Store kunnskapshull om forebyggende tiltak mot spiseforstyrrelser
Forskningsfunn
|Publisert
Spiseforstyrrelser rammer stadig flere og kan føre til alvorlig lidelse både for den enkelte og deres pårørende. Vi vet fortsatt for lite om hvilke forebyggende tiltak som virker, viser en paraplyoversikt fra FHI.
– Spiseforstyrrelser er en alvorlig tilstand, og forebygging har et stort potensial. Derfor er det viktig å vite hva som virker, sier forsker Gunn Elisabeth Vist, prosjektleder for paraplyoversikten.
En paraplyoversikt er en oversikt over systematiske oversikter. En systematisk oversikt er en grundig oppsummering av eksisterende forskning om et spesifikt emne, der det benyttes systematiske metoder for å identifisere, vurdere og oppsummere relevante studier.
Mange tiltak – lite sikker kunnskap
I oversikten er mer enn 20 ulike forebyggende tiltak undersøkt. Tiltakene spenner fra universelle tiltak rettet mot hele befolkningen, til selektive og indikative tiltak rettet mot risikogrupper eller personer med tidlige symptomer.
Til tross for bredden i tiltakene, er hovedbildet tydelig: Dokumentasjonen er svak. For de fleste tiltakene vurderes tilliten til resultatene som lav eller svært lav.
Det betyr ikke nødvendigvis at tiltakene ikke virker – men at forskningen er for usikker til å trekke klare konklusjoner.
– Hovedutfordringen er at det for de fleste tiltakene er få studier som har undersøkt den forebyggende effekten av dem. I tillegg har de fleste studiene få deltakere, og flere av dem har metodiske utfordringer. Det gjør at vi er usikre på om effekten som rapporteres er reell, forklarer Vist.
Kun ett utfall med moderat tillit
Blant alle tiltakene som er vurdert, er det kun ett utfall hvor forskerne har moderat tillit til resultatene: forbedring av kroppsbilde rett etter gjennomført tiltak. Det er sannsynlig at digitale kroppsbildeprogrammer fører til bedring av eget kroppsbilde sammenlignet med kontroll eller ingen tiltak, målt rett etter at tiltaket ble gitt for kvinner over 17 år.
Digitale kroppsbildeintervensjoner er en samlegruppe av ulike tiltak som har til felles at de gis digitalt.
Behov for bedre studier
En sentral konklusjon fra rapporten er at det i dag mangler god dokumentasjon på forebyggende tiltak mot spiseforstyrrelser.
Årsakene er flere:
- Få kontrollerte studier
- Små utvalg i mange av studiene
- Store variasjoner i tiltak og metoder
- Begrenset forskning på forebygging av faktiske diagnoser
– Det trengs større, godt gjennomførte studier som undersøker de samme tiltakene over tid. Det vil også være en stor fordel om studiene sammenligner ulike tiltak mot hverandre (istedenfor ingenting eller venteliste). Dette vil gjøre det mulig å sammenligne resultater og gi mer pålitelige konklusjoner, avslutter Vist.
Paraplyoversikten er utarbeidet på oppdrag fra Helsedirektoratet.