Flest selvmord skjer uten kontakt med psykisk helsevern

– Funnene viser at de fleste selvmord skjer blant personer som ikke har vært i behandling i psykisk helsevern det siste året. Mange befinner seg likevel på arenaer der det kan være mulig å tilby støtte og hjelp. Selvmordsforebygging bør derfor skje på flere arenaer enn i spesialisthelsetjenesten, sier forsker Carine Øien-Ødegaard ved FHI.

Forskerne har undersøkt kjennetegn ved personer som døde i selvmord uten å ha vært i kontakt med psykisk helsevern eller tverrfaglig spesialisert rusbehandling (forkortet PHV/TSB) det siste året før dødsfallet. Bakgrunnen er at det finnes mindre kunnskap om denne gruppen enn om personer som har mottatt behandling. Målet var å finne andre samfunnsarenaer der personer kan nås med forebyggende tiltak.

I perioden 2010–2021 ble det registrert 7 211 selvmord blant personer som var 15 år eller eldre. Av disse hadde 3 983 personer ikke vært i kontakt med PHV/TSB det siste leveåret. Andelen uten slik kontakt varierte mellom 50 og 60 prosent og var forholdsvis stabil gjennom hele perioden.

Mange hadde likevel vært i kontakt med primærhelsetjenesten. Omtrent 30 prosent av mennene og 40 prosent av kvinnene uten kontakt med PHV/TSB hadde hatt minst én konsultasjon hos fastlegen den siste måneden. Blant menn over 70 år var andelen over 40 prosent. De fleste konsultasjonene var registrert med andre årsaker enn psykiske plager. 

Flere samfunnsarenaer kan bidra

Mange av mennene i alderen 26–69 år var i heltidsarbeid, mens en betydelig andel mottok ytelser fra NAV. Blant menn i alderen 15–25 år var nesten halvparten aktive studenter, og over 40 prosent var i heltids- eller deltidsarbeid. Rapporten peker derfor på fastlegekontorer, arbeidsplasser, NAV, utdanningsinstitusjoner, familievernkontorer og studentsamskipnader som mulige arenaer for forebygging.

– Funnene viser at selvmordsforebygging ikke kan være et ansvar for helsetjenesten alene, men krever innsats fra flere sektorer og samfunnsarenaer, sier Øien-Ødegaard.

Om rapporten

Rapporten bygger på avidentifiserte opplysninger fra nasjonale registre, blant annet Dødsårsaksregisteret, Norsk pasientregister, KUHR-databasen og registre hos Statistisk sentralbyrå. Analysene omfatter 7 211 registrerte selvmord blant personer fra 15 år og oppover i perioden 2010–2021. Studien er beskrivende. Resultatene kan derfor ikke brukes til å beregne individuell selvmordsrisiko, fastslå årsaker eller vise at kontakt med en bestemt samfunnsarena i seg selv innebærer økt risiko.