Fra mini-metodevurdering til praksis
Klinisk skrøpelighetsskala innføres i Molde og Hustadvika
Forskningsfunn
|Publisert
Etter å ha gjennomført en mini-metodevurdering i samarbeid med FHI, har kommunene Molde og Hustadvika besluttet å innføre klinisk skrøpelighetsskala (Clinical Frailty Scale) som verktøy for kartlegging og samhandling i helse- og omsorgstjenesten.
Eldre med skrøpelighet er en prioritert gruppe i samhandlingsarbeidet til helsefellesskapene, som er gitt støtte i Nasjonal helse- og samhandlingsplan. Klinisk skrøpelighetsskala er et validert verktøy for vurdering av skrøpelighet hos personer over 65 år. Skalaen kombinerer informasjon om sykdomsbyrde og grad av selvstendighet, og brukes internasjonalt som beslutningsstøtte for behandling og valg av omsorgsnivå. Kommunene Molde og Hustadvika ønsket å vurdere innføring av klinisk skrøpelighetsskala, parallelt med at innføring er påbegynt i helseforetaket.
Mini-metodevurderingen:
– Vi har erfart at mini-metodevurdering som verktøy ga et godt beslutningsgrunnlag ved vurdering av innføring av klinisk skrøpelighetsskala. Vi i kommunen ble utfordret på å strukturere flere aspekter inn i vurderingen, og veie fordeler opp mot ulemper ved tiltaket både for eldre, personell og selve tjenesten. Støtte til forskningsbasert kunnskap fra FHI var svært verdifull, sier Cato Innerdal, kommuneoverlege i Molde.
Mini-metodevurderingen bygger på to forskningsomtaler:
- Sammenheng mellom skrøpelighet målt med klinisk skrøpelighetsskala og behov for helse- og omsorgstjenester
En systematisk oversikt fra 2023 viser at eldre med skrøpelighetsskår på 4 eller mer sannsynligvis har økt behov for høyere kommunale omsorgstjenester, som sykehjemsplass, i etterkant av en sykehusinnleggelse. Det er også mulig at klinisk skrøpelighetsskår ≥5 gir økt risiko for forlenget sykehusopphold og reinnleggelse innen 30 dager. - Perspektiver på implementering av skrøpelighetsscreening
En systematisk oversikt fra 2022 oppsummerer helsepersonells og eldres syn på innføring av skrøpelighetsscreening. Faktorer som sannsynligvis fremmer implementering er undervisning til helsepersonell, informasjon til eldre og hensynsfull kommunikasjon. Sannsynlige hemmende faktorer er frykt for begrepet skrøpelighet og tvil om ressurser til oppfølging.
Begge oversiktene er basert på internasjonale studier og vurdert som relevante, men med noe usikkerhet i overførbarhet til norsk kommunal kontekst.
– Funnene gir oss et viktig grunnlag for å forstå både konsekvenser av skrøpelighet og hva som skal til for å lykkes med implementering. Vi ser at kunnskap og god dialog med eldre er avgjørende for å få til en trygg og hensynsfull innføring av klinisk skrøpelighetsskala i kommunen, konstaterer Innerdal.
Vurdering av økonomiske og organisatoriske konsekvenser
Mini-metodevurderingen viser at tiltaket innebærer noe økt bruk av interne ressurser, da alle relevante faggrupper (sykepleiere, leger, annet helsepersonell) må få opplæring i bruk av klinisk skrøpelighetsskala. Det finnes allerede e-læringsmoduler tilgjengelig, men det må etableres arenaer for diskusjon omkring skåring av enkeltpersoner som også inkluderer dialog med sykehuset for å sikre felles forståelse og enhetlig skåring. Den økonomiske analysen legger til grunn at dette kan håndteres innenfor eksisterende budsjettrammer og dermed uten vesentlige konsekvenser for kommuneøkonomien.
– Da de antatte gevinstene av innføringen først vil bli synlige noe tid etter implementeringen, har vi lagt en plan for oppfølging av tiltaket og vil i dialog med sykehuset vurdere effekten på sikt, sier Jan Morten Grimstad Dale, kommunalsjef for helse og velferd Hustadvika kommune.
Kunnskap- og beslutningsstøtte til kommunene
FHI har gode erfaringer med kunnskapsstøtte og bistand med mini-metodevurderinger til kommuner, regionale FOU-miljøer og samhandlingsprosjekter mellom kommuner og sykehus
- Mot-et-kunnskapsstottesystem-for-kommunene-rapport-2023.pdf
- Frontiers | Development and implementation of a new model for research support for municipal healthcare—a qualitative study
– Mini-metodevurderingen med Molde og Hustadvika viser nytten av en helhetlig vurdering av nye kommunale tiltak, og demonstrerer et effektivt samarbeid på tvers av forvaltningsnivåer for å skape gode beslutningsgrunnlag, sier overlege Mari Molvik ved FHI, som har vært prosjektleder.
Basert på gode erfaringer, fikk FHI i 2024 ekstra midler over Statsbudsjettet for å utvikle et kunnskapsstøttesystem for kommunale helse og omsorgstjenester, i samarbeid med Kommunenes samarbeidsarena for forskning (KSF), på oppdrag fra Helse og omsorgsdepartementet (HOD).
– Vi opplever stor interesse fra kommuner for mini-metodevurderinger, og jobber tett sammen med KSF for å finne en modell for hvordan vi mest hensiktsmessig bygger et kunnskap- og beslutningsstøttesystem i samarbeid med kommunene, slik at alle kommuner kan få nytte av det, forteller Maria Bjerk, leder av laget for kommunestøtte ved FHI.
For mer informasjon om kunnskaps- og beslutningsstøtte for kommunene, og mini-metodevurdering, ta kontakt med Folkehelseinstituttet på kommunestotte@fhi.no.