Ekspertkommisjon, The Lancet
Fedme, psykisk uhelse og KI blant de største helsetruslene mot Norge
Forskningsfunn
|Publisert
En ekspertkommisjon oppnevnt av tidsskriftet The Lancet har vurdert hvilke trusler mot helse som er forventet å få størst betydning globalt fram mot 2100. Kommisjonens rapport viser at kombinasjonen av høy BMI, usunt kosthold og lite fysisk aktivitet er forventet å bli den største trusselen mot folkehelsen både globalt og i Norge fram mot 2100. Psykisk uhelse, helsetap i alderdommen, røyking, atomkrig og ondsinnet bruk av kunstig intelligens pekes også på som viktige trusler.
Dette er første gang det gjøres et forsøk på å sammenlikne den framtidige sykdomsbyrden fra en lang rekke globale trusler mot helse, og analysen er planlagt oppdatert jevnlig.
Kommisjonens rapport ble lansert på World Health Summit i Berlin 11. oktober og har tatt utgangspunkt i framskrivinger fra det globale sykdomsbyrdeprosjektet (Global Burden of Disease ) som ledes fra Institute of Health Metrics and Evaluation (IHME) ved University of Washington. Framskrivningene er også gjort tilgjengelig for 204 land, inkludert for Norge.
Kommisjonen identifiserte 17 helsetrusler som er forventet å gi global sykdomsbyrde tilsvarende minst to covid-19 pandemier fram mot århundreskiftet. Mange av disse truslene er også framskrevet å gi stor sykdomsbyrde i Norge, og i en egen nettartikkel peker Folkehelseinstituttet (FHI) på seks trusler som vil kreve spesiell oppmerksomhet.
- For alle de 17 helsetruslene har vi beregnet hvor mye av sykdomsbyrden som er påvirkbar, det vil si hvor mye som kan unngås eller reduseres gjennom politisk arbeid, reguleringer, tiltak eller behandling, sier Stein Emil Vollset (FHI og IHME) som leder Future Health Scenarios teamet ved IHME og er sisteforfatter på rapporten.
Høy BMI, usunt kosthold og lav fysisk aktivitet: Den største trusselen
Kombinasjonen av høy BMI, usunt kosthold og lav fysisk aktivitet er beregnet å gi en påvirkbar sykdomsbyrde tilsvarende i Norge fram mot år 2100. Til sammen utgjør disse risikofaktorene den største helsetrusselen, både i Norge og globalt. Risikofaktorene henger tett sammen og bidrar til økt forekomst av blant annet type 2-diabetes, hjerte- og karsykdommer, flere former for kreft og muskel- og skjelettlidelser.
Dersom utviklingen fortsetter, kan den føre til høyere sykelighet og ytterligere press på helse- og omsorgstjenestene. Samtidig er dette en av helsetruslene der det finnes størst mulighet for å redusere sykdomsbyrden gjennom forebyggende tiltak, gode levekår og helsefremmende politikk.
Det som skiller denne helsetrusselen fra mange andre, er at vi vet mye om hva som virker. Forbedringer i kosthold og fysisk aktivitet kan gi store gevinster for folkehelsen over tid, forklarer Ann Kristin Skrindo Knudsen, leder for Senter for sykdomsbyrde ved FHI.
Millioner av tapte friske leveår grunnet psykisk uhelse
Psykisk uhelse er anslått å kunne føre til 7,5 millioner påvirkbare DALY i Norge fram mot 2100 og er dermed blant de mest alvorlige truslene mot folkehelsen i Norge.
Hva er påvirkbare DALY?
I rapporten er det vurdert hvor stor andel av sykdomsbyrden fra de 17 største truslene mot global helse som er påvirkbar. Påvirkbar sykdomsbyrde er beregnet med DALY, et mål på sykdomsbyrde som kombinerer:
- leveår tapt ved for tidlig død
- leveår levd med sykdom eller redusert helse
Én DALY tilsvarer ett tapt friskt leveår. Jo flere DALY en sykdom eller risikofaktor forårsaker, desto større er helsetapet i befolkningen.
Psykiske plager og lidelser rammer særlig mennesker i yngre aldersgrupper og de i arbeidsfør alder, og kan påvirke utdanning, arbeidsliv, sosial deltakelse og fysisk helse. Psykiske lidelser fører ikke nødvendigvis til tidlig død, men kan gi mange år med dårligere helse og gjøre det vanskeligere å fungere i hverdagen.
Rapporten fra ekspertkommisjonen peker på at forebygging, tidlig innsats og tilgang til behandling kan ha stor betydning for utviklingen framover.
– Vi har lenge sett en bekymringsverdig utvikling i sykdomsbyrden fra psykiske lidelser. Dersom vi skal lykkes i å redusere denne sykdomsbyrden i framtiden, vil det kreve en langsiktig, bred og tverrsektoriell innsats, sier Knudsen.
Flere eldre med helsetap gir større press på helse- og omsorgstjeneste
Helsetap i alderdom er beregnet til 7,2 millioner påvirkbare DALY fram mot år 2100.
Norge får stadig flere eldre, og forventet levealder øker. Rapporten peker på at forebygging gjennom hele livsløpet og et bærekraftig helse- og omsorgssystem kan bidra til at flere av disse årene leves med god helse.
– Målet må ikke bare være å leve lenger, men å leve flere av årene med god helse og høy funksjonsevne, fortsetter Knudsen.
Ondsinnet bruk av KI og atomkrig: Lav sannsynlighet, enorme konsekvenser
Ekspertkommisjonen har både vurdert langsomme og forutsigbare, og akutte trusler mot framtidig helse. I framtidsscenarioene er ondsinnet bruk av kunstig intelligens, for eksempel i utvikling av biologiske våpen, og atomkrig behandlet som to trusler med potensial for fram mot århundreskiftet.
Vollset understreker usikkerheten rundt beregningene av disse helsetruslene fordi de ikke kan beregnes ut fra historiske erfaringer. Vurderingene av sannsynlighet bygger derfor på ekspertvurderinger.
– Når konsekvensene i verste fall kan true menneskehetens eksistens, må også hendelser med lav sannsynlighet tas med i vurderingen av framtidige helsetrusler, mener Vollset.
Høy sykdomsbyrde fra røyking også i framtiden
Røyking er beregnet å kunne føre til 3,7 millioner påvirkbare DALY i Norge mellom 2025 og 2100. Til tross for betydelig nedgang i antall dagligrøykere de siste tiårene, er tobakk fortsatt blant de største forebyggbare årsakene til sykdom og død.
Røyking øker risikoen for blant annet lungekreft, hjerte- og karsykdommer, kols og en rekke andre helseproblemer. Rapporten viser at gevinsten av fortsatt tobakksforebygging kan bli svært stor i årene framover. Svekket innsats kan derimot føre til at sykdomsbyrden forblir høy også i de neste 75 årene.
– Røyking er et eksempel på at selv godt kjente risikofaktorer fortsatt kan koste samfunnet millioner av friske leveår dersom forebyggingen svekkes, sier Knudsen.
Gode muligheter for forebygging
Rapporten understreker at alle de identifiserte truslene kan påvirkes gjennom politikk, forebygging, reguleringer og behandling. Tillit, sterke institusjoner, gode helsesystemer og internasjonalt samarbeid trekkes fram som sentrale faktorer for å redusere framtidig sykdomsbyrde.
Hva menes med en helsetrussel?
I rapporten er helsetrusler definert som de største årsakene til sykdomsbyrde (DALY) globalt fram mot år 2100, der en betydelig del av sykdomsbyrden kan forebygges eller reduseres gjennom tiltak som ennå ikke er satt i verk. Truslene kan være både gradvise utviklingstrekk, som fedme og psykisk uhelse, eller mer akutte hendelser, som atomkrig og ondsinnet bruk av kunstig intelligens.
Flere hundre helsetrusler ble vurdert. Blant disse ble de 17 som er forventet å gi størst framtidig sykdomsbyrde valgt ut. Disse inkluderer antimikrobiell resistens (AMR), atomkrig, helsetap i alderdom, høy BMI/usunt kosthold/lav fysisk aktivitet, høyt alkoholforbruk, høyt blodtrykk, inntekstulikhet, klimaendringer, kollaps i helsebistand, konvensjonell krig, lav utdanning, luftforurensing, ondsinnet bruk av kunstig intelligens (KI), pandemier, psykisk uhelse, røyking, underernæring hos barn.
Den globale rapporten og artikkel om norske forhold