Hopp til innhold

Få varsel ved oppdateringer av «Hjemmebasert og institusjonsbasert hjerterehabilitering, muligens like effektive»

Hvor ofte ønsker du å motta varsler fra fhi.no? (Gjelder alle dine varsler)
Ønsker du også varsler om:

E-postadressen du registrerer her vil kun bli brukt til å sende ut nyhetsvarsler du har bedt om. Du kan når som helst avslutte dine varsler og slette din e-post adresse ved å følge lenken i varslene du mottar.
Les mer om personvern på fhi.no

Du har meldt deg på nyhetsvarsel for:

  • Hjemmebasert og institusjonsbasert hjerterehabilitering, muligens like effektive

Forskningsomtale

Hjemmebasert og institusjonsbasert hjerterehabilitering, muligens like effektive

Publisert Oppdatert

Systematisk gjennomgang av relevant forskningslitteratur.

Systematisk gjennomgang av relevant forskningslitteratur.


Om publikasjonen

  • Utgitt: 2010
  • Forfattere: Holte HH.

Hovedbudskap

Hjemmebasert og institusjonsbasert hjerterehabilitering fremstår muligens som like effektive i å for­bedre kliniske og helserelaterte utfall blant pasienter som har hatt akutt hjerteinfarkt eller har fått behandling for å bedre blod­til­strømningen til hjertet. Samtidig er det ingen evidens for for­skjel­ler i kostnader. Dette kan være et argument for å imøtekomme et eventuelt ønske fra pasienten om strukturert hjerterehabilitering i hjemmet med oppfølging, der hvor slike tjenester er utviklet. Slik konkluderer Cochrane-samarbeidet etter å ha gått systematisk gjennom relevant forsknings­lit­te­ra­tur. 

Hva er hjemmebasert hjerterehabilitering?
Hjemmebasert hjerterehabilitering er strukturerte programmer med klare målsettinger for pasien­ten. Hjerterehabiliteringen omfatter oppfølgende prøvetaking, oppfølgings­be­søk, brev eller telefon fra behandler eller som et minimum at pasienten fører dagbok som gjør det mulig for pasien­ten selv å følge utviklingen.

Hjertesykdommer i Norge
I 2007 døde 310 pr 100 000 personer i Norge av sykdommer i sirkulasjonsorganene, som omfatter hjerte og karlidelser. Mer enn hver tredje person som døde hadde en hjerte/kar-lidelse som hoved­årsak til dødsfallet. Derimot er det bare omlag 3 prosent av de sykmeldte i Norge som har en hjerte/karlidelse, mens det er 11 prosent av uførepensjonistene som har denne typen diagnose.

For slagpasienter er rask rehabilitering i sykehusregi viktig for et godt utfall av rehabiliteringen (Thommesen og Wyller, 2007). Også betydningen av aktiv rehabilitering av pasienter med hjerte­lidelser er beskrevet (Sæterhaug, 2004). I lys av samhandlingsreformens fokus på kommunenes ansvar for å ivareta oppfølging av pasienter med kroniske lidelser, vil en vurdering av effektiviteten av hjemmebasert rehabilitering i motsetning til institusjonsbasert rehabilitering være viktig.

I Norge i dag foregår nesten all hjerterehabilitering i tilknytning til en institusjon. Slike institu­sjoner omfatter lærings- og mestringssentre og rehabiliteringsinstitusjoner, men det gis også gjennom opptreningstilbud ved nærmeste sykehus.

Hva sier forskningen?
Dokumentasjon fra forskning kan være av varierende kvalitet. Vi skiller mellom dokumentasjon av høy, middels, lav eller svært lav kvalitet. Jo høyere kvalitet, jo mer kan vi stole på dokumenta­sjonen. Vi bruker ordet ”trolig” for å markere middels kvalitet, og ordet ”muligens” for å markere lav kvalitet.

En oversikt som sammenfatter funn fra 12 studier viser at hjemmebasert rehabilitering for hjertepasienter:

  • utgjør trolig liten eller ingen forskjell for dødelighet sammenlignet med institusjonsbasert rehabilitering.
  • utgjør muligens liten eller ingen forskjell for treningskapasitet, målt ved oksygenopptak, etter 3-12 måneder sammenlignet med institusjonsbasert rehabilitering.
  • utgjør muligens liten eller ingen forskjell for treningskapasitet, målt ved oksygenopptak, etter 12-24 måneder sammenlignet med institusjonsbasert rehabilitering.

Heller ikke for utfallene kostnader, gjennomføringsandel, helserelatert livskvalitet eller reduksjon av risikofaktorer for lidelsen finner forskerne i Cochrane-samarbeidet signifikante forskjeller mellom hjemmebasert og institusjonsbasert rehabilitering for pasienter med hjerteinfarkt eller som har fått tiltak for å forbedre blodtilførselen til hjertet.

Resultat-tabell

Tabell 1. Resultat

Utfall

Institusjons­basert hjerterehabilite­ring

 

Strukturert hjemme­basert hjerterehabili­te­ring med opp­følging

Kvalitet på dokumentasjonen

Dødelighet

41 pr 1000

54 pr 1000
(27 til 109)

Middels

*Tallene i parentes viser en spennvidde for tiltakets effekt. Det er 95 % sannsynlig at effekten ligger et sted innenfor denne spennvidden.

Hva er denne informasjonen basert på?
Forskere i Cochrane-samarbeidet har laget en ny oversikt over studier som har under­søkt hvordan strukturert hjemmebasert rehabilitering med oppfølging virker på pasienter med hjerte­infarkt eller som har fått tiltak for å bedre blodtilførselen til hjertet. Forskerne gjorde systematiske søk i flere forsk­nings­databaser, og fant 12 studier som de inkluderte i oversikten. Studiene hadde til sammen 1938 deltakere.

Studiene sammenlignet strukturert hjemmebasert rehabilitering med institusjonsbasert rehabilite­ring. Resultatene kan antakelig ikke generaliseres til alle pasienter med hjertelidelser fordi det i hoved­sak var pasienter med hjerteinfarkt eller pasienter som hadde fått tiltak for å forbedre blod­tilstrømningen til hjertet som deltok i studiene.

Thommessen, B. og Wyller, T.B.: . Tidsskr Nor Lægeforen 2007; 127:1224-7

Sæterhaug, A.: . Tidsskr Nor Lægeforen 2004; 124:806-8

 

 

 

Sammendrag