MoBaTann
Prosjekt
|Oppdatert
Prosjektets mål er å samle inn minst én melketann fra så mange som mulig av barna som deltar i MoBa. Tennene samles i en tannbank og skal brukes til forskningsformål.
Sammendrag
Melketenner kan gi viktig informasjon om kroppens opptak av sporelementer på fosterstadiet og i tidlig barndom – perioden for tanndannelsen og den mest sårbare perioden i livet. Sporstoffer fra barnets omgivelser og ernæring bygges inn i tannvevet etter hvert som tennene dannes. Tannvev dannes lagvis og er svært stabilt, og på grunn av dette kan en melketann brukes som en ferdsskriver for å fortelle oss hva barnet har blitt utsatt for både i svangerskapet og i første del av livet.
Hva er MoBaTann biobank?
MoBaTann biobank ble etablert ved Institutt for klinisk odontologi (IKO) ved Universitetet i Bergen i 2008, og er et delprosjekt i Den norske mor, far og barn-undersøkelsen (MoBa). MoBa rekrutterte gravide kvinner rundt uke 17 i svangerskapet fra 1999 og frem til 2008, og er nå en av verdens største helseundersøkelser med mer enn 114 000 svangerskap inkludert. Det samles jevnlig inn informasjon fra deltakerne ved hjelp av spørreskjema, i tillegg til innsamling av biologisk materiale i form av blodprøver, urinprøver og barnas felte melketenner. Melketennene i MoBaTann biobank oppbevares i Tannbanken ved Institutt for klinisk odontologi (IKO) ved Universitetet i Bergen. Per september 2024 er det mottatt og registrert nærmere 35.000 melketenner.
Hvorfor er MoBaTann viktig?
Målet med MoBaTann biobank er å undersøke hvordan melketenner kan brukes som en biomarkør i forskningssammenheng for å øke kunnskapen om barns opptak av toksiske og essensielle elementer, som blir tatt opp i kroppen fra det ytre miljø og fra kostholdet. En ønsker å bruke denne kunnskapen til å avdekke årsaker til utvikling av sykdom og tilstand hos barn, og videre bruke denne informasjonen til å forebygge sykdom og tilstand. Per i dag er MoBaTann biobank verdens største biobank for melketenner tilknyttet mor-, far- og barn-data.
Material og metode
Analyser av tannvevet fra melketennene kan gi informasjon om eksponering for giftige og essensielle elementer i fosterlivsperioden og tidlig barndom. Sporstoffer fra barnets omgivelser og ernæring bygges inn i tannvevet etter hvert som tennene dannes og senere ved dannelsen av sekundærdentin. Tannvevet dannes lagvis etter et spesifikt mønster og er svært stabilt, og kan på grunn av dette brukes som en slags ferdsskriver for ulike eksponeringer i tanndanningsperioden. Dette kan sammenlignes med årringer i trestammer, bare at i melketenner dannes disse ringene hyppigere. Ved fødselen dannes det en tydelig vekstlinje i tannen – neonatallinjen – som gjør det mulig å skille tannvev som er dannet både før og etter fødselen. I tillegg til dette kan tannvev vise morfologiske forandringer og mineraliseringsdefekter som resultat av eksponeringer overfor miljøgifter, sykdom eller ernæringssvikt i løpet av tanndannelsen.
Tannvev gjennomgår ikke remodellering etter at tannen er ferdigdannet, noe som gjør at elementer som er bygget inn i vevet under tanndannelsen stort sett blir værende der og representerer dermed opptaket av disse elementene i tanndannelsesperioden. Hver enkelt tann kan brukes som et analyseobjekt som blant annet kan fortelle oss hva barnet har fått i seg av for eksempel tungmetaller som bly og cadium, eller næringsstoffer som selen og jod. Disse opplysningene kan vi hente ut fra analyser av tannvev, som videre kan hjelpe oss å forstå forskjellen på hvorfor noen barn er friske og andre barn blir syke.
Analysemetodene på melketenner som benyttes i dag blir stadig mer raffinerte. Tradisjonelt ble pulveriserte vevsprøver analysert. Man har nå gått over til en mer tannbesparende og sofistikert måte å analysere tennene på. Et eksempel på dette er Laser ablasjon (LA-ICP-MS). Etter pulverisering og laserabslasjon benyttes massespektrometri for å måle innholdet av sporelementer i melketannen.
Datahåndtering
Data og biologisk materiale som er samlet inn i MoBa-studien og MoBaTann biobank skal utelukkende benyttes til forskning. Alle personidentifiserte opplysninger, som navn og personnummer, fjernes slik at forskere som arbeider med datamaterialet ikke har tilgang på personidentifisert data.
Alle deltakerne som har sendt inn melketenner til MoBaTann biobank har et eget individuelt registreringsnummer som de fikk tildelt da de ble med i MoBa-studien. Ved hjelp av dette registreringsnummeret kan melketannen til det aktuelle barnet kobles opp til øvrig informasjon innsamlet i MoBa-studien.
Mer informasjon om tilgang til data og biologisk materiale fra MoBaTann og MoBa-studien, og hvilke registre dette kan kobles opp mot:
Kontaktinformasjon
Kontakt oss på e-post om du har spørsmål: MoBaTannBiobank@uib.no
Tillatelser
MoBaTann biobank er behandlet og godkjent av Regional etisk komité (REK) med prosjektnummer 189.
Deltakerne i MoBaTann er alle deltakere i MoBa-studien. Gjennom sin deltakelse i MoBa har deltakerne samtykket til forskningen som gjennomføres på melketennene.
Takk
En stor takk til alle barna som har sendt inn melketennene til MoBaTann biobank. Takker også Institutt for klinisk odontologi, Det medisinske fakultet ved Universitetet i Bergen, Norges forskningsråd og tannlege Einar Bergesens legat for finansiell støtte.
Prosjektnummer
189
Start
2008
Status
Pågående
Godkjenninger
Regional etisk komité (REK)
Prosjekteier/ prosjektansvarlig
Universitetet i Bergen