Fortsatt for høy luftforurensning i flere norske byer
Nyhet
|Publisert
Ferske tall fra Folkehelserapporten viser at nivåene av luftforurensning i Norge har gått ned de siste 10-20 årene, takket være effektive tiltak for å redusere forurensningen. Det er imidlertid store forskjeller i Norge, og i flere byer og tettsteder ligger nivåene av luftforurensning over de helsebaserte luftkvalitetskriteriene.
Luftforurensning består av stoffer i luften som kan ha skadelige effekter på mennesker og miljøet. Viktige komponenter inkluderer svevestøv (PM10 og PM2,5), nitrogendioksid (NO2), og ozon (O3). Blant disse utgjør finkornet svevestøv (PM2,5) den største helserisikoen.
Nyere forskning viser at luftforurensning, spesielt finkornet svevestøv, øker risiko for helseeffekter ved lavere nivåer enn tidligere antatt, sier forsker Marit Låg fra Folkehelseinstituttet og førsteforfatter av kapittelet om luftforurensning i Folkehelserapporten.
Store forskjeller mellom byer
- I norske byer har nivåene av grovkornet svevestøv (PM10) blitt betydelig redusert de siste 20 årene, hvor dagens årlige gjennomsnittsnivåer på de fleste målestasjoner ligger mellom 10 og 20 µg/m³. Likevel har enkelte byer målestasjoner som rapporterer kortvarige høye nivåer over luftkvalitetskriteriet for et døgn. Porsgrunn og Oslo er eksempler på steder som tidvis kan ha høye nivåer, noe som skyldes oppvirvlet veistøv eller utslipp fra anleggsvirksomhet.
- Nivåene av finkornet svevestøv (PM2.5) i norske byer har sunket de siste 20 årene. Selv om nivåene har sunket, ligger nivåene av PM2,5 ved målestasjonene likevel over luftkvalitetskriteriet i de fleste byene (se figur 1). Byer som Oslo, Drammen, Porsgrunn, og Fredrikstad har høyere nivåer enn kriteriene, noe som skyldes stor trafikk, industriaktivitet i tillegg til meteorologiske forhold.
- For nitrogendioksid (NO2) har nivåene vært synkende siden 2012, men nivåene er fremdeles høyere enn de helsebaserte luftkvalitetskriteriene. Her er det også store forskjeller mellom byer i Norge, med de høyeste nivåene i Oslo, Drammen og Porsgrunn, og laveste i Lillehammer og Kristiansand, noe som skyldes ulik mengde trafikk samt meteorologiske forhold.
- Ozon er en gass som finnes både nær bakken og høyere opp i atmosfæren. Ozonnivåene varierer fra årstid til årstid og er høyest i vår- og sommersesongen. De er like høye på landsbygda som i byer. Nivåene av ozon ligger over luftkvalitetskriteriet og har endret seg lite de 20 siste årene.
Helserisiko av luftforurensning
Luftforurensning kan forårsake og forverre sykdommer, spesielt de som påvirker luftveiene og hjerte-kar-systemet, slik som kols, astma, lungekreft og hjerteinfarkt. Svevestøv, nitrogendioksid, og ozon er de mest problematiske komponentene også i Norge. Ny forskning viser at helseeffektene av finkornet svevestøv PM2,5 kan oppstå ved lavere nivåer enn tidligere antatt. Det er nylig beregnet at PM2,5 medvirker til 408 for tidlige dødsfall (med en usikkerhet mellom 68 og 980) i Norge.
Visse grupper i befolkningen er mer sårbare overfor luftforurensning, inkludert personer med luftveis- eller hjerte-kar-sykdommer, diabetes og fedme, eldre, samt fostre og små barn.
Det er likevel verdt å vite at befolkningseksponeringen for disse stoffene som oftest vil være lavere enn det som fremkommer fra målestasjonene som i all hovedsak er plassert i områder med høy trafikk, sier Marit Låg.
For enkeltmennesker betyr dette at hvis de er sårbare for luftforurensning bør de følge med på varslingene om luftkvalitet hos Miljødirektoratet og vurdere sin aktivitet ved høy forurensning.
Tiltak som virker
Effektive tiltak som vasking av veier, piggdekkgebyr, støvbinding, overgang til elektriske kjøretøy og flere rentbrennende ovner har bidratt til å redusere nivåene av luftforurensning. Den forventede innføringen av EUs strengere luftkvalitetsdirektiv mot 2030 vil gi ytterligere reduksjoner. Da vil grenseverdiene for mange av luftforurensningskomponentene bli kraftig redusert og de vil komme nærmere våre helsebaserte luftkvalitetskriterier.
Slik ser fremtiden ut
Framskrivninger tyder på at nivåene av PM2,5 vil forbli relativt uendret frem mot 2030, på grunn av påvirkninger fra langtransportert svevestøv og vedfyring. Derimot forventes en betydelig reduksjon i befolkningseksponering for NO2, som i stor grad skyldes overgangen til elektriske kjøretøy.
Myndighetene må fortsette arbeidet med å redusere luftforurensningen ytterligere, spesielt for å beskytte sårbare grupper og møte de nye kravene fra EU.
Referanse
Låg M, Oftedal BM og Mariussen E. Luftforurensning i Norge. I: Folkehelserapporten - Helsetilstanden i Norge [nettdokument]. Oslo: Folkehelseinstituttet 2026