Hopp til innhold

Valgte elementer er lagt i handlekurven

Gå til handlekurv

Prosjekt

Forskningsprosjektet ELAPSE: Betydning av lave nivåer av luftforurensning for forekomst av sykdom og for tidlige dødsfall - prosjektbeskrivelse

Publisert


Formålet med forskningsprosjektet ELAPSE er å øke kunnskapen om helseeffekter av lave nivåer av luftforurensning.


Sammendrag

I mange befolkningsstudier har man funnet sammenhenger mellom langvarig eksponering for forurensninger i uteluft og forekomst av for tidlige dødsfall og en rekke sykdommer. Nylige evalueringer fra Verdens helseorganisasjon (WHO) og den internasjonale sykdomsbyrdestudien har konkludert med at disse sammenhengene kan vedvare selv ved svært lave konsentrasjoner av luftforurensning. Dette er spesielt relevant for Norge som har relativt lave nivåer av luftforurensning. Hvilke helseeffekter som kan forekomme ved lave nivåer av luftforurensning er fortsatt usikkert og vi trenger mer kunnskap om dette.

Lave luftforurensningsnivåer er definert som lavere enn grenser eller retningslinjer satt av EU, USEPA (amerikansk miljødirektorat) eller WHO for svevestøv (PM2,5), svevestøv fra forbrenning av organisk materiale (black carbon (BC)), nitrogendioksid og ozon.

I ELAPSE skal forskere studere sammenhengene mellom helseeffekter og lave nivåer av luftforurensning ved å undersøke både totalt antall dødsfall, dødsfall som følge av spesifikke sykdommer og forekomst av sykdom. Til dette vil de bruke kohorter med samtykke fra deltakerne. I tillegg vil det også etableres og brukes store nasjonale kohorter (såkalt administrative kohorter) med mer enn 25 millioner deltakere fra ulike land i Europa. Her deltar Norge med sin kohort kalt NORCOHORT, der alle voksne på 30 år eller mer inngår (2,7 millioner personer). De registrene som data hentes fra er: Folkeregisteret, Statistisk sentralbyrå, Dødsårsaksregisteret (DÅR), Kreftregisteret, Norsk pasientregister (NPR), Oppgjørssystemet for Kontroll og Utbetaling av HelseRefusjon (KUHR)/Kommunalt pasient- og brukerregister (KPR), Medisinsk fødselsregister (MFR), Cardiovascular Disease in Norway 1994-2009 (CVDNOR) prosjektet (FS-data), Cohort Norway (CONOR). I de store nasjonale befolkningsstudiene slik som NORCOHORT vil vi ikke ha opplysninger om livsstilsfaktorer for hver person. Slik mangel på kunnskap kan imidlertid føre til feilaktige konklusjoner i forskningsresultater. Gjennom indirekte faktorer som for eksempel forekomst av kronisk obstruktiv lungesykdom (kols) kan vi til en vesentlig grad korrigere for slike mangler.

Personvern

Det foreligger ikke samtykke til å delta i prosjektet for hele NORCOHORT, men dispensasjon fra dette er innhentet fra regional etisk komité (REK), og det vil utarbeides en personvernkonsekvensvurdering som skal vise hvordan vi håndterer personopplysninger på en sikker måte. Forskere vil ikke få direkte identifiserbare personopplysninger. Det innebærer at forskerne kun får utdelt de opplysningene som er nødvendig for å gjøre analysene, og at personidentifiserbar informasjon (adresse, personnummer etc) erstattes med et løpenummer som forskerne ikke kan bruke til å identifisere noen. Statistisk sentralbyrå, som har lang erfaring med å lage disse filene med løpenummer, har kontrollen på koblingsnøkkelen, og den utleveres ikke til andre. FHI har derfor ikke mulighet til å slette informasjon for den enkelte deltaker. Deltakere som vil trekke sine opplysninger fra undersøkelsen må henvende seg til de enkelte registrene (se ovenfor), for å få slettet sine registreringer.