Målet om redusert alkoholbruk nås neppe uten sterkere virkemidler

– Skal forbruket ned i tråd med målet, holder det ikke å videreføre dagens linje. Evalueringen viser at målet om 20 prosent reduksjon fra 2010 til 2030 neppe kan nås uten sterkere bruk av virkemidler som pris og tilgjengelighet, sier Ingeborg Rossow, som har ledet arbeidet med evalueringen.

Vurderte status og måloppnåelse

Nasjonal alkoholstrategi inneholder seks prioriterte områder og 42 foreslåtte tiltak. I evalueringen vurderes både status for planlagte tiltak og hvor realistisk det er å nå målet om å redusere alkoholforbruket med dagens virkemidler. Sistnevnte ble vurdert i lys av oppdatert forskningslitteratur om effekter av ulike tiltak for å redusere alkoholforbruket i befolkningen. 

Litteraturgjennomgangen viste at de mest effektive virkemidlene fortsatt er regulatoriske tiltak som avgifter og begrensninger i salg og skjenking. Samtidig viser evalueringen at utviklingen på disse områdene har gått i en mer liberal retning i strategiperioden. Antallet vinmonopol økte med om lag 5 prosent fra 2020 til 2024, mens antallet kommunale skjenkebevillinger økte med om lag 10 prosent i samme periode. Antallet kommunale salgsbevillinger og andelen kommuner som tillot skjenking til klokken 03.00 økte også. 

Evalueringen viser at flere tiltak i alkoholstrategien er gjennomført, særlig enklere og mer avgrensede oppgaver. Samtidig er arbeidet med mange tiltak innen tidlig innsats i helsetjenesten først kommet i gang våren 2026. FHI vurderer at det er behov for betydelig styrket innsats på dette området, men at det er lite trolig at dette alene vil gi redusert alkoholforbruk allerede innen 2030. 

Behov for styrket kunnskapsgrunnlag

Et annet viktig funn er at det mangler god dokumentasjon for effekten av flere av tiltakene i alkoholstrategien. Noen eksempler på tiltak som peker seg ut med hensyn til behov for styrking av kunnskapsgrunnlaget er systematisk kartlegging av alkoholbruk og oppfølging i helsetjenesten, implementering av krav om helseadvarselsmerking på alkoholholdig drikke, utnyttelse og potensial av Akan-modellen, og hensiktsmessige virkemidler for å understøtte kommunenes alkoholpolitikk. Evalueringen peker også på at foreslåtte tiltak for å styrke forskning på sykdom og skader knyttet til alkohol foreløpig ikke er fulgt godt nok opp. 

– Alkoholstrategien omfatter mange tiltak, og for mange av disse vet vi lite om effekt og gjennomførbarhet. Derfor trengs det mer forskning, særlig på hvilke tiltak som faktisk kan redusere forbruk og skade, sier Ingeborg Rossow. 

Om evalueringen

Evalueringen er en kvalitativ midtveisevaluering av Nasjonal alkoholstrategi. FHI har hentet informasjon fra Helse- og omsorgsdepartementet, Helsedirektoratet, Akan kompetansesenter, Norges forskningsråd, e-innsyn og relevante nettsider, og har i tillegg gått gjennom oppdatert forskningslitteratur. Evalueringen omfatter alkoholstrategiens seks prioriteringsområder og 42 tiltak.