Gifte kvinnelige par får barn like ofte som gifte heterofile par

En ny studie har undersøkt hvor vanlig det er at kvinnelige par får barn etter at de har inngått ekteskap eller registrert partnerskap i Danmark, Sverige, Norge og Finland, og hvordan dette har utviklet seg over tid.

De nordiske landene var tidlig ute med å anerkjenne likekjønnede par juridisk. Men hvordan har dette påvirket hvorvidt de blir foreldre?

Fra 8, 5 % til 54,2 % som får barn

• Fra 1993 har det vært mulig for likekjønnede par å inngå registrert partnerskap.
• Fra 2009 har likekjønnede par kunnet gifte seg i Norge, da den kjønnsnøytrale ekteskapsloven tredde i kraft.
• Fra 1. februar 2017 har det også vært tillatt å gifte seg i Den norske kirke.

På tidlig 1990-tallet fikk kun 8,5 % av alle kvinnelige par barn innen fem år etter at de inngikk registrert partnerskap mot 68,6 % av de gifte heterofile parene.

Sannsynligheten for å få barn toppet seg for kvinnelige par som giftet seg i 2012. Innen fem år hadde 54,2 % fått barn. Dette er nesten helt likt med nivået blant ulikekjønnede par, som lå på 54,3 %. Etter dette har tallet sunket noe. I perioden 2017 til og med 2022 fikk 49,1 % av gifte kvinnelige par og 53,3 % av gifte heterofile par får barn innen 5 år.

– Vi ser at rundt 2010, i takt med innføringen av økte rettigheter, viskes de store forskjellene ut. Fra 2010-taller er det omtrent like stor sannsynlighet for at et gift kvinnelig par får barn som at et heterofilt gift par får barn, sier FHI-forsker Fartein Ask Torvik.

Lik utvikling i Norge, Sverige og Danmark

I Sverige og Danmark økte også andelen gifte kvinnelige par som fikk barn i tråd med innføringen av nye rettigheter for likekjønnede par. Selv om lovendringene kom på ulike tidspunkter i de fire landene, fulgte utviklingen et påfallende likt mønster. Også i Sverige og Danmark fikk flere barn etter innføring av juridiske rettigheter for likekjønnede par.

– Det som overrasker mest, er at utviklingen er så lik på tvers av land som innførte rettighetene til ulik tid. Det kan tyde på at endrede holdninger og et mer aksepterende samfunn har betydd like mye som selve lovendringene, sier Torvik.

Forskerne har også sett på om utdanning og inntekt har betydning. Høy utdanning og inntekt hang sammen med større sannsynlighet for å få barn, både for kvinnelige og for heterofile par.

– Det er sosiale ulikheter i hvem som får barn, både for likekjønnede og heterofile par. Gifte kvinnelige par er ofte litt eldre og bedre utdannet enn gjennomsnittet i befolkningen. Samtidig ser inntekt ut til å spille en større rolle for om likekjønnede par i Norge får barn, sammenlignet med heterofile par, uttaler Torvik

Det var dessverre for få mannlige par med barn i de nordiske dataene til å analysere disse på samme måte.

Om studien

Studien bygger på harmoniserte registerdata fra Danmark, Sverige, Norge og Finland. Forskerne fulgte 11 037 kvinnelige likekjønnede par som inngikk registrert partnerskap eller ekteskap mellom 1989 og 2018, og sammenlignet dem med 1 754 567 ulikekjønnede par. Parene ble fulgt i opptil fem år etter inngått union for å undersøke om de fikk barn. Analysene bygger på nasjonale registerdata om sivilstatus, barn, utdanning og inntekt.

Referanse: Ponkilainen, Maria, Elina Einiö, Martin Kolk, mfl. «Changing Landscapes of Parenthood: Childbearing Among Same-Sex and Different-Sex Couples in the Nordic Countries». Population and Development Review