Forebygging av spiseforstyrrelser: en paraplyoversikt
Systematisk oversikt
|Publisert
Vi har utarbeidet en paraplyoversikt (systematisk oversikt over systematiske oversikter) om effekten av forebyggende tiltak for spiseforstyrrelser i alle aldre.
Last ned
Hovedbudskap
Spiseforstyrrelser er en tilstand med økende forekomst som medfører betydelig lidelse for den som rammes og deres pårørende, og forebygging har derfor stort potensiale. Vi har utarbeidet en paraplyoversikt (systematisk oversikt over systematiske oversikter) over tiltak for forebygging av spiseforstyrrelser basert på et forskningskart om forebygging og tidlig intervensjon av spiseforstyrrelser, publisert i 2025 av FHI.
Den metodiske kvaliteten på de inkluderte oversiktene er vurdert med AMSTAR-2, og er baserte på de nyeste oversiktene av høy/moderat metodisk kvalitet. Vi vurderte tillit til resultatene ved hjelp av GRADE tilnærmingen (Grading of Recommendations, Assessment, Development and Evaluation).
Vi undersøkte over 20 tiltak fordelt på universell, selektiv og indikativ forebygging. Kun ett utfall ble vurdert til å ha moderat tillit til resultatene: bedring av eget kroppsbilde rett etter at tiltaket ble gitt. Tiltaket var digitale kroppsbildeprogrammer (ulike tiltak om kroppsbilde gitt digitalt) gitt som universelt forebyggende tiltak til kvinner over 17 år. For de øvrige utfallene har vi lav eller svært lav tillit til resultatene, noe som betyr at vi er usikre på om det virker.
Hovedkonklusjonen er at det mangler god dokumentasjon om forebyggende tiltak for spiseforstyrrelser på grunn av små og få godt utførte kontrollerte studier. Det store antallet ulike tiltak gjør at det ofte er lite forskning om hvert enkelt, og særlig mangler forskning som undersøker forebygging av en spiseforstyrrelsesdiagnose. For å kunne gi sikrere konklusjoner er det behov for flere gode studier som undersøker samme tiltak og sammenligning.
Sammendrag
Innledning
Spiseforstyrrelser er en samlebetegnelse for psykiske lidelser kjennetegnet av symptomer knyttet til tanker og atferd om mat, kropp og vekt. Forekomsten er økende, og tilstanden kan medføre betydelig lidelse for den som rammes og deres pårørende, samt ha store samfunnsøkonomiske konsekvenser. Forebygging har derfor stort potensiale, og forebyggende tiltak kan deles inn i universelle (rettet mot hele befolkningen), selektive (rettet mot grupper med økt risiko) og indikative (rettet mot personer med tidlige tegn på spiseforstyrrelser).
Hensikt
Hensikten var å utarbeide en paraplyoversikt (systematisk oversikt over systematiske oversikter) om effekten av forebyggende tiltak for spiseforstyrrelser i alle aldre. Paraplyoversikten er utarbeidet på oppdrag fra Helsedirektoratet, som skal levere en kunnskapsoppsummering til Helse- og omsorgsdepartementet som delleveranse på oppdraget «Forebygging og behandling spiseforstyrrelser» (TB2023-36), forankret i Opptrappingsplan for psykisk helse (2023–2033).
Metode
Denne paraplyoversikten bygger på et forskningskart om forebygging og tidlig intervensjon av spiseforstyrrelser publisert i 2025 av Folkehelseinstituttet. Litteratursøk og utvelgelse av systematiske oversikter ble utført i forbindelse med forskningskartet, og omfattet søk i åtte databaser. Av 2559 identifiserte publikasjoner ble 78 systematiske oversikter inkludert etter screening hvorav 41 med søkedato fra 2020 til februar 2025 ble vurdert videre. For å inngå i paraplyoversikten måtte oversiktene ha moderat eller høy metodisk kvalitet, vurdert med AMSTAR‑2 sjekklisten som en del av forskningskartet. For å inkludere flere kjønn og aldersgrupper ble tre systematiske oversikter som ikke var vurdert i forskningskartet, kvalitetsvurdert i denne paraplyoversikten. Ni systematiske oversikter oppfylte kravet om moderat/høy metodisk kvalitet, åtte av dem utgjør kunnskapsgrunnlaget i denne rapporten. Den niende systematiske oversikten hadde sammenslått svært ulike tiltak, som også hver for seg var rapportert i andre systematiske oversikter, vi baserte oss på de spissede. Én medarbeider hentet ut resultater og en annen medarbeider kontrollerte uthentingen. Vi vurderte tillit til resultatene ved hjelp av GRADE-tilnærmingen (Grading of Recommendations, Assessment, Development and Evaluation) for utfallene spiseforstyrrelsesdiagnose, kroppsbilde, kroppsmisnøye og forstyrret spiseatferd.
Resultater
Vi undersøkte over 20 tiltak fordelt på universell, selektiv og indikativ forebygging. Gjennomgående har vi vurdert tilliten til de fleste resultatene som svært lav, hovedsakelig på grunn av små og få primærstudier, betydelig variasjon i tiltakenes innhold og gjennomføring, samt sparsom rapportering av effektestimater.
Vi har moderat tillit til ett utfall for universelle forebyggende tiltak:
- Det er sannsynlig at digitale kroppsbildeprogrammer (ulike tiltak om kroppsbilde gitt digitalt) fører til bedring av eget kroppsbilde sammenlignet med kontroll eller ingen tiltak, målt rett etter at tiltaket ble gitt for kvinner over 17 år.
Vi har lav tillit til flere resultater for universelle forebyggende tiltak:
- Det er mulig at ikke-veiledet (uten direkte involvering av fagperson) nettbasert psykoedukasjonsintervensjon (eBodyProject) fører til en liten positiv effekt på kroppsbilde, kroppsmisnøye og forstyrret spiseatferd sammenlignet med brosjyre eller video, både rett etter at tiltaket ble gitt og ved kort- og langtidsoppfølging for kvinner med gjennomsnittsalder ca. 20 år.
- Det er mulig at kognitiv atferdsterapi har liten eller ingen effekt på kroppsmisnøye sammenlignet med vanlig undervisning eller venteliste for gutter under 18 år.
- Det er mulig at kognitiv dissonansbasert terapi fører til forbedring av kroppsbilde og kroppsmisnøye sammenlignet med venteliste, rett etter at tiltaket ble gitt og ved 1 til 6 måneders oppfølging for menn over 18 år.
Når det gjelder selektive og indikative forebyggende tiltak var det kun yoga som ble undersøkt i denne settingen alene. Vi har svært lav tillit til resultatene.
Vi har lav tillit til flere resultater for universelle, selektive og indikative forebyggende tiltak undersøkt samlet:
- Det er mulig at intervensjoner for å fremme kroppsbildefleksibilitet fører til lavere kroppsmisnøye sammenlignet med ingen eller minimal intervensjon (f.eks. venteliste, ingen tiltak, inaktiv sammenligning), ved oppfølging etter 1 uke til 6 måneder, samt etter eksponering for kroppsbildetrusset ummidelbart etter tiltaket for ungdom og unge voksne 12–25 år (hovedsakelig kvinner).
- Det er mulig at intervensjoner for å fremme kroppsbildefleksibilitet fører til bedret kroppsbilde og muligens liten eller ingen endring i kroppsmisnøye sammenlignet med evidensbaserte intervensjoner, målt umiddelbart etter at tiltaket ble gitt for ungdom og unge voksne 12–25 år (hovedsakelig kvinner).
Vi har lav tillit til flere resultater for universelle og indikative forebyggende tiltak undersøkt samlet:
- Det er mulig at digitale selvhjelpsintervensjoner fører til en liten eller ingen endring i forstyrret spiseatferd sammenlignet med venteliste eller video, både umiddelbart etter at tiltaket ble gitt og ved oppfølging for ungdom og unge voksne 13-24 år (hovedsakelig kvinner).
Vi har lav tillit til flere resultater for selektive og indikative forebyggende tiltak undersøkt samlet:
- Det er mulig at ikke-veiledede digitale selvhjelpsplattformer med fokus på kognitiv atferdsterapi fører til en bedring i forstyrret spiseatferd sammenlignet med ingen tiltak umiddelbart etter at tiltaket ble gitt for unge voksne (hovedsakelig kvinner) med risiko for å utvikle eller ved allerede etablerte symptomer på en spiseforstyrrelse.
- Det er mulig at ikke-veiledede digitale selvhjelpsplattformer med fokus på dissonansbasert terapi fører til en bedring i forstyrret spiseatferd sammenlignet med ingen tiltak rett etter tiltaket ble gitt for kvinner med gjennomsnittsalder på 20 år med risiko for å utvikle eller ved allerede etablerte symptomer på en spiseforstyrrelse.
For de øvrige tiltakene har vi svært lav tillit til resultatene. Svært lite forskning har undersøkt forebygging av en klinisk spiseforstyrrelsesdiagnose som utfall. Det var kun to oversikter som undersøkte dette, begge om universell psykoedukasjon. Vi har svært lav tillit til resultatene og vi er derfor usikre på effekten av psykoedukasjon på risikoen for å utvikle en klinisk diagnose. For de øvrige tiltakene er effekten på spiseforstyrrelsesdiagnose ikke undersøkt.
Diskusjon
Vi har systematisk oppsummert nyere systematiske oversikter med moderat metodisk kvalitet, som undersøker effekten av forebyggende tiltak for spiseforstyrrelser. Rent overordnet viser denne paraplyoversikten at forskningsgrunnlaget er fragmentert og generelt svakt. De fleste tiltakene har som nevnt lav eller svært lav tillit (noe som reflekterer at det ofte kun er få og små studier tilgjengelig), og oversiktene peker på store kunnskapshull. Flere av de systematiske oversiktene blander universelle, selektive og indikative tiltak, noe som gjør det vanskelig å vurdere hvilke tiltak som fungerer for hvilke målgrupper og i hvilke faser av risikoforløpet. Det finnes lite forskning om diagnoseutfallet, langtidsvirkninger, minoritetsgrupper, og relativt få av tiltakene er oppsummert om kvinnelige populasjoner til tross for høyere forekomst av spiseforstyrrelser hos kvinner.
Metodiske svakheter og varierende kvalitet i rapporteringen av resultatene, bidrar til ytterligere usikkerhet rundt effekten av disse tiltakene. Samlet viser resultatene at det trengs flere større og godt designede studier før man kan gi klare anbefalinger for forebyggende praksis. Oversikten gir derfor først og fremst et grunnlag for videre forskning, snarere enn klare konklusjoner om effektive tiltak.
Konklusjon
Vår hovedkonklusjon er at det mangler god dokumentasjon om effekten av forebyggende tiltak for spiseforstyrrelser.