Mammografiprogrammet: 30 år og 31 000 brystkrefttilfeller

Da Mammografiprogrammet startet som et prøveprosjekt på 90-tallet, var brystkreft allerede den vanligste kreftformen blant kvinner i Norge. Målet var å oppdage sykdommen tidligere, for at færre skulle dø av brystkreft.

I løpet av disse 30 årene er det oppdaget mer enn 31 400 tilfeller av brystkreft gjennom screeningprogrammet. Det viser en ny rapport fra Kreftregisteret ved FHI som oppsummerer resultater fra 30 års virksomhet.

• Jubileumsrapport: Mammografiprogrammet 30 år

Rapporten viser at de fleste av brystkrefttilfellene blir funnet på et tidlig stadium, mens svulstene er små og før sykdommen har spredt seg. For kvinnene innebærer dette bedre leveutsikter og større mulighet for mer skånsom behandling.

Fra sen oppdagelse til tidlig diagnostikk

– Å få påvist brystkreft i dag er noe helt annet enn det var på 90-tallet. Dette er takket være både screening og at behandlingen har blitt så mye bedre, sier Solveig Hofvind, leder for Mammografiprogrammet ved Kreftregisteret, FHI.

Hofvind har selv bakgrunn som radiograf og jobbet med brystkreft på 90-tallet. Hun forteller at helsepersonell på den tiden kunne møte pasienter med så langtkommen brystkreft at svulstene var synlige som store sår i brystet. For disse kvinnene gikk det ofte fort, de ble raskt alvorlig syke, og døde av sykdommen kort tid etter diagnosen.

– Kreft var nok mer tabubelagt for mange å snakke om og det å oppsøke lege på grunn av symptomer fra brystene kunne sitte langt inne. Så for en del kvinner viste det seg at livet ikke stod til å redde når de først kom til legen, sier Hofvind.

Hofvind mener Mammografiprogrammet har vært med på å endre dette.

– I tillegg til selve screeningvirksomheten, har vi også blitt mer vant til å snakke åpent om brystkreft og «kul i brystet», godt hjulpet av kvinnenes egne historier, og gjennom store satsinger og kampanjer som Rosa Sløyfe.

Fra fire fylker til hele landet

Da prøveprosjektet startet, hadde mammografiscreening allerede vært etterspurt i flere år fra fagmiljøer og ulike kvinne- og pasientforeninger. Dette førte til at det ble satt i gang et prøveprosjekt i fire fylker i 1996 for kvinner mellom 50 og 69 år. I våre nordiske naboland var screening allerede innført i varierende grad.

Prosjektet var opprinnelig ment å vare i fire år, men viste gode resultater allerede etter to år.  Stortinget besluttet dermed at mammografiscreening skulle bli et landsdekkende tilbud så snart personellsituasjonen gjorde det mulig. Det skjedde i 2005.

Tretti år etter oppstart har programmet blitt en etablert del av norsk helsetjeneste. I dag får om lag 700 000 kvinner i alderen 50 og 69 år tilbud om mammografiscreening hvert annet år.

Mammografiprogrammet har også blitt evaluert gjennom flere studier og rapporter.

– Hovedkonklusjonen er at dødeligheten av brystkreft er nesten halvert i målgruppen siden screeningen startet, og at æren for dette kan fordeles omtrent likt mellom screeningprogrammet og bedre behandling, sier Hofvind.

Høy deltakelse og stor tillit

Den nye rapporten viser også at deltakelsen i Mammografiprogrammet har økt de siste årene. I 2025 møtte nesten 80 prosent av de inviterte kvinnene til screening, som er det høyeste siden programmet ble landsdekkende.

– Når fire av fem kvinner møter til screening, forteller det oss at tilbudet har høy tillit i befolkningen. Den tilliten er bygget opp over lang tid, og bygger på at kvinnene opplever et godt og forutsigbart tilbud der de får god informasjon og oppfølging, sier Hofvind.

Rapporten viser også at nesten 180 000 kvinner har hatt mulighet til å møte til screening ti ganger. 93% har møtt minst en gang og omtrent halvparten alle ti gangene.  I rapporten kommer det fram at gevinsten ved Mammografiprogrammet er størst for kvinner som møter regelmessig, noe Hofvind trekker fram som et viktig budskap.

– Vi ser at kvinner som møter ved hver invitasjon, sjeldnere må tilbake for ekstra undersøkelser sammenlignet med kvinner som hopper over en eller flere screeningrunder. Dersom brystkreft oppdages, er svulstene også ofte mindre og prognosen bedre hos kvinner som deltar regelmessig, sier Hofvind. 

• Se video om hvorfor jevnlig oppmøte gir størst gevinst.

Tretti år med kvalitetsarbeid

Mammografiprogrammet har over tid bygget opp et solid system for monitorering og kvalitetssikring av screeningvirksomheten. Systemet bygger på et nært samarbeid med sykehusene og definerte kvalitetsparametre som både Kreftregisteret ved FHI og sykehusene selv følger nøye med på. Dataene gjør det mulig å følge hele forløpet, fra invitasjon og screeningundersøkelse til tilleggsundersøkelser og eventuell diagnose.

– En av styrkene er at vi har kunnet lære og forbedre oss underveis. Dataene gir oss innsikt i hva som fungerer godt, og hvor vi kan bli bedre. Det har vært viktig for kvaliteten på tilbudet, sier Hofvind.

Mammografiprogrammet har gjennom 30 år gitt viktige bidrag til kunnskapsgrunnlaget for screening både i Norge og internasjonalt. Mer enn 400 artikler er publisert om mammografiscreening og tidlig oppdagelse av brystkreft på bakgrunn av data fra Mammografiprogrammet.

Et solid grunnlag for framtiden

De stabile resultatene gjennom 30 år viser et velfungerende screeningprogram med høy kvalitet. Samtidig er Mammografiprogrammet i stadig utvikling.

Ny teknologi, kunstig intelligens og mer persontilpassede screeningstrategier kan på sikt gjøre screeningtilbudet enda bedre og mer treffsikkert.

• Les mer om forskning og utvikling i Mammografiprogrammet

– Vi vet at kvinner har ulik risiko for å utvikle brystkreft. På sikt kan det bli aktuelt å tilpasse både screeningintervall og undersøkelsesmetoder mer til den enkeltes risiko. Ambisjonen er å tilby kostnadseffektiv screening som gir størst mulig nytte og minst mulig ulemper, sier Hofvind.

Framtidige endringer må bygge på kunnskap fra forskningsstudier, kvalitetssikring og grundige evalueringer.

– Etter 30 år står Mammografiprogrammet på et solid fundament. Vi har et sterkt fagmiljø i Norge, solide internasjonale nettverk, gode data og høy tillit i befolkningen. Det gir gode forutsetninger for å videreutvikle tilbudet i årene som kommer, sier Hofvind.