Finnmarkingar trivst, men helseutfordringane består

– Finnmark har mange viktige folkehelseressursar. Nær 92 prosent opplever tilgangen til natur- og friluftsområde som god eller svært god og Finnmark ligg relativt høgt på sosial kontakt samanlikna med fleire andre fylker. Samstundes ser vi at berre 65 prosent vurderer eiga helse som god eller svært god, og at psykiske plager har auka sidan førre undersøking. Samla sett teiknar funna eit samansett bilete av folkehelsa i Finnmark, seier forskar Gunnhild Johnsen Hjetland.

Resultata kjem frå Folkehelseundersøkelsen i Finnmark 2026, som skildrar helse, livskvalitet, levevanar og opplevingar av nærmiljøet blant vaksne i Finnmark. Undersøkinga er gjennomført av Folkehelseinstituttet i samarbeid med Finnmark fylkeskommune og gir eit oppdatert bilete av korleis innbyggjarane har det og korleis situasjonen har utvikla seg sidan 2019.

Undersøkinga viser at 67 prosent opplever høg trivsel i nærmiljøet, medan 25 prosent deltek kvar veke i organisert aktivitet eller frivillig arbeid. Samstundes oppgir 24 prosent at dei har fedme, 14 prosent har søvnproblem, og 14 prosent seier at langvarige helseproblem påverkar kvardagen deira i stor grad.

Ein del går ikkje til tannlege

Nesten 18 prosent har ikkje vore hos tannlege eller tannpleiar dei siste to åra. Berre 29 prosent vurderer kollektivtilbodet som godt eller svært godt, men med store variasjonar mellom regionane. Også kulturtilbod, servicetilbod og gang- og sykkelvegar viser store regionale skilnader.

– Dei tydelegaste skilnadene i undersøkinga handlar om utdanning og økonomi. Personar med økonomiske vanskar rapporterer gjennomgåande dårlegare fysisk og psykisk helse, meir einsemd og lågare livstilfredsheit enn andre, seier Hjetland.

Blant dei som opplever økonomien som svært vanskeleg, vurderer rundt 30 prosent helsa som god eller svært god, mot nær 80 prosent blant dei som opplever økonomien som svært lett. Men delen som opplever økonomiske vanskar i Finnmark er relativt låg samanlikna med nyare folkehelseundersøkingar i andre fylker. Det har heller ikkje vore ei auke i økonomiske vanskar sidan 2019.

Mest psykiske plager blant yngre vaksne

Yngre vaksne mellom 18 og 29 år rapporterer mest psykiske plager, einsemd og økonomiske vanskar. Kvinner rapporterer oftare enn menn psykiske plager, søvnproblem og smerter, medan menn oftare brukar snus, drikk meir alkohol ved kvar drikkeanledning og sjeldnare har vore hos tannlege dei siste to åra.

– Resultata viser at sosiale og økonomiske forhold har ein sterk samanheng med helse og livskvalitet. Undersøkinga kan ikkje slå fast om økonomiske vanskar fører til dårlegare helse, om helseproblem bidreg til økonomiske vanskar, eller om samanhengane skuldast andre underliggande forhold. Den tydelege og gjennomgåande samanhengen understrekar likevel at økonomisk sårbarheit er ein sentral faktor i folkehelsearbeidet, seier Hjetland.

Om undersøkinga

Folkehelseundersøkinga i Finnmark blei gjennomført blant vaksne innbyggjarar i fylket. Totalt blei 40 629 personar inviterte til å delta, og 11 171 personar samtykte til undersøkinga. Datainnsamlinga gjekk føre seg digitalt frå 3. mars til 6. april 2026. Svarprosenten var 27,5 prosent. Resultata er vekta for å ta omsyn til fråfall og utvalsdesign, og blir også samanlikna med tidlegare resultat frå 2019.