Mattrygghet

Mange av miljøgiftene får vi først og fremst i oss via maten, som samtidig er vår viktigaste kjelde til næringsstoff og andre biologisk aktive stoff. Vi studerer nyttige og skadelege stoff i maten samtidig, og korleis desse påverkar helsa. Kjemiske analysar av morsmjølk, blod og urin frå menneske for å kartleggja eksponeringa til befolkninga for miljøgifter er ein sentral del av arbeidet til avdelinga. 

Kunnskap 

Avdelinga driv forsking på høgt internasjonalt nivå og har som hovudmål å bidra til ein betre og meir heilskapleg forståing av samanhengar mellom eksponering for miljøgifter og konsekvensar for helsa, og dessutan betydning av kosthald/ernæring og andre faktorar i miljøet. Avdelinga har medarbeidarar med høg kompetanse innan analytisk kjemi, eksponeringsforsking, toksikologi, risikovurdering, miljøepidemiologi, ernæring, forskingsetikk og brukarmedverknad.  

Matproduksjon bidreg i stor grad til klimaendringar og degradering av miljøet, og endringar mot eit meir berekraftig kosthald er nødvendig for å nå klimamåla. Samtidig er usunt kosthald ein av dei viktigaste enkeltfaktorane som gir tap av friske leveår, både globalt og i Noreg. I tillegg kjem rundt 25 prosent av den globale sjukdomsbyrda frå miljørelaterte risikofaktorar som vektorborne sjukdommar, klimaendringar, forureining og eksponering for giftige kjemikaliar. Klimaendringar kan også føra til endra nivå av næringsstoff og miljøgifter i maten. FHI har derfor etablert eit tverrfagleg «Senter for bærekraftig kosthold», formelt forankra i Område for miljø og helse/Avdeling for mattrygghet. 

Avdelinga husar Human miljøbiobank Noreg (Miljøbiobanken). Her blir det samla inn blod- og urinprøver frå hundrevis av personar. Materialet blir brukt til å følgja med på nivå av næringsstoff, miljøgifter og andre uønskte stoff i kroppen over tid og korleis desse stoffa påverkar helsa. Miljøbiobanken kan bidra til å fanga opp nye miljøgifter, eller til å undersøkja om tiltak som blir sett i verk for å redusera eksponering/forureining har effekt. Innsamla materiale frå tidlegare studiar som Euromix og Den norske mor, far og barn -undersøkinga (MoBa) er også viktige datakjelder til forskinga til avdelinga.  

Avdelinga er både dataprodusent og databrukar og har høg kompetanse innanfor avanserte epidemiologiske og statistiske metodar, spesielt metodar for å studera komplekse eksponeringar som kjemikalieblandingar og helseutfall. Me utviklar eksponeringsmodellar for å forstå kor mykje kjemikaliar som kjem inn i kroppen. Resultata blir også brukte i risikovurderingar. Me har omfattande samarbeid internt på instituttet og med andre institusjonar internasjonalt innan biomonitorering og epidemiologi. 

Avdelinga har ei rekkje nasjonale og internasjonale samarbeidsprosjekt, og er partnar i følgjande pågåande EU-prosjekt; PARC, ONTOX, JAPREVENTNCD, EIRENE og MULTIR. Me leier eitt (CleanFood) og er involvert i fleire pågåande prosjekt finansiert av Noregs forskingsråd, og dessutan prosjekt finansiert av Kreftforeningen, stiftinga DAM og EraPerMed.  

Forskingsaktivitetane er eksternt finansierte. Avdelinga følgjer aktivt med på og sender søknader til utlysingar nasjonalt og internasjonalt. 

Infrastruktur 

Mange av forskingsprosjekta omfattar utvikling og bruk av raske, sensitive og kvalitetssikra analysemetodar for å måle ulike stoffar i humant materiale. Avdelinga rår over avanserte analyseinstrument som Pyrolyse-GC-MS/MS (1), APGC-MS/MS (1), LC-MS/MS (4) og UPLC-QToF (1). Me holder og på å etablere metoder for å kunne måle mikro- og nanoplast. I tillegg genererer me analysedata til eigne studiar og andre nasjonale og internasjonale biomonitoreringsstudiar. Aktuelle miljøgifter me måler er ulike persistente og ikkje-persistente flammehemmere og pesticider, polyklorerte bifenyler (PCB), per- og polyfluorerte alkylstoff (PFAS), ftalat, bisfenoler, parabener og PAHer – til saman opp mot 100 stoffar. Oversikt over stoffene vi måler: NIPH List of analytes_2026.pdf

Rådgivning 

Basert på eigen og forskinga til andre gir avdelinga faglege råd til helse-, mat- og miljøstyresmaktene. Fleire av forskarane på avdelinga arbeider med risikovurderingar innan områda miljøgifter, tungmetall, naturlege gifter, aromastoff, tilsetningsstoff, «andre stoff» og ny mat. Vurderingane blir ofte utførte som del av arbeidet for VKM og EFSA. Me hjelper Mattilsynet med forvaltningsstøtte og Miljødirektoratet i deira arbeid knytt til EUs kjemikalieregelverk REACH. Avdelinga har også rådgivingsaktivitet knytt til ernæring, t.d. på oppdrag frå Helse og omsorgsdepartement og Helsedirektoratet. 

Beredskap 

Forskarane i avdelinga bruker kompetansen sin til å hjelpa innan kjemikalieberedskap ved behov. Avdelinga har spesiell kompetanse på eksponering og toksiske effektar av plantevernmiddel, industrikjemikaliar, og kontaminanter i mat, drikkevatn, innemiljø og plast.