Hopp til innhold

Få varsel ved oppdateringer av «Fotobokser kan redusere antall trafikkulykker»

Hvor ofte ønsker du å motta varsler fra fhi.no? (Gjelder alle dine varsler)
Ønsker du også varsler om:

E-postadressen du registrerer her vil kun bli brukt til å sende ut nyhetsvarsler du har bedt om. Du kan når som helst avslutte dine varsler og slette din e-post adresse ved å følge lenken i varslene du mottar.
Les mer om personvern på fhi.no

Du har meldt deg på nyhetsvarsel for:

  • Fotobokser kan redusere antall trafikkulykker

Forskningsomtale

Fotobokser kan redusere antall trafikkulykker

Publisert Oppdatert

Bruken av fotobokser er et godt tiltak for å redusere antall trafikkrelaterte skader og dødsfall. Til tross for metodologiske begrensninger og variasjonen i effektstørrelsene er det konsistent rapportert om både færre trafikkulykker og fartsreduksjoner i alle de inkluderte studiene om effekt av fotobokser og andre trafikkontrolltiltak. Slik konkluderer Cochrane-samarbeidet etter å ha gått systematisk gjennom relevant forskningslitteratur.

Bruken av fotobokser er et godt tiltak for å redusere antall trafikkrelaterte skader og dødsfall. Til tross for metodologiske begrensninger og variasjonen i effektstørrelsene er det konsistent rapportert om både færre trafikkulykker og fartsreduksjoner i alle de inkluderte studiene om effekt av fotobokser og andre trafikkontrolltiltak. Slik konkluderer Cochrane-samarbeidet etter å ha gått systematisk gjennom relevant forskningslitteratur.


Om publikasjonen

  • Utgitt: 2010
  • Forfattere: Dalsbø T.

Hovedbudskap

Trafikkulykker og helsetjenesten

Etter hiv og aids er det trafikkulykker som forårsaker flest dødsfall og skader blant unge under 44 år. Omtrent 1.2 millioner mennesker verden over dør hvert år på grunn av trafikkulykker. I følge Statistisk sentralbyrå er det i Norge i underkant av 10 000 trafikkulykker hvert år og i overkant av 200 personer dør. Av de som dør er det flest menn og en tredjedel er unge personer under 24 år. I underkant av tusen personer blir hardt skadd hvert eneste år. Flere av disse må ha akuttmedisinsk hjelp og/eller langsiktig rehabiliteringsbehandling i helsetjenesten.

En rapport fra Ulykkesanalysegruppen til Statens Vegvesen Region Nord viste at høy fart er den viktigste årsaken til trafikkulykker i Nord-Norge. Det finnes en rekke tiltak for å få bilførere til å redusere hastigheten. Fartsmålinger ved bruk av fotobokser, radarmålinger og lasermålinger er tiltak som brukes for å få ned hastigheten slik at trafikkulykker unngås. På den måten håper man at færre blir alvorlig skadd eller dør i trafikken. I hele Norge brukes automatisk trafikkontroll (ATF), populært kalt fotobokser. I følge forskningsleder Rune Elvik ved Transportøkonomisk institutt er det omtrent 360 slike fotobokser hvorav 250 er i regelmessig drift. Elvik har estimert at hvis fartsovertredelser ble eliminert, kunne antall drepte vært redusert med 23 %.

Hva sier forskningen?
Dokumentasjon fra forskning kan være av varierende kvalitet. Vi skiller mellom dokumentasjon av høy, middels, lav eller svært lav kvalitet. Jo høyere kvalitet, jo mer kan vi stole på dokumentasjonen. Vi bruker ordet ”trolig” for å markere middels kvalitet, og ordet ”muligens” for å markere lav kvalitet. Én oversikt som sammenfatter funn fra studier om effekt av ulike former for automatiske og manuelle fartsmålinger sammenlignet med ingen kontroll viser at:

  • Fartsmåling reduserer muligens råkjøring og gjennomsnittshastigheten
  • Fartsmåling reduserer muligens antall trafikkulykker med personskade
  • Fartsmåling reduserer muligens antall trafikkulykker med dødelig utgang

Resultattabell

Tabell 1. Oversikt over resultatene

Utfall

Antall studier

 

Resultat

Kvalitet på dokumentasjonen

Gjennomsnittshastighet

 

14

 

1-15 %

reduksjon

 

 

Lav

Råkjøring

8

14-65 %

reduksjon i andel bilfører som råkjører

 

Lav

Trafikkulykker med personskade

28

8-49 %

reduksjon

Lav

Trafikkulykker med alvorlig personskade eller død

20

17-58 %

reduksjon

Lav

Hva er denne informasjonen basert på?
Forskere i Cochrane-samarbeidet har oppdatert en oversikt som tidligere het ”speed enforcement detection devices”. I oppdateringen er tittelen blitt endret til ”speed camera”, altså en form for automatisk trafikkontroll med fotobokser. Men de har også inkludert studier om andre former for trafikkontroll, eksempelvis radar og laser fra fly/bil og trafikkontroll utført av utrykningspoliti og lignende som både er kamuflert og som er forhåndsvarslet.

Cochrane-forskerne gjorde omfattende systematiske søk i flere forskningsdatabaser, og fant 35 studier som de inkluderte i oversikten. Ingen av studiene hadde randomisert design, men de fant både kontrollerte før-etter-studier og tidsserier med flere før og etter målinger. Studiene som var inkludert i Cochrane-oversikten hadde data fra til sammen 11 deltakerland. To av studiene var utført i Norge. Øvrige studier var utført i Australia, Canada, Danmark, Finland, Hong Kong, Nederland, New Zealand, Spania, Storbritannia og Tyskland. Det var kun 12 av de 35 studiene som ble vurdert til å være av høy kvalitet. 11 var av lav kvalitet mens de resterende 12 var bedømt til moderat kvalitet.

Sammendrag

Relevante publikasjoner

  • Omtale av Cochrane-oversikt 2009 - Veibelysning kan redusere antall trafikkulykker