Evaluering av Nasjonal alkoholstrategi (2021-2030)

Folkehelseinstituttet (FHI) mottok følgende oppdrag i Tildelingsbrev 2025 fra Helse- og omsorgsdepartementet (HOD) med opprinnelig frist 31.12.25:

«Folkehelseinstituttet skal foreta en kvalitativ evaluering av gjennomføringen av alkoholstrategien. Som en del av evalueringen skal Folkehelseinstituttet vurdere om målet om 20 prosent reduksjon i alkoholforbruket i perioden 2010–2030 er realistisk med dagens virkemidler og hvordan alkoholpolitikken eventuelt bør innrettes for å nå målet.»

Etter dialog mellom FHI og HOD i 2025 ble oppdragsteksten noe justert og konkretisert, og fristen for oppdraget ble utsatt til 1. juni 2026.

Evalueringen omfatter 3 hoveddeler. De to første hoveddelene, begge med to underpunkter, er direkte svar på oppdraget, mens den tredje delen gir noen få avsluttende betraktninger.

Del 1. Vurdering av status på strategiarbeidet: 

a) I hvilken grad er planlagte tiltak gjennomført hittil i strategiperioden? 

Alkoholstrategien inneholder 6 prioriteringsområder og 42 foreslåtte tiltak for å redusere skadelig alkoholbruk. Informasjon om status for tiltakene i alkoholstrategien er hovedsakelig innhentet fra Helse- og omsorgsdepartementet og Helsedirektoratet, men også fra Akan kompetansesenter, Norges Forskningsråd, e-innsyn i relevante dokumenter til eller fra HOD eller Hdir, og relevante nettsider. I det følgende oppsummeres status for hvert prioriteringsområde.

1. Videreføre hovedlinjene i alkoholpolitikken

Hovedlinjene i alkoholpolitikken omfatter de kontrollpolitiske virkemidlene, i første rekke særavgifter, antall salgs- og skjenkesteder, åpningstider, aldersgrenser, reklameforbud og monopolordningen for salg av vin og brennevin. Innenfor rammene av regelverket har det på kommunalt nivå skjedd noe økning i tilgjengeligheten av alkohol: det vil si en økt andel skjenkesteder som får skjenke til kl. 03:00 (lovens maksimaltid), og økt antall salgs- og skjenkesteder.

2. Understøtte alkoholforebygging i kommunene

Hdir har i løpet av perioden arrangert fagdager og en konferanse for kommunene, og arrangementene kunne følges digitalt. Kommunene tilbys også verktøy og statistikker som beskrevet i alkoholstrategien. På dette området synes mange av tiltakene å være gjennomført eller blir opprettholdt.

3. Forsterke tidlig innsats mot skadelig alkoholbruk

Dette er et omfattende prioriteringsområde i alkoholstrategien med mange tiltak. For de aller fleste av disse synes arbeidet å være igangsatt først på vårparten 2026.

4. Fremme alkoholfrie arenaer i samarbeid med frivilligheten, idretten, skolen og arbeidslivets parter

På dette området er det gjennomført flere enkle konkrete tiltak. Flere andre tiltak er diffuse mht. mål, innhold, eller/og virkemidler, og det er vanskelig å vurdere status for disse. Et par av tiltakene er trolig ikke gjennomført.

5. Styrke kunnskapen og kompetansen om alkohol

Målgruppene for tiltak i dette prioriteringsområdet omfatter både befolkningen generelt og helsepersonell. Flere av tiltakene for å styrke kunnskapen i befolkningen generelt er påbegynt/iverksatt. Når det gjelder tiltak for å styrke kunnskap og kompetanse blant helsepersonell, er det mulig at disse inngår som del av et nylig oppstartet arbeid i Hdir (jfr. punkt 3 over).

6. Prioritere forskning på sykdom og skader knyttet til alkohol

Innhentet informasjon viser at de foreslåtte tiltakene på dette prioriteringsområdet foreløpig ikke er blitt tilstrekkelig fulgt opp.

b) På hvilke strategiområder er det særlig behov for en styrket innsats i den siste delen av strategiperioden når man ser hen til kunnskap om forventet effekt av tiltak på disse strategiområdene? 

På prioriteringsområde 1 (hovedlinjene i alkoholpolitikken) vil det være behov for en styrket innsats, snarere enn å opprettholde virkemidlene, for å nå målsettingen. På prioriteringsområde 3 (Tidlig innsats) er det behov for betydelig styrket innsats i siste del av strategiperioden, men det er likevel lite trolig at en eventuell styrking vil være tilstrekkelig til å bidra til redusert alkoholkonsum innen 2030. På de øvrige prioriteringsområdene har vi foreløpig ikke forskningsmessig belegg for å anbefale styrket innsats gjennom resten av strategiperioden.

Del 2. Vurdering av målsettingen i strategien

a) Er målsettingen realistisk gitt at bruken av effektive alkoholpolitiske virkemidler ikke endres? 

En gjennomgang av oppdatert relevant forskningslitteratur tilsier at det ikke er realistisk å nå målsettingen om 20 % reduksjon i totalkonsumet innen 2030.

b) Hvordan bør alkoholpolitikken eventuelt innrettes for å nå målet? 

Det mest nærliggende er å ta i bruk et sett av virkemidler. Ut fra kunnskap om forventet effekt er det følgende virkemidler som peker seg ut: økte avgifter, innstramminger av innførselskvoten, innføring av advarselsmerking, eventuelt supplert med vesentlige begrensninger i antall salgs- og skjenkesteder og i salgs- og skjenketider.

Del 3. Avsluttende betraktninger

Alkoholstrategien har en ambisiøs målsetting om en reduksjon i alkoholkonsumet på 20 % innen 2030 sammenlignet med 2010. Et sentralt premiss for alkoholstrategien var at man ikke skulle endre pris- og tilgjengelighetsreguleringene, som er de mest effektive virkemidlene for å dempe konsumet. Følgelig var det lite sannsynlig at strategiens målsetting om en betydelig reduksjon i alkoholkonsumet ville kunne oppnås. Alkoholstrategien omfatter et stort antall ulike tiltak. For mange av disse tiltakene foreligger det lite eller ingen evidens for effekt og gjennomførbarhet, og det er derfor lite trolig at de vil ha betydning for totalkonsumet. Enkelte av tiltakene kan sannsynligvis bidra til å redusere konsumet, men det er lite trolig at disse vil kunne bli gjennomført og få tilstrekkelig virkning i løpet av gjenværende strategiperiode. Det er behov for en styrket forskningsinnsats for å bedre kunnskapsgrunnlaget om effekter og gjennomførbarhet av ulike tiltak for å dempe alkoholkonsumet og forebygge alkoholrelaterte skader i befolkningen.