Temaer vi forsker på i MoBa
Artikkel
|Oppdatert
Den norske mor, far og barn-undersøkelsen (MoBa) er en av verdens største helseundersøkelser. Her finner du eksempler på temaer vi forsker på.
MoBa følger deltakerne over et livslangt perspektiv og over generasjoner. Her kan du lese mer om hvordan du som MoBa-deltaker bidrar til forskning.
Fruktbarhet og helse
Fruktbarhet og helse er et stort og viktig tema i MoBa. Norske kvinner føder færre barn enn før. Skyldes dette redusert fruktbarhet eller bare endret familieplanlegging?
Vi inviterer kvinner i MoBa som er 18 år og eldre til klinisk undersøkelse. Vi ønsker å finne ut mer om fruktbarhet; hva som påvirker den og hvordan den henger sammen med helse for øvrig.
- Vil du være med i et forskningsprosjekt om kvinners fruktbarhet? (brosjyre, pdf)
Vi ønsker å bidra til økt kunnskap om viktige faktorer i kvinners helse og sammenheng mellom genetikk, biologi, livsstil, aldring og fruktbarhet. Vi lurer for eksempel på om mor og datters fruktbarhet henger sammen, og om kosthold eller miljøgifter i fosterlivet kan ha betydning for fruktbarhet som voksen. Vi har også invitert MoBa-deltakere over 45 år til å svare på spørsmål om fruktbarhet og helse. På sikt vil vi forske mer på familieplanlegging.
Hjernehelse og kognisjon
Hvordan hjernen fungerer henger tett sammen med helse gjennom hele livsløpet. I alderdommen er dette tydelig gjennom tilstander som demens. I barndommen er kognitive ferdigheter viktig for skolefungering og psykisk helse. Kognitive ferdigheter er en viktig del av symptombildet for ADHD, språk – og læringsvansker og autismespekterforstyrrelser. Vi ønsker å undersøke hjernens arbeidstempo og kapasitet ved ulike aldre og hvordan ferdigheter endres over tid.
I undersøkelsen MoBa hjernehelse samarbeider vi med forskere fra NTNU for å se på hvordan ulike ferdigheter, som nøyaktighet og hurtighet, virker sammen og hvordan hjernehelsen påvirkes av kroppens øvrige helse. Her er eksempler på andre prosjekter i MoBa som forsker på hjernehelse:
- BRAINMINT er et prosjekt som har som formål å få økt kunnskap om hjerneutvikling i ungdomsårene og forstå sammenhengen mellom kognitive ferdigheter og psykiske lidelser i ungdomsårene.
- Språk og læringsstudien skal gi mer kunnskap om årsaker til og utvikling av språk- og læringsvansker. Studien undersøker både genetiske og miljøfaktorer som kan påvirke barns språk- og læringsutvikling.
Korona
Folkehelseinstituttet har som oppgave å overvåke smittesituasjonen fra uke til uke, og det gjøres på to måter: En måte er å følge med på alle som tester positivt, hvor mange som er innlagt på sykehus, eller dør av covid-19.
Den andre måten er å beregne omfanget av smitte ved å innhente opplysninger fra et tilfeldig utvalg av befolkningen – og her kommer MoBa-deltakerne inn. Vi spør om symptomer på koronavirusinfeksjon, og tester for virus eller for antistoffer mot virus.
For å kunne si noe om langtidsplager etter koronasykdom (såkalt «long covid»), er det viktig å sammenligne de samme symptomene og plagene hos de som har hatt og ikke har hatt korona. Vi har sett på svarene fra mer enn 70.000 deltakere i alderen 25-65 år. Vi finner at litt over halvparten av alle som har vært smittet med koronavirus har minst én plage etter 12 måneder. Endret smak- og luktesans er den vanligste plagen, og mer vanlig hos kvinner enn menn, og etter mer alvorlig sykdom.
En viktig del av undersøkelsene er varigheten av bivirkninger etter vaksinering, fordi vi spør de samme personene gjentatte ganger. Svar fra MoBa-deltakere kan hjelpe oss å forstå hvorfor noen opplever kraftige bivirkninger, mens andre ikke gjør det, og til å forstå hvorfor noen opplever forverring av kroniske sykdommer. Vi har sett at deltakere som fikk AstraZeneca-vaksinen oftere rapporterte hudblødninger, neseblødninger eller blødning fra tannkjøtt enn de som fikk Pfizer-vaksinen. Du kan lese mer om undersøkelser om koronasmitte og vaksinasjon i befolkningen i Norge her.
For mer informasjon om MoBa sitt bidrag til koronaforskningen:
Psykisk helse
I MoBa studerer vi hvilke faktorer som bidrar til god livskvalitet og psykisk helse. Vi ønsker også å finne årsaker til psykiske lidelser og plager. Fordi vi følger de samme deltakerne gjennom livet så kan vi studere hva som har betydning i ulike faser av livet.
Ungdomsårene er en viktig periode av livet der både identitet og levevaner etableres. Fra puberteten og oppover er det en større andel jenter enn gutter som får psykiske lidelser, som for eksempel depresjon, angstlidelser, tilpasningsforstyrrelser og spiseforstyrrelser. I MoBaUng ønsker vi å finne ut hvordan ungdommer har det, og hvilke forhold i ungdomsårene som påvirker helsen. Temaene er søvn, smerter, rus, vennskap, skolefungering, livshendelser og kosthold. Fordi vi har fulgt ungdommene fra svangerskapet og gjennom oppveksten kan vi få ny kunnskap om hvordan psykiske lidelser utvikler seg over tid og om risiko og beskyttelsesfaktorer for utvikling av symptomer og lidelser. Her er noen flere prosjekter i MoBa som forsker på psykisk helse:
- MoBaKinder undersøker hvilke nøkkelfaktorer relatert til kvalitet ved barnehagen som kan fremme god psykisk helse, livskvalitet og skoleprestasjoner hos barn.
- PsychGen ønsker å få ny kunnskap om hvordan genetiske og miljømessige risikofaktorer bidrar til utvikling av psykiske helseproblemer og psykiske lidelser.
Miljøgifter
Miljøgifter er noe vi eksponeres for i det daglige liv. Og det er mange av dem. De kan ha effekt på tidlig hjerneutvikling - men vi vet ikke. Stoffene kan virke sammen allerede i fosterlivet, og gi ulike effekter som påvirker atferd, kognitive funksjoner, og øke risiko for nevroutviklingsforstyrrelser som ADHD og autisme eller nevrologiske sykdommer som cerebral parese og epilepsi hos barn. Miljøgifter regnes som en av de største truslene mot kommende generasjoners helse. Ved hjelp av opplysninger og biologiske prøver som samles inn i MoBa, kan vi fange opp helsetrusler på et tidlig tidspunkt.
Miljøbiobanken følger med på hvordan nivåer av næringsstoffer, miljøgifter og andre uønskede stoffer i kroppen vår endrer seg over tid. Dersom vi finner nivåer som er foruroligende, bør dette følges opp med politiske tiltak, og vi vil på sikt kunne se om tiltak har effekt.
Her kan du se flere eksempler på studier i MoBa som ser på miljøgifter:
- ATHLETE-studien skal finne gode metoder for å analysere hvordan miljøet rundt oss påvirker helsen vår.
- NeuroTox-studien skal undersøke om miljøgifter i mors blod under svangerskapet har en negativ påvirkning på barnets hjernehelse.
- MoBaTann Biobank for melketenner har samlet inn melketenner fra nærmere 27.000 barn. Vi undersøker hvordan melketenner kan brukes som en biomarkør i forskning, med mål om å øke kunnskapen om hvordan miljøgifter og næringsstoffer blir tatt opp i kroppen.
