Systematisk oversikt
Effekt av tiltak for å redusere potensielt uhensiktsmessig bruk av legemidler i sykehjem: en systematisk oversikt over randomiserte kontrollerte forsøk
Systematisk oversikt
|Oppdatert
Denne rapporten har identifisert, vurdert og sammenstilt forskning om effekten av tiltak for å redusere uhensiktsmessig bruk av legemidler i sykehjem.
Hovedbudskap
Bakgrunn
Studier har vist at beboere i sykehjem kan være utsatt for uhensiktsmessig medisinering, spesielt med psykofarmaka. Dette øker risikoen for uønskede bivirkninger.
Oppdrag
Denne rapporten har identifisert, vurdert og sammenstilt forskning om effekten av tiltak for å redusere uhensiktsmessig bruk av legemidler i sykehjem. Rapporten ble bestilt av Helsedirektoratet i tilknytning til arbeidet med Omsorgsplan 2015.
Hovedfunn
- Pedagogiske oppsøkende tiltak og undervisningstiltak gitt alene eller som del av en sammensatt pakke rettet mot helsepersonell er vist i noen sammenhenger å føre til reduksjon av antatt uhensiktsmessig legemiddelbruk. Dokumentasjonen for disse resultatene i sykehjem varierer fra svært lav til lav kvalitet.
- Legemiddelgjennomgang med farmasøyt i et tverrfaglig samarbeid med sykehjemslegen og annet relevant helsepersonell er vist i noen sammenhenger å føre til reduksjon av uhensiktsmessig legemiddelbruk. Dokumentasjonen for disse resultatene varierer fra svært lav til lav kvalitet.
- Bruk av geriatrisk team som ansvarlig for all medisinsk behandling av de eldre viste en statistisk signifikant effekt på forskrivning av legemidler i én studie med få deltagere og med høy risiko for systematisk skjevhet i resultatet. Dokumentasjonsgrunnlaget blir derfor av for lav kvalitet til å kunne bedømme om tiltaket kan påvirke uhensiktsmessig bruk av legemidler.
- Tidlig psykiatrisk intervenering viste ingen statistisk signifikant effekt på bruk av psykofarmaka. Ettersom kvaliteten av dokumentasjonen for dette resultatet er svært lav kan vi ikke avgjøre om tiltaket påvirker bruk av legemidler.
- Aktivitetstiltak til beboere gitt sammen med utdanningsmøter for helsepersonell viste ingen statistisk signifikant effekt på bruk av antipsykotika eller antall legemidler totalt. Ettersom kvaliteten av dokumentasjonen for dette resultatet er svært lav kan vi ikke avgjøre om tiltaket påvirker bruk av legemidler.
- Kvaliteten av dokumentasjonsgrunnlaget er for lav til å bedømme om tiltak for å redusere antatt uhensiktsmessige legemidler påvirker helseutfall.
Sammendrag
Bakgrunn
Beboere i sykehjem har et høyt forbruk av legemidler. Dette øker risikoen for interaksjoner mellom medisinene, for bivirkninger og risiko for feilmedisinering. Spesielt har man vært bekymret for forbruket av psykofarmaka. Et stort flertall av de som bor i sykehjem er demente og de fleste av disse får også forskrevet psykofarmaka. Studier i norske sykehjem viste at mellom 15–44 % av beboerne ble utsatt for uhensiktsmessig medisinering og at gjennomsnittlig antall legemiddelrelaterte problemer varierte fra 2,4 til 4 per beboer.
Vårt formål med denne rapporten var å identifisere og oppsummere effekten av tiltak som hadde som mål å redusere uhensiktsmessig forskrivning eller bruk av legemidler i sykehjem.
Metode
Vi søkte etter systematiske oversikter og primærstudier i medisinske databaser. Søket ble gjort i august og september 2009 og hadde ingen tidsbegrensninger. To personer gjennomgikk uavhengig av hverandre alle titler og sammendrag for å velge ut de referansene som så ut til å tilfredsstille inklusjonskriteriene og emnemessig relevans. Potensielt relevante publikasjoner ble bestilt i fulltekst og vurdert for inklusjon eller eksklusjon. Alle resultater i inkluderte studier ble vurdert for mulig risiko for systematiske skjevheter. Kvaliteten av samlet dokumentasjon for hvert utfall ble vurdert ved hjelp av GRADE. Vi vurderte effekt og kvalitet av dokumentasjonen for følgende utfall: forskrivning eller bruk av legemidler, fall, fysisk begrensning, innleggelse i sykehus og dødelighet.
Resultat
Av de 1426 referansene som søket genererte inkluderte vi 18 randomiserte kontrollerte forsøk. Vi bedømte resultatene i 13 av studiene til å ha uklar risiko for skjevhet, resultatene fra fire studier til å ha høy risiko og resultatene fra én studie til å ha lav risiko for skjevhet. De vanligste grunnene for risiko for systematiske skjevheter var uklarheter om hvorvidt fordelingen var gjort skjult og for lav oppfølging av deltagerne. I ni studier ble forskjellige typer utdanningstiltak testet og i seks studier testet man organisert legemiddelgjennomgang. For tiltakene bruk av geriatrisk omsorgsteam, tidlig psykiatrisk intervenering og aktivitetstiltak for beboerne kombinert med undervisning av helsepersonell, var det bare én studie for hver kategori. Vi fant flere oversikter, men ingen som tilfredsstilte våre inklusjonskriterier; enten oppsummerte de effekt av tiltak for å redusere legemidler blant eldre generelt, eller så tilfredsstilte de ikke alle kravene til å være systematiske oversikter.
Pedagogiske oppsøkende tiltak, undervisningstiltak gitt alene eller som del av en sammensatt pakke og legemiddelgjennomgang med farmasøyt i hovedrollen kan i noen sammenhenger ha en liten effekt for reduksjon av unødig legemiddelbruk. Studiene viste varierende resultater for hver kategori tiltak, uten at vi kan bedømme hva som er årsakene til variasjon i effekt. Dokumentasjonen for resultatene fra disse undersøkelsene i sykehjem er av lav eller svært lav kvalitet. Bruk av geriatrisk team som ansvarlig for all medisinsk behandling for de eldre fra og med inntak til sykehjemmet, sammenlignet med vanlig praksis, viste en statistisk signifikant effekt for forskrivning av legemidler i én studie med få deltagere. Tidlig psykiatrisk vurdering og aktivitetstiltaket for beboerne førte ikke til noen statistisk signifikant effekt på bruk av legemidler. Imidlertid er kvaliteten av dokumentasjonen for resultatene fra disse tre siste sammenligningene bedømt til å være av svært lav kvalitet. Det betyr at vi ikke kan avgjøre om disse tiltakene påvirker bruk av legemidler eller ikke.
Bare én av de ni studiene som påviste en statistisk signifikant effekt på bruk av legemidler, påviste også en tydelig reduksjon for ett av de helserelaterte utfallene vi inkluderte - antall fall per beboer, men kvaliteten av dokumentasjonen for dette utfallet var også svært lav. Vi kan derfor ikke trekke noen sikre konklusjoner med hensyn til om noen av tiltakene påvirker viktige helseutfall.
Diskusjon
Vi identifiserte og oppsummerte resultatene fra 18 randomiserte kontrollerte studier som testet syv forskjellig kategorier av tiltak for reduksjon av legemidler i sykehjem og som målte bruk av legemidler på en eller annen måte.
De studiene av legemiddelgjennomgang som ikke påviste noen statistisk signifikant effekt på forskrivningspraksis var karakterisert av en passiv tilnærming fra farmasøyten mot sykehjemslegen. Det er imidlertid ikke mulig å si noe sikkert om hva som forklarer variasjonen i effekt mellom de enkelte studiene innen hver kategori. Det ville ha vært av interesse å vurdere om det var en sammenheng mellom effekt og i hvilken grad tiltaket ble implementert. Bare tre studier ga imidlertid noe informasjon i hvilken grad tiltaket ble gjennomført etter planen. Det er verdt å merke seg at flere av tiltakene, for eksempel undervisningstiltak og legemiddelgjennomgang har vært benyttet i mange andre settinger. Studiene som vi har plukket ut fordi de er gjort i sykehjem er derfor bare en liten del av et større kunnskapsunivers som man bør kjenne til hvis man skal planlegge lignende tiltak.
Konklusjon
- Pedagogiske oppsøkende tiltak og undervisningstiltak gitt alene eller som del av en sammensatt pakke rettet mot helsepersonell er vist i noen sammenhenger å føre til reduksjon av antatt uhensiktsmessig legemiddelbruk. Kvaliteten av dokumentasjonen for disse resultatene i sykehjem varierer fra svært lav til lav.
- Legemiddelgjennomgang med farmasøyt i et tverrfaglig samarbeid med sykehjemslegen og annet relevant helsepersonell er vist i noen sammenhenger å føre til reduksjon av uhensiktsmessig legemiddelbruk. Kvaliteten av dokumentasjonen for disse resultatene varierer fra svært lav til lav.
- Bruk av geriatrisk team som ansvarlig for all medisinsk behandling av de eldre viste en statistisk signifikant effekt på forskrivning av legemidler i én studie med få deltagere og med høy risiko for systematisk skjevhet i resultatet. Dokumentasjonsgrunnlaget blir derfor av for lav kvalitet til å kunne bedømme om tiltaket kan påvirke uhensiktsmessig bruk av legemidler.
- Tidlig psykiatrisk intervenering viste ingen statistisk signifikant effekt på bruk av psykofarmaka. Ettersom kvaliteten av dokumentasjonen for dette resultatet er svært lav kan vi ikke avgjøre om tiltaket påvirker bruk av psykofarmaka.
- Aktivitetstiltak til beboere gitt sammen med utdanningsmøter for helsepersonell viste ingen statistisk signifikant effekt på bruk av antipsykotika eller antall legemidler totalt. Ettersom kvaliteten av dokumentasjonen for dette resultatet er svært lav kan vi ikke avgjøre om tiltaket påvirker bruk av legemidler.
- Kvaliteten av dokumentasjonsgrunnlaget er for lav til å bedømme om tiltak for å redusere antatt uhensiktsmessig legemiddelbruk påvirker helseutfall.
For at tilliten til dokumentasjonen av resultatene fra alle tiltakene som vi fant i vårt søk skal kunne økes, er det nødvendig med flere gode og store nok studier til å kunne fastslå med en rimelig grad av sikkerhet om det er praktisk interessante effekter og om dette i så fall påvirker helseutfall. Ytterligere forskning om undervisningstiltak bør gjøres med det formål å øke vår forståelse av under hvilke betingelser undervisningstiltak har effekt, for eksempel direkte sammenligninger av undervisningsformat, intensitet og varighet av effekt. Mer forskning om tiltak som legemiddelgjennomgang av farmasøyt bør antagelig sørge for en aktiv deltagelse fra øvrig helse-personell rundt pasienten. Tiltak det kan være av interesse å skaffe mer kunnskap om effekten av på bruk av uhensiktsmessige legemidler kan for eksempel være seponeringstiltak, miljø- og aktiviseringstiltak, herunder tiltak som består av økt bemanning av leger og/eller annet helsepersonell i sykehjem.