Foreldre er engasjerte, men bekymret for digital risiko
Forskningsfunn
|Publisert
Foreldre til ungdomsskoleelever opplever barnas digitale hverdag som relativt velfungerende, men uttrykker samtidig stor bekymring for helse, psykisk trivsel og risiko i sosiale medier. De fleste foreldre er aktive og støttende, og legger vekt på dialog og veiledning framfor overvåking. Det viser en rapport fra et samarbeidsprosjekt mellom FHI og Bergen Kommune.
– Mange foreldre er tett på barnas digitale liv og bruker sannsynligvis mye tid på å snakke med dem om det de opplever på nett. Samtidig ser vi at bekymringene, særlig knyttet til søvn, psykisk helse og sosiale medier, er utbredt, sier forsker Amanda Iselin Olesen Andersen ved Folkehelseinstituttet.
Rapporten viser at foreldrene i hovedsak kombinerer støtte og regulering i møte med barnas digitale hverdag. På en skala fra 0 til 4 skårer veiledning høyest, med et gjennomsnitt på litt over 3, noe som indikerer at mange foreldre oppfatter seg selv som tilgjengelige og støttende dersom barnet opplever noe negativt digitalt. Regulering, som regler for tidsbruk og tilgang, ligger også relativt høyt, mens teknologisk overvåking brukes mer selektivt.
Handler om hvordan foreldre møter barns digitale liv
Rapporten undersøker hvordan foreldre til elever på ungdomstrinnet i Bergen forholder seg til barnas bruk av digitale medier og teknologi. Bakgrunnen er at digitale enheter og medier er blitt en stor del av hverdagslivet, både på skole, fritid og sosialt ellers, og at foreldre står i en krevende rolle der de skal balansere tillit, støtte og beskyttelse.
Undersøkelsen er en del av samarbeidsprosjektet «Digital oppvekst og digitalt foreldreskap» mellom Folkehelseinstituttet og Bergen kommune.
Høye bekymringer for helse og sosiale medier
Foreldrene ble også bedt om å vurdere mulige positive og negative av barns digitale bruk, knyttet til blant annet fellesskap, læring kreativitet, fysisk aktivitet og helse. Foreldrene så både positive og negative sider ved barns digitale bruk, men de var mer samstemte når det kom til vurdering av mulige negative konsekvenser. Ni av ti foreldre vurderte at mye skjermbruk kan føre til helseproblemer som søvnvansker og for lite fysisk aktivitet. Rundt 80 prosent var enige i at digital bruk kunne bidra til stress og psykiske plager hos barn og unge. Bekymringene er gjennomgående høyere blant mødre enn fedre, og høyere blant foreldre til jenter enn til gutter.
Bekymringer knyttet til sosiale medier er også utbredte. Mange foreldre er særlig urolige for mobbing, utestenging, trakassering og algoritmestyrt eksponering for skadelig innhold. For flere av disse temaene ligger gjennomsnittsskårene over 7 på en skala fra 0 til 10.
– Vi ser at foreldre opplever at digitale medier både gir viktige muligheter for læring og inkludering, men foreldrene vurderer samtidig at det innebærer risiko. Det er denne spenningen mange navigerer i til daglig, sier Jens Christoffer Skogen, medforfatter av rapporten.
Forskjeller i aldersvurdering for digital tilgang
Smarttelefon og online-spill ble i hovedsak ansett som passende fra 10–12 årsalderen, mens egen konto på sosiale medier og internett uten foreldrekontroll oftest ble vurdert som passende fra 13 år eller senere. KI-verktøy skilte seg ut ved å bli vurdert som passende i noe yngre alder enn sosiale medier, men senere enn online-spill og smarttelefon. Det var likevel noe spredning i vurderingene. For eksempel mente 33 prosent at 14–15 år var en passende alder for tilgang til sosiale medier, mens rundt 25 prosent vurderte enten 13 år eller 16–17 år som en passende alder.
Foreldre ønsker mer samarbeid
Rapporten viser at foreldrene samarbeider godt innad i familien om barnas digitale bruk, med gjennomsnittsskårer rundt 7,3. Samtidig er samarbeid mellom foreldre i nærmiljøet betydelig lavere, med skårer under 4. Over halvparten av foreldrene uttrykker ønske om tettere samarbeid med skolen om digital oppdragelse.
Om undersøkelsen
Undersøkelsen bygger på en digital spørreundersøkelse blant 1 803 foreldre til elever på 8.–10. trinn i Bergen kommune. Datainnsamlingen ble gjennomført i januar 2026. Studien er deskriptiv og basert på foreldrenes egne rapporter om praksiser, holdninger og bekymringer knyttet til barnas digitale hverdag. Dataene er analysert ved hjelp av gjennomsnitt, prosentfordelinger og gruppeanalyser.
Referanse
Andersen A., Skogen J (2026, 4. mai). Digital oppvekst, analogt ansvar, digitalt foreldreskap i Bergen, Ungpasome.no. https://www.ungpasome.no/api/rest/filer/V70102640