Økende behov for hørselshelsetjenester i Norge

 – Dette vil gi økt behov for diagnostikk, behandling og rehabilitering – og stille større krav til kapasitet, kompetanse og tilgjengelighet i helsetjenestene, sier Bo Engdahl som er hovedforfatter av et nytt kapittelet om hørsel i Folkehelserapporten.

Kapittelet oppsummerer kunnskapsgrunnlaget om hørselstap, med vekt på forekomst, risikofaktorer, sosioøkonomiske forskjeller, konsekvenser og behandlingsmuligheter.

Konsekvenser av hørseltap

Hørselstap er en av de vanligste årsakene til ikke‑dødelig sykdomsbyrde globalt, og den tredje viktigste årsaken til tapte leveår med funksjonsnedsettelse. 

Hørselstap kan ha en rekke konsekvenser for dem som rammes. Redusert hørsel gir ofte kommunikasjonsvansker, redusert deltagelse i sosiale situasjoner, arbeidsliv og redusert livskvalitet. Hørseltap øker også risikoen for kognitiv svikt og demensutviklingen, men sammenhengen er kompleks og trolig svakere enn tidligere antatt. 

Støy er den viktigste forebyggbare risikofaktoren for hørselstap.

Aldrende befolkning medfører økning i hørselstap

Data fra Hørselsundersøkelsen i Nord-Trøndelag (HUNT) viser at om lag hver fjerde person over 65 år har et moderat eller større hørselstap, som ofte gir behov for behandling.

Prognoser fra Global Burden av Disease indikerer at sykdomsbyrden relatert til hørselstap vil stige kraftig de kommende tiårene, og derfor blir forebyggende tiltak, tidlig oppfølging og effektive rehabiliteringsstrategier stadig viktigere for helsetjenestene.

– Tidlig identifisering og behandling av hørseltap er viktig. Samtidig er ventetidene på høreapparattilpasning allerede lange, og en aldrende befolkning vil øke behovet ytterligere, særlig for tjenester som kan støtte funksjon og deltakelse i hverdagen. , sier Engdahl.

Tidlig identifisering av hørselstap hos barn

I 2008 ble det etablert et nasjonalt program for screening av hørsel hos nyfødte i Norge, og fra 2023 ble Hørselsregisteret for barn opprettet for å styrke kunnskapsgrunnlaget og forbedre tjenestene.

–  En effektiv tidlig identifisering av hørselstap er avgjørende, spesielt for de yngste barna. Tidlig intervensjon gjør det mulig å fremme bedre språk- og generell utvikling, sier Engdahl.

Viktigheten av gode data for helsetjenesten

God kunnskap om forekomst av hørselstap er kritisk for effektiv planlegging av helsetjenester. Mens data fra helsetjenesten ofte reflekterer bruk av tjenester, gir befolkningsstudier som HUNT unike innsikter i faktisk forekomst av hørselstap i Norge. Dette er viktig for videre utvikling av helsetjenester og kan hjelpe med å sikre at de mest effektive tiltakene blir iverksatt for å møte de økende behovene for hørselsomsorg.

– Hørselsdataene i HUNT er unike. Det er ingen andre nordiske eller europeiske land som har like gode data, sier Engdahl.

Om Folkehelserapporten

Folkehelserapporten beskriver helsetilstanden i Norge ved hjelp av data, analyser og forskning. Datagrunnlaget er helseregistre, helseundersøkelser, rapporter og forskningspublikasjoner. Kapittelet om hørsel er nytt i 2026.

Referanse

Engdal B og Djupesland A (2026). Hørsel i Norge. I: Folkehelserapporten - Helsetilstanden i Norge [nettdokument]. Oslo: Folkehelseinstituttet