Mammografiprogrammet 30 år

Rapport

|

Publisert

Rapporten oppsummerer resultater fra 30 år med organisert mammografiscreening i Norge med spesielt fokus på på siste 5-årsperiode, og presenterer perspektiver på framtidens screeningprogram.

Hovedbudskap

Mammografiprogrammet har utviklet seg fra et pilotprosjekt i 1995/96 til et landsdekkende screeningprogram. Siden oppstarten har 1,3 millioner kvinner i alderen 50-69 år blitt invitert og over 31 000 tilfeller av brystkreft og forstadier (duktalt karsinoma in situ) er påvist.

Resultatene viser at Mammografiprogrammet er et modent og velfungerende screeningprogram med høy kvalitet. Programmet fortsetter å påvise brystkreft, der en høy andel tilfeller er oppdaget i et tidlig stadium og svulstene har kjennetegn som gir grunnlag for god prognose. Dette er også i tråd med programmets mål om å redusere dødeligheten av brystkreft.

Deltakelsen har økt de siste årene og ligger nå på rundt 80%. Den høye oppslutningen tyder på at programmet har stor tillit i befolkningen og blant kvinnene som inviteres. Kvalitetsindikatorene viser at kvinner som møter regelmessig har større gevinst av screeningen enn de som møter uregelmessig.

En sentral styrke ved Mammografiprogrammet er den omfattende kvalitetssikringen, som bygger på tett samarbeid med brystsentrene, systematisk overvåking og en unik nasjonal infrastruktur for datainnsamling, evaluering og forskning. Disse elementene er grunnlaget for at programmet har kunnet bidra med betydelig kunnskap om tidlig oppdagelse av brystkreft og mammografiscreening, dokumentert gjennom mer enn 400 publikasjoner. Kunnskapen danner også et solid grunnlag for videre forbedringer av Mammografiprogrammet.

Sammendrag

Mammografiprogrammet ble innført i fire fylker i 1995/96 og ble landsdekkende i 2005. Programmet omfatter i dag om lag 700 000 kvinner i alderen 50–69 år, som tilbys mammografiscreening annethvert år.

Siden oppstarten har programmet sendt ut mer enn 7 millioner invitasjoner og utført 5,4 millioner undersøkelser av 1,1 millioner kvinner. Samlet viser rapporten stabile og solide resultater gjennom programmets 30-årige historie. Dette danner et godt grunnlag for videreutvikling av programmet, inkludert innføring av ny teknologi og mer persontilpassede strategier.

Oppmøte

Blant kvinnene som har fått ti invitasjoner til Mammografiprogrammet, har 93% møtt minst én gang. Årlig oppmøte har økt fra et gjennomsnitt på 76% de første 25 årene til 78% i perioden 2021–2025. I 2025 var oppmøtet nær 80%, som er det høyeste siden programmet ble landsdekkende. Innføringen av SMS-påminnelser har trolig bidratt til økningen. I perioden 2021–2025 hadde Fonna, Nordland, Rogaland og Sogn og Fjordane alle et oppmøte på over 81%. 

Oppmøtet var betydelig lavere blant innvandrerkvinner enn blant norskfødte. I perioden 2021–2025 møtte 58% av innvandrerkvinnene til screening, sammenlignet med 81% av de norskfødte. Innføringen av SMS-påminnelser førte til økt oppmøte i 2025, også blant innvandrergrupper.

Tilleggsundersøkelser

Andelen kvinner som ble kalt tilbake for tilleggsundersøkelser på grunn av funn på mammografibildene har holdt seg stabil på 3–4% siden oppstart. I perioden 2021–2025 ble 3,1% av kvinnene tilbakekalt, med variasjoner fra 1,6% i Telemark til 3,9% i Oslo. Blant kvinner som møtte for første gang, var andelen 7,0%, mens den var 2,4% blant de som møtte i påfølgende screeningrunder. For kvinner med regelmessig oppmøte var andelen 2,2%, mot 3,4% for de som møtte uregelmessig. 

Blant kvinner som fikk utført tilleggsundersøkelser, var det 56% som kun trengte tilleggsbilder, mens de øvrige også fikk utført nålebiopsi. 

Deteksjon av brystkreft 

Det ble påvist mer enn 31 400 tilfeller av brystkreft i Mammografiprogrammet, inkludert 5 500 (18%) tilfeller av duktalt karsinom in situ (DCIS).

Andel påviste brystkrefttilfeller var lavest (5,3 per 1000 undersøkelser) i årene etter at programmet ble landsdekkende, og nådde 6,4 i perioden 2021–2025. For den siste femårsperioden var deteksjonsraten 7,7 for kvinner som møtte for første gang og 6,1 for kvinner med påfølgende oppmøter. Raten var 5,7 for kvinner som møtte regelmessig, og 9,7 for kvinner som møtte uregelmessig.

Det ble diagnostisert 8 400 intervallkrefttilfeller, noe som utgjorde nesten en fjerdedel av all påvist brystkreft i programmet. Over 65% av intervallkrefttilfellene ble diagnostisert i det andre året av screeningintervallet. Forekomsten har holdt seg stabil siden programmet startet, på omtrent 1,8 per 1 000 screenede kvinner. For kvinner screenet i perioden 2019–2023, var raten 1,9. 

Histopatologisk tumorkarakteristikk 

Kvinner med screeningoppdaget brystkreft hadde generelt bedre prognose enn de som var diagnostisert med intervallkreft. Svulstene hadde mindre median diameter (12,7 mot 17 mm), og sjeldnere spredning til lymfeknuter i armhulen (16 mot 25%). 

Funnene tyder på at brystkreft som oppdages ved screening, generelt blir identifisert tidligere og før sykdommen har utviklet seg til symptomatisk kreft. Dette er forbundet med en mer gunstig prognose, noe som bekreftes av studier som viser redusert dødelighet av brystkreft blant kvinner som har blitt invitert, og kvinner som faktisk har møtt, i Mammografiprogrammet.

Publisert