Folkehelseundersøkelsen i Finnmark 2026: Fremgangsmåte og utvalgte resultater

Innledning

Folkehelseundersøkelsene i fylkene gir oppdatert kunnskap om hvordan voksne innbyggere har det, blant annet når det gjelder helse, livskvalitet, levevaner og opplevelser av nærmiljøet. Kunnskapen kan brukes i kommunalt og fylkeskommunalt folkehelsearbeid som et viktig supplement til registerdata og nasjonale undersøkelser. I Finnmark ble undersøkelsen gjennomført i 2026 i samarbeid mellom Folkehelseinstituttet og Finnmark fylkeskommune, med en felles grunnmodul som gjør det mulig å følge utvikling over tid og sammenligne på tvers av fylker. Rapporten beskriver situasjonen i 2026 og ser også på utvikling siden forrige undersøkelse i 2019.

Metode

Målgruppen var alle bosatte i Finnmark i alderen 18 år og oppover. Et tilfeldig utvalg ble trukket fra Folkeregisteret, og 40 629 personer ble invitert. Datainnsamlingen ble gjennomført digitalt i perioden 3. mars til 6. april 2026, med invitasjon og påminnelser sendt via SMS. Totalt samtykket 11 171 personer, noe som gir en samlet svarprosent på 27,5 prosent, men med variasjon mellom de geografiske områdene. Svarprosenten var høyest i Vadsø, med 34,0 prosent, og lavest i regionen som består av Lebesby, Gamvik, Berlevåg, Båtsfjord og Vardø, med 23,5 prosent. Resultatene presenteres for åtte geografiske områder i fylket, og analysene er vektet for å ta hensyn til utvalgsdesign og frafall. Ved sammenligning mellom områdene er det i hovedsak justert for kjønn, alder og utdanning. Ved sammenligning over tid, fra 2019 til 2026, er det brukt en felles tilnærming for å gjøre tallene mest mulig sammenlignbare.

Resultat

I Finnmark vurderer 65 prosent helsen og tannhelsen sin som god eller svært god. Omtrent 24 prosent har fedme, 14 prosent har søvnproblemer, og 14 prosent oppgir at langvarige helseproblemer påvirker hverdagen i stor grad. Nær 18 prosent har ikke vært hos tannlege eller tannpleier de siste to årene. Samtidig vurderer 92 prosent tilgangen til natur- og friluftsområder som god eller svært god, 67 prosent rapporterer stor trivsel i nærmiljøet, og 25 prosent deltar ukentlig i organisert aktivitet eller frivillig arbeid.

De største geografiske forskjellene observeres for lokale tilbud og infrastruktur. Andelen som vurderer offentlig transport som god eller svært god, varierer fra 12 prosent i Indre Finnmark (Karasjok og Kautokeino) til 39 prosent i Alta. For servicetilbud varierer andelen fra 46 til 87 prosent, for kulturtilbud fra 32 til 82 prosent og for gang- og sykkelveier fra 16 til 78 prosent. Forskjellene mellom regionene er mindre for generell helse, psykiske plager og livstilfredshet.

Det var tydelige forskjeller etter utdanning og husholdningsøkonomi. Blant personer med grunnskole vurderer omtrent halvparten helsen som god eller svært god, sammenlignet med rundt fire av fem blant dem med lengst høyere utdanning. Personer med økonomiske vansker rapporterer gjennomgående dårligere fysisk og psykisk helse, lavere livstilfredshet, mer ensomhet, svakere tannhelse og mindre sosial deltakelse. Blant dem som opplever økonomien som svært vanskelig, vurderer rundt 30 prosent helsen som god eller svært god, mot nær 80 prosent blant dem som opplever økonomien som svært lett.

Yngre voksne rapporterer mest psykiske plager, ensomhet og økonomiske vansker, mens flere kroppslige plager og fedme er mest utbredt blant middelaldrende. Kvinner rapporterer oftere psykiske plager, søvnproblemer og smerter, mens menn oftere bruker snus, drikker mer alkohol per dag med alkoholinntak og en høyere andel har ikke vært hos tannlege eller tannpleier de siste to årene.

Fra 2019 til 2026 har det vært en nedgang i livstilfredshet, positive følelser, sosial støtte, tillit og vurderingen av flere tilbud og kvaliteter i nærmiljøet. Psykiske plager har økt. Samtidig har daglig røyking og episodisk høyt alkoholforbruk gått ned, mens daglig inntak av frukt har økt. Daglig snusbruk har økt, og hyppig fiskeinntak har gått ned.

Diskusjon

Resultatene tegner et sammensatt bilde av folkehelsen i Finnmark. Fylket har tydelige ressurser i form av trygghet, naturtilgang, stedstilhørighet og sosial aktivitet. Samtidig finnes det utfordringer knyttet til fysisk helse, tannhelse, levevaner og tilgang til tjenester. Resultatene viser også at et fylkesgjennomsnitt kan skjule store lokale forskjeller.

De geografiske forskjellene gjelder særlig forhold som påvirkes av bosettingsmønster, avstander og lokal infrastruktur. Store forskjeller i offentlig transport, servicetilbud, kulturtilbud og gang- og sykkelveier betyr at mulighetene for å delta i aktiviteter og benytte tjenester varierer betydelig. De regionale forskjellene i helse og livskvalitet er mindre. Det taler mot å tolke svakere tjenestetilgang som et direkte uttrykk for svakere folkehelse i en region.

Utdanning og husholdningsøkonomi skiller befolkningen tydeligere enn geografi og kjønn på mange områder. Personer med økonomiske vansker rapporterer mindre gunstige resultater på nesten alle indikatorene. Undersøkelsen kan ikke fastslå om økonomiske vansker fører til dårligere helse, om helseproblemer bidrar til økonomiske vansker, eller om sammenhengene skyldes andre underliggende forhold. Den tydelige og gjennomgående sammenhengen understreker likevel at økonomisk utsatthet er en sentral faktor i folkehelsearbeidet.

Utviklingen siden 2019 gir særlig grunn til å følge med på utviklingen i psykisk helse, subjektiv livskvalitet og sosiale ressurser. Nedgangen på disse områdene omfatter flere ulike mål og finnes i flere befolkningsgrupper. Utviklingen blant personer i middelalderen er særlig viktig å følge, ettersom denne gruppen samtidig rapporterte økte psykiske plager, flere helseproblemer og større økonomiske vansker. De gunstige endringene i røyking, alkoholbruk og kosthold på tvers av aldersgrupper viser samtidig at utviklingen ikke er negativ på alle områder.

Resultatene må tolkes med noen forbehold. Undersøkelsen bygger på deltakernes egne opplysninger og kan ikke fastslå årsaker. Svarprosenten var 27,5, og deltakelsen var særlig lav blant yngre menn. Vektingen reduserer enkelte skjevheter, men kan ikke fjerne all usikkerhet dersom personer som ikke deltok, skiller seg fra deltakerne på andre måter. Sammenligninger med andre fylker må også gjøres med forsiktighet fordi undersøkelsene er gjennomført på forskjellige tidspunkt og med delvis ulike metoder for vekting. Svarprosenten var dessuten vesentlig høyere i 2019 (39,3 prosent), noe som kan ha påvirket sammenlignbarheten mellom undersøkelsene.

Konklusjon

Folkehelsen i Finnmark i 2026 er preget av både sterke ressurser og betydelige utfordringer. Innbyggerne rapporterer høy trygghet i nærmiljøet, god naturtilgang, sterk stedstilhørighet og mye sosial kontakt. Samtidig er det utfordringer knyttet til fysisk helse, tannhelse, enkelte levevaner og tilgangen til transport og lokale tilbud. De største ulikhetene finnes etter utdanning og husholdningsøkonomi, mens de geografiske forskjellene særlig gjelder tjenester og infrastruktur. Fra 2019 til 2026 har flere mål på livskvalitet og sosiale ressurser utviklet seg i mindre gunstig retning, særlig blant personer i middelalderen.