekke og behandle enkelttilfeller (10).
Fra Sunhedsstyrelsen i Danmark har vi fått vite at “I Danmark screener vi ikke småbørn for jernmangelanæmi, men vi anbefaler jerntilskud fra 6 måneder til 1 år” (e-post 03.02.2010).
Den svenske Socialstyrelsen har svart oss at de har ” inte några riktlinjer inom detta område” (e-post 22.12.2009). Vi har gjort gjentakne forsøk på å få svar fra den svenske barnelegeforeningen om hvorvidt de har utarbeidet aktuelle anbefalinger, men har ikke lykkes. Fra en annen svensk kilde (kollega i SBU) fikk vi dette svaret: ”Enligt uppgift har Sverige inga rekommendationer eller planer på att införa rekommendationer för screening av järnbrist under baranåren. Det bedöms ej som ett aktuellt hälsoproblem i Sverige.” (e-post 25.02.2010).
Vi har ikke fått svar svar fra finske helsemyndigheter (Sosial- og helseministeriet), men en finsk professor i allmennmedisin vi var i kontakt med kjente ikke til anbefalinger om denne type screening i Finland.
Diskusjon
Vi har funnet åtte retningslinjer der det gis anbefalinger vedrørende screening av småbarn for jernmangelanemi.
Anbefalingene er tildels sprikende noe som kan forklares med at kunnskapsgrunnlaget er mangelfullt.
Det er ikke utført kontrollerte studier der effekten av screening for jernmangelanemi har vært evaluert.
Det er ingen brei konsensus om hvorvidt testegenskapene til prøvene som kan benyttes ved screening er tilstrekkelig gode, eller om det å iverksette behandling (jerntilskudd) ved positivt testresultat er et hensiktsmessig tiltak.
Det mangelfulle kunnskapsgrunnlaget gjør at skjønnsmessige vurderinger nødvendigvis blir avgjørende for hvordan forskningen fortolkes og omsettes til praktiske anbefalinger.