Omtale av Cochrane-oversikt
Hjemmebasert og institusjonsbasert hjerterehabilitering, muligens like effektive
Forskningsomtale
|Oppdatert
Systematisk gjennomgang av relevant forskningslitteratur.
Hovedbudskap
Hjemmebasert og institusjonsbasert hjerterehabilitering fremstår muligens som like effektive i å forbedre kliniske og helserelaterte utfall blant pasienter som har hatt akutt hjerteinfarkt eller har fått behandling for å bedre blodtilstrømningen til hjertet. Samtidig er det ingen evidens for forskjeller i kostnader. Dette kan være et argument for å imøtekomme et eventuelt ønske fra pasienten om strukturert hjerterehabilitering i hjemmet med oppfølging, der hvor slike tjenester er utviklet. Slik konkluderer Cochrane-samarbeidet etter å ha gått systematisk gjennom relevant forskningslitteratur.
Hva er hjemmebasert hjerterehabilitering?
Hjemmebasert hjerterehabilitering er strukturerte programmer med klare målsettinger for pasienten. Hjerterehabiliteringen omfatter oppfølgende prøvetaking, oppfølgingsbesøk, brev eller telefon fra behandler eller som et minimum at pasienten fører dagbok som gjør det mulig for pasienten selv å følge utviklingen.
Hjertesykdommer i Norge
I 2007 døde 310 pr 100 000 personer i Norge av sykdommer i sirkulasjonsorganene, som omfatter hjerte og karlidelser. Mer enn hver tredje person som døde hadde en hjerte/kar-lidelse som hovedårsak til dødsfallet. Derimot er det bare omlag 3 prosent av de sykmeldte i Norge som har en hjerte/karlidelse, mens det er 11 prosent av uførepensjonistene som har denne typen diagnose.
For slagpasienter er rask rehabilitering i sykehusregi viktig for et godt utfall av rehabiliteringen (Thommesen og Wyller, 2007). Også betydningen av aktiv rehabilitering av pasienter med hjertelidelser er beskrevet (Sæterhaug, 2004). I lys av samhandlingsreformens fokus på kommunenes ansvar for å ivareta oppfølging av pasienter med kroniske lidelser, vil en vurdering av effektiviteten av hjemmebasert rehabilitering i motsetning til institusjonsbasert rehabilitering være viktig.
I Norge i dag foregår nesten all hjerterehabilitering i tilknytning til en institusjon. Slike institusjoner omfatter lærings- og mestringssentre og rehabiliteringsinstitusjoner, men det gis også gjennom opptreningstilbud ved nærmeste sykehus.
Hva sier forskningen?
Dokumentasjon fra forskning kan være av varierende kvalitet. Vi skiller mellom dokumentasjon av høy, middels, lav eller svært lav kvalitet. Jo høyere kvalitet, jo mer kan vi stole på dokumentasjonen. Vi bruker ordet ”trolig” for å markere middels kvalitet, og ordet ”muligens” for å markere lav kvalitet.
En oversikt som sammenfatter funn fra 12 studier viser at hjemmebasert rehabilitering for hjertepasienter:
- utgjør trolig liten eller ingen forskjell for dødelighet sammenlignet med institusjonsbasert rehabilitering.
- utgjør muligens liten eller ingen forskjell for treningskapasitet, målt ved oksygenopptak, etter 3-12 måneder sammenlignet med institusjonsbasert rehabilitering.
- utgjør muligens liten eller ingen forskjell for treningskapasitet, målt ved oksygenopptak, etter 12-24 måneder sammenlignet med institusjonsbasert rehabilitering.
Heller ikke for utfallene kostnader, gjennomføringsandel, helserelatert livskvalitet eller reduksjon av risikofaktorer for lidelsen finner forskerne i Cochrane-samarbeidet signifikante forskjeller mellom hjemmebasert og institusjonsbasert rehabilitering for pasienter med hjerteinfarkt eller som har fått tiltak for å forbedre blodtilførselen til hjertet.
Resultat-tabell
|
Utfall |
Institusjonsbasert hjerterehabilitering
|
Strukturert hjemmebasert hjerterehabilitering med oppfølging |
Kvalitet på dokumentasjonen |
|
Dødelighet |
41 pr 1000 |
54 pr 1000 |
Middels |
|
*Tallene i parentes viser en spennvidde for tiltakets effekt. Det er 95 % sannsynlig at effekten ligger et sted innenfor denne spennvidden. |
|||
Hva er denne informasjonen basert på?
Forskere i Cochrane-samarbeidet har laget en ny oversikt over studier som har undersøkt hvordan strukturert hjemmebasert rehabilitering med oppfølging virker på pasienter med hjerteinfarkt eller som har fått tiltak for å bedre blodtilførselen til hjertet. Forskerne gjorde systematiske søk i flere forskningsdatabaser, og fant 12 studier som de inkluderte i oversikten. Studiene hadde til sammen 1938 deltakere.
Studiene sammenlignet strukturert hjemmebasert rehabilitering med institusjonsbasert rehabilitering. Resultatene kan antakelig ikke generaliseres til alle pasienter med hjertelidelser fordi det i hovedsak var pasienter med hjerteinfarkt eller pasienter som hadde fått tiltak for å forbedre blodtilstrømningen til hjertet som deltok i studiene.
Thommessen, B. og Wyller, T.B.: . Tidsskr Nor Lægeforen 2007; 127:1224-7
Sæterhaug, A.: . Tidsskr Nor Lægeforen 2004; 124:806-8
Les hele artikkelen i Cochrane Library: http://www.mrw.interscience.wiley.com/cochrane/clsysrev/articles/CD007130/frame.html