Det 21. århundrets trusler mot helse globalt og i Norge

The Lancet Commission on 21st Century Global Threats to Health

The Lancet er et av verdens ledende medisinske tidsskrift. Tidsskriftet nedsetter jevnlig kommisjoner bestående av ledende eksperter på aktuelle felt for å identifisere aktuelle og presserende utfordringer innen medisinsk vitenskap og global helse, for så å utarbeide anbefalinger som kan endre retningslinjer og forbedre praksis innen helsearbeid og helsepolitikk.  

The Lancet Commission on 21st Century Global Threats to Health ble nedsatt i 2023 for å vurdere et bredt spekter av trusler mot verdens folkehelse resten av dette århundret (Kanem, Murray, & Horton, 2023). Lancet-kommisjonen skulle identifisere de viktigste helsetruslene, søke etter felles løsninger for globale og lokale helsetrusler, og utvikle et veikart som styresmakter, donorer og andre interessenter kan anvende for å oversette funnene til prioriterte investeringer. Det lange tidsperspektivet ble valgt fordi det vil kreve flere tiår med målrettet innsats for å endre utviklingen for mange av truslene. Formålet med kommisjonens arbeid var å presentere resultatene på en måte som muliggjør prioriteringer i politikkutforming og tiltak, samt fremme helhetlig tenking rundt kommende helsetrusler fremfor krise for krise respons.

Lancet-kommisjonen ble sammensatt av et bredt spekter av eksperter fra en rekke områder, inkludert ledende eksperter på global helse, statsledere, ledere av internasjonale organisasjoner, ledere av folkehelseinstitutter og ledende aktører innen finansiering av global helse. Kommisjonen ble ledet av Natalia Kanem (tidligere administrerende direktør for FNs befolkningsfond) og Christopher Murray (direktør Institute of Health Metrics and Evaluation (IHME)). Forskere ved GBD (Global Burden of Disease) enheten i Folkehelseinstituttet (FHI) har deltatt i arbeidet og Stein Emil Vollset (FHI/IHME), som leder Future Health Scenarios teamet ved IHME, er sisteforfatter på rapporten.  

Mer om beregning av scenarioer

Arbeidet i Lancet-kommisjonen har vært basert på metode og resultater fra framskrivinger som gjøres i GBD-prosjektet. Detaljerte beskrivelser av metoden kan finnes i de vitenskapelige artiklene samt i rapporten fra Lancet-kommisjonen med vedlegg (GBD 2021 Forecasting Collaborators, 2024) (Murray et al., 2026).  

DALY (disability-adjusted life-year, på norsk: helsetapsjusterte leveår) er hovedmålet på sykdomsbyrde. DALY måler hvor mange friske leveår som går tapt i en befolkning på grunn av tidlig død og redusert helse.

Gjennom framskrivinger beregnes den forventede størrelsen på sykdomsbyrden fra hver trussel som totalt antall DALY for hele perioden 2025 til 2100 i referansescenarioet. Antall påvirkbare DALY beregnes som differansen mellom bestefalls- og verstefallsscenarioene. Det er lagt stor vekt på å utvikle scenarioer som er faglig begrunnede, realistiske og plausible. Referansescenarioet representerer den mest sannsynlige framtiden dersom dagens utviklingstrekk fortsetter fram mot 2100. Plausible bestefalls- og verstefallscenarioer er definert med utgangspunkt i historisk observerte nivåer for den aktuelle trusselen blant land med tilsvarende utviklingsnivå, målt ved sosiodemografisk indeks (SDI) eller bruttonasjonalprodukt (BNP) per innbygger. Historisk observerte hastigheter på forbedring og forverring er også lagt til grunn for å sikre at utviklingen i scenarioene ikke blir urealistisk rask eller langsom. Målet er å etablere realistiske yttergrenser for hvor gunstig eller ugunstig utviklingen kan bli fram mot 2100. Scenarioene tar hensyn til den teknologiske utviklingen som historisk har funnet sted, men inkluderer ikke hypotetiske teknologiske gjennombrudd. Slike gjennombrudd er i sin natur uforutsigbare og kan ha både gunstig og ugunstig effekt på sykdomsbyrden.

Beregningene av antall påvirkbare DALY tar også hensyn til konkurrende risiko og refleksivitet.

Konkurrerende risiko: Den lange tidsperioden som er brukt i beregningene medfører at man vil følge befolkninger gjennom hele eller store deler av deres livsløp. For å unngå skjevheter i estimeringen av størrelsen på sykdomsbyrden forbundet med de ulike truslene må det derfor tas hensyn til konkurrerende risiko. Mange av truslene er forbundet med økt risiko for tidlig død. Dersom slike dødsfall forebygges, vil flere leve til høyere alder og dermed kunne utvikle sykdommer og helseplager som er vanlige senere i livet. En del av sykdomsbyrden som unngås i én livsperiode, vil derfor erstattes av sykdomsbyrde senere i livsløpet. Beregninger som ikke tar hensyn til dette, vil gi skjevheter i anslaget av antall påvirkbare DALY.

Refleksivitet: Framskrivingene kan i seg selv påvirke atferd, politiske beslutninger og prioriteringer, og dermed endre utviklingen de forsøker å beskrive. En framskriving av helse er derfor ikke en nøytral beskrivelse av en framtid som allerede er bestemt, men kunnskap som kan bidra til å forme framtiden. Dette fenomenet omtales som refleksivitet. Dersom en framskriving viser en ugunstig utvikling, kan det utløse tiltak som reduserer risikoen. Tilsvarende kan framskriving av en gunstig utvikling føre til mindre oppmerksomhet og innsats på området. Derfor måles påvirkbar sykdomsbyrde som forskjellen mellom et plausibelt bestefalls- og verstefallsscenario, og ikke som et avvik fra referansescenarioet. Bestefall og verstefall beskriver dermed det realistiske handlingsrommet for tiltak, og gir dermed et mer robust mål på hvor stor betydning handlinger kan ha for framtidig helse. 
 

Mer om trusler med utrydningspotensial

Et viktig grunnlag for å kunne sammenlikne og vurdere helsetruslene mot hverandre er at det finnes historiske data som gjør at man kan beregne størrelsen på helsetrusselen. For alle helsetruslene som bygger på GBD-rammeverket finnes det data som gjør at man kan gjøre slike evidensbaserte anslag.
To helsetrusler som begge har potensial for utrydning av menneskeheten har blitt aktuelle de senere årene, nemlig ondsinnet bruk av KI og bruk av atomvåpen. Her finnes det imidlertid ikke tilstrekkelige historiske data som kan benyttes for å beregne et plausibelt verstefallsscenario. I disse tilfellene er det tatt inn kvalitative vurderinger av sannsynligheten for at hendelsene vil inntreffe innen utgangen av dette århundret, basert på innspill fra eksperter og såkalte superframskrivere på feltet. For atomkrig er også historiske episoder hvor atomvåpen nesten ble tatt i bruk tatt med i vurderingen av sannsynlighet. Selv om sannsynligheten anses som lav, er den ikke null. Estimatet på forventet sykdomsbyrde er produktet mellom sannsynlighet for slike hendelser resten av dette århundret ganget med størrelsen på forventet sykdomsbyrde. En sannsynlighet på 1 prosent for 10 milliarder DALY vil derfor gi samme estimat som en 10 prosent sannsynlighet for 1 milliard DALY. 

Resultater for Norge for de 17 største globale helsetruslene

Kombinasjon av høy BMI, usunt kosthold og lav fysisk aktivitet

Kombinasjonen av høy kroppsmasseindeks (BMI; som inneholder både overvekt og fedme), usunt kosthold og lav fysisk aktivitet er til sammen forbundet med mer enn femti sykdommer. Sykdomsbyrden kommer særlig via diabetes og nyresykdommer, hjerte- og karsykdommer og kreft, og øker med økende alder. Ifølge Lancet-kommisjonen er høy BMI, usunt kosthold og lav fysisk aktivitet den største trusselen mot folkehelsen både globalt og i Norge resten av dette århundret. For Norge er det beregnet 10,7 millioner påvirkbare DALY fram mot 2100, tilsvarende 8 prosent av den totale sykdomsbyrden for denne perioden.

Høy BMI, usunt kosthold og lav fysisk aktivitet er kjente og saktevirkende faktorer som over lang tid har forårsaket høy sykdomsbyrde i Norge. Beregninger fra GBD 2023 viser at høy BMI og usunt kosthold har ligget stabilt blant de fem største risikofaktorene for sykdomsbyrde i Norge helt siden 1990 og fram til siste beregninger gjort for året 2023 (Forthun, Madsen, Schwinger, & Knudsen, 2025; Institute of Health Metrics and Evaluation, 2026a). Disse trendene støttes av nasjonale beregninger. Det har vært en jevn økning i andelen voksne med overvekt og fedme i flere tiår (Meyer & Juliusson, 2026). Til tross for flere positive utviklingstrekk ved kostholdet i Norge, er det en betydelig andel av befolkningen som ikke følger kostholdsrådene fra Helsedirektoratet (Abel et al., 2026), og mange får i seg for mye mettet fett, salt og sukker (Abel et al., 2026). Videre er det kun halvparten av den voksne befolkningen som oppfyller Helsedirektoratets anbefalinger om fysisk aktivitet (Dalene et al., 2026). Det er store sosiale forskjeller i både høy BMI, kosthold og fysisk aktivitet (Abel et al., 2026; Dalene et al., 2026; Meyer & Juliusson, 2026).

Samfunnet og omgivelsene legger i stor grad til rette for et usunt kosthold og lite fysisk aktivitet i Norge, og dette øker risikoen for overvekt og fedme (Abel et al., 2026). Sterkere regulering og tiltak rettet mot matsystemer, inkludert økonomiske virkemidler, møter imidlertid ofte motstand fra matvareindustrien (Abel, Paulsen, & Brantsæter, 2025; Meyer & Juliusson, 2026). I de senere årene har det i mange land blitt økt tilgang til vektreduserende legemidler (GLP1-analoger), men Lancet-rapporten viser til at forskjellene i sykdomsbyrde mellom land på likt utviklingsnivå var stor også før disse medisinene ble tilgjengelig (Murray et al., 2026). Kommisjonen advarer også om at ulikhet i tilgang til vektreduserende legemidler vil kunne forsterke sosiale forskjeller i samfunnet. For å forebygge sykdomsbyrde fra høy BMI er det viktig med tiltak både rettet mot individ og mot befolkning (Meyer & Juliusson, 2026). Befolkningsrettede tiltak kan nå langt flere og være mer effektive for folkehelsen enn individrettede tiltak. Omgivelser som legger til rette for at man enkelt kan ta sunne matvalg og legge inn fysisk aktivitet som en rutinemessig del av hverdagen vil kunne være viktige og sentrale tiltak for å unngå framtidig sykdomsbyrde fra fedme i Norge (Abel et al., 2026; Dalene et al., 2026).

Psykisk uhelse

I Norge, som i mange andre land, har man sett en negativ utvikling i psykisk helse over lang tid (Kirkøen et al., 2026). Psykisk uhelse er beregnet å være den nest største helsetrusselen i Norge, med til sammen 7,5 millioner påvirkbare DALY fram mot år 2100, noe som tilsvarer rundt seks prosent av den samlede sykdomsbyrden. I motsetning til de andre helsetruslene påvirker psykisk uhelse sykdomsbyrden bare gjennom ikke-dødelig helsetap. Dette innebærer at selvmord ikke er med i disse beregningene noe som betyr at den reelle sykdomsbyrden fra psykisk uhelse kan være undervurdert.

Sykdomsbyrden fra psykisk uhelse er særlig høy i ungdomstiden og voksen alder, og lavere blant de eldre aldersgruppene. I tillegg til helsetap i seg selv, er psykisk uhelse forbundet med redusert velferd og velvære, sosial og relasjonell fungering, og kan påvirke utdannings- og arbeidsevne (Kirkøen et al., 2026). Med tanke på de store endringene i befolkningens alderssammensetning i årene framover, med en lavere andel av befolkningen i arbeidsfør alder, vil psykisk uhelse kunne utgjøre en stor trussel også mot produktiviteten i samfunnet.  

Risikofaktorene for psykisk uhelse er mange og sammensatte, og inkluderer både genetiske, individuelle og miljømessige faktorer. GBD prosjektet inkluderer tre sterke risikofaktorer for psykisk uhelse, nemlig partnervold, seksuell vold mot barn, og mobbing, og har beregnet at en vesentlig andel av sykdomsbyrden for psykiske lidelser kan knyttes til disse risikofaktorene (Flor et al., 2026; GBD 2023 Disease and Injury and Risk Factor Collaborators, 2025; Spencer et al., 2023; Aakvaag et al., 2026). 

Selv om bedre tilgang til behandling for psykiske lidelser kan bidra noe til å redusere sykdomsbyrden framover, må forebygging av psykisk uhelse først og fremst gjøres utenfor helsevesenet. Grunnlaget for god psykisk helse skapes i de arenaene hvor folk lever sine liv (Kirkøen et al., 2026). Særlig er barne- og ungdomsårene viktige for den psykiske helsen gjennom livsløpet. Et langsiktig, bredt og tverrsektorielt perspektiv er derfor nødvendig dersom man skal unngå høy sykdomsbyrde fra psykisk uhelse i framtiden.   

Helsetap i alderdom

Helsetap i alderdom er beregnet å gi til sammen 7,2 millioner påvirkbare DALY i Norge fram mot 2100, noe som tilsvarer snaut fem prosent av den samlede sykdomsbyrden i denne perioden. Både antallet og andelen eldre i den norske befolkningen vil øke betydelig resten av dette århundret. Dette skyldes både en økning i forventet levealder, fra 83,0 år i 2023 til beregnet 91,6 år i 2100 (i referansescenarioet) og den lenge observerte nedgangen i fertilitet. Selv om økningen i forventet levealder er en ønsket og gledelig utvikling, vil ikke alle de ekstra leveårene bli tilbrakt med god helse. GBD har beregnet et gap mellom forventet levealder og antall forventede friske leveår (Healthy Life Expectancy – HALE) på rundt 13 år i Norge i 2023 (Hay et al., 2026). Dette gapet har økt siden 1990, og mer hos kvinner enn hos menn (Folkehelseinstituttet, 2026). Kroniske sykdommer, funksjonstap, multimorbiditet og kognitiv svikt er store årsaker til sykdomsbyrde blant eldre, og økningen i antall eldre vil derfor også medføre en økning i den samlede sykdomsbyrden i befolkningen.

Framskrivinger tyder på at utgiftene og presset på helse- og omsorgstjenester vil vokse betydelig fram mot 2050, og at veksten i hovedsak er drevet av en aldrende befolkning snarere enn av økt aldersspesifikk sykelighet (Kinge et al., 2025). Veksten er sterkest for aldersrelaterte tilstander som demens og hjerneslag, der en stor del av utgiftene faller på kommunale pleie- og omsorgstjenester. Samtidig varierer kommunenes forutsetninger for å møte denne utviklingen betydelig. Kommuner med svakere økonomisk handlingsrom vil ha mindre mulighet til å tilby konkurransedyktige vilkår og dermed rekruttere personell, bygge robuste fagmiljøer og investere i kompetanse og velferdsteknologi, samtidig som mange av dem står overfor den sterkeste aldringen. Kommunekommisjonen peker nettopp på at endringer i befolkningssammensetningen vil medføre at både behovet for og tilgangen på arbeidskraft blir en sentral utfordring for  kommunesektoren (Regjeringen, 2026).

Røyking

Til tross for en langvarig nedgang i sykdomsbyrde fra røyking, er røyking fortsatt en sentral trussel mot folkehelsen i Norge. Røyking var, sammen med høyt blodtrykk, rangert som den viktigste risikofaktoren for sykdomsbyrde i Norge i 2023 i GBD 2023, og tilskrevet 6,6 prosent av den totale sykdomsbyrden (Forthun et al., 2025). Røyking er beregnet å være blant de største katastrofale truslene mot helse i Norge også fram mot slutten av dette århundret i Lancet kommisjonens rapport (Murray et al., 2026). Det er beregnet at røyking vil stå for rundt tre prosent av sykdomsbyrden fram mot 2100, tilsvarende mer enn 3,7 millioner påvirkbare DALY.

Norske tall viser at andelen dagligrøykere i Norge har gått jevnt ned blant menn siden 1970 tallet og blant kvinner siden årtusenskiftet, men andelen av-og-til røykere har holdt seg stabil siden 1973 (Vedøy et al., 2026). Andelen unge mellom 16 og 24 år som røyker av og til har økt, og var på 20 prosent i 2025 (Helsedirektoratet, 2026). Den høye sykdomsbyrden kommer av at røyking er forbundet med en lang rekke kroniske og alvorlige sykdommer, som utvikler seg langsomt og som er utfordrende å behandle eller helbrede. Røyking er en sterk risikofaktor for blant annet iskemisk hjertesykdom, slag, diabetes, kronisk lungesykdom (kols) og en rekke krefttyper, spesielt lungekreft. Røyking øker også alvorlighetsgraden ved luftveisinfeksjoner. Det kan ta lang tid før risikoen for røykerelaterte sykdommer er helt borte hos tidligere røykere. Det er derfor viktig å holde rekrutteringen inn til røyking så lav som mulig, og oppfordre til rask røykeslutt (Vedøy et al., 2026).

Norge er blant de landene i verden som har innført flest og mest omfattende tobakkskontrolltiltak, inkludert restriksjoner på salg og bruk, avgifter, informasjonskampanjer og hjelp til røykeslutt (Vedøy et al., 2026). Dette har hatt god effekt på sykdomsbyrden fra røyking så langt, og i 2023 hadde Norge den laveste sykdomsbyrden i Vest-Europa fra røyking. Tobakkspolitikken vil være en sentral faktor for utviklingen av sykdomsbyrden tilskrevet røyking framover. Dette innebærer å beholde allerede eksisterende reguleringer av bruk og salg av nikotinprodukter, hjelpetiltak for de som ønsker å slutte å røyke, men også å vurdere ytterligere tiltak.

Ondsinnet bruk av kunstig intelligens (KI)

Ondsinnet bruk av KI samt atomkrig er av kommisjonen definert som trusler med utrydningspotensiale, men hvor størrelsen på sykdomsbyrden kan påvirkes gjennom politiske beslutninger og andre tiltak. Det er derfor gjort forsøk på å gi tallmessige anslag på antall påvirkbare DALY fra disse truslene fram mot år 2100, slik at de kan sammenliknes med de 15 store katastrofale truslene i Lancet-rapporten (se faktaboks). Kommisjonen har beregnet 6,4 millioner påvirkbare DALY fra ondsinnet bruk av KI i Norge, men med stor usikkerhet rundt dette estimatet.

Utviklingen av KI har eskalert dramatisk på bare noen få år. God bruk av KI gir stort potensiale for å kunne forbedre helse og velferd for menneskeheten, men risikoen for katastrofale utfall er også til stede. Det er svært usikkert hvor sannsynlig det er at slike hendelser skal inntreffe i løpet av dette århundret. Eksperter er også uenige om hvorvidt KI er en eksistensiell trussel mot menneskeheten.

Ondsinnet bruk av KI kan utgjøre en trussel mot helse på flere måter, som varierer i hvor stor grad de kan påvirkes gjennom politiske beslutninger og mottiltak. Systemrisiko, der KI bygges inn i kritisk infrastruktur og kan gi kjedereaksjoner av feil eller gjennom ondsinnet utnyttelse, er lettest å motvirke i dag, med tiltak som bedre datasikkerhet og regulering. KI kan gi ny teknologi som kan brukes til å lage potente biologiske våpen.  Kontrollmekanismer må etableres for å forebygge en slik utvikling. Tap av kontroll, der en selvstendig KI utvikler egne mål, er vanskeligere å motvirke, fordi det krever både løsninger på uløste tekniske problemer og et internasjonalt samarbeid som ennå ikke finnes. Internasjonalt samarbeid i overvåking og regulering er nødvendig for å kunne unngå katastrofale skadevirkninger fra bruk av KI.

Atomkrig og kjernefysisk hungersnød

En atomkrig vil ha katastrofale effekter på folkehelsen. Den kjernefysiske detonasjonen gir umiddelbare dødsfall fra trykkbølge, hete og stråling. Overlevende vil lide av langvarige konsekvenser som brannskader, leukemi og andre krefttyper, og psykiske reaksjoner som angst og post traumatisk stresslidelse (PTSD). Samfunnet vil få store sosiale og økonomiske forstyrrelser, blant annet på infrastruktur, matsystemer og annen fungering. Atomkrig kan også føre til at så mye partikler sendes ut i atmosfæren at det senker temperaturen på jorda og forstyrrer jordbruket i mange år framover. En såkalt atomvinter kan utløse en global matkrise og lede til kjernefysisk hungersnød, som kan ramme alle regioner på jorda, også de som ligger langt unna konflikten.

Sannsynligheten for atomkrig eller en atomulykke i løpet av dette århundret er ikke rent hypotetisk. Det har vært flere ulykker og nesten-ulykker som har involvert atomvåpen mellom 1948 og 2010 (Mukaigawara, Smith, & Murray, 2026).  Globalt beregner kommisjonen 9,35 påvirkbare milliarder DALY globalt fra atomkrig resten av dette århundret, med 5,5 millioner DALY i Norge. I likhet med ondsinnet bruk av KI er det stor usikkerhet rundt estimatet.

De viktigste tiltakene mot atomkrig er å hindre konfrontasjoner mellom atommakter, og å fortsette arbeidet for atomnedrustning. Dersom dette arbeidet lykkes, vil det etter hvert ikke finnes nok atomvåpen som kan utløse den mengden partikler i atmosfæren som trengs for å eliminere global matproduksjon.

Høyt alkoholforbruk

I likhet med røyking, har høyt alkoholforbruk stabilt vært blant de ti viktigste risikofaktorene for sykdomsbyrde i Norge fra 1990 og fram til 2023. Kommisjonens rapport beregner at høyt alkoholforbruk kan gi rundt 900 000 påvirkbare DALY i Norge fram mot 2100.

Sykdomsbyrden fra høyt alkoholforbruk går både gjennom akutte og øyeblikkelige skadevirkninger, som skader, vold og forgiftninger, og gjennom utvikling av mer kroniske og langvarige helseskader, som ulike kreftformer, hjerte- og karsykdommer og leversykdommer. I motsetning til flere av de andre helsetruslene som er forbundet med atferd og livsstil, som kosthold, røyking og fysisk aktivitet, bidrar høyt alkoholforbruk derfor til sykdomsbyrde både i yngre og eldre befolkninger.

Funn fra GBD 2023 viser stor variasjon i sykdomsbyrde fra høyt alkoholforbruk mellom land, også mellom land med relativt likt utviklingsnivå. Estimatene fra GBD tyder på at Norge er et av landene i Vest-Europa med lavest sykdomsbyrde tilskrevet høyt alkoholforbruk (Institute of Health Metrics and Evaluation, 2026b). GBD tallene viser også en kontinuerlig nedgang i sykdomsbyrde i Norge fra høyt alkoholforbruk fra 1990 til et historisk lavt nivå i 2021 (Institute of Health Metrics and Evaluation, 2026b). De siste årene er det imidlertid beregnet en økning igjen i sykdomsbyrden fra høyt alkoholforbruk, noe som stemmer overens med nasjonale tall som viser en økning i både alkoholkonsum og risikofylt alkoholbruk etter pandemien (Bye & Rossow, 2026). En befolknings alkoholforbruk påvirkes både av kulturelle, historiske og religiøse faktorer, men også av alkoholpolitikk. Norge har i lang tid ført en restriktiv alkoholpolitikk, og studier som har sammenliknet de nordiske landene trekker frem alkoholpolitikken som en sentral årsak til variasjon i sykdomsbyrde fra høyt alkoholforbruk (van der Velde et al., 2024). Kommisjonens beregninger av påvirkbare DALY viser imidlertid et fortsatt stort potensial for å unngå framtidig sykdomsbyrde fra høyt alkoholforbruk i Norge.

Høyt systolisk blodtrykk

Høyt blodtrykk er en av de viktigste forebyggbare risikofaktorene for sykdomsbyrde og tidlig død både globalt og i Norge, og øker risikoen for en rekke hjerte- og karsykdommer, samt nyresvikt. Data fra de regionale befolkningsbaserte helseundersøkelsene i Nord-Trøndelag (HUNT) og Tromsø viser at blodtrykket har gått ned i befolkningen fra 1980-tallet og fram til 2019, men det mangler data om utviklingen på nasjonalt nivå (Ariansen et al., 2026). Kommisjonen har beregnet rundt 700 000 påvirkbare DALY fra høyt blodtrykk i Norge fram mot 2100.

Høyt blodtrykk er enkelt å måle og behandle. Likevel er det anslått at kun om lag halvparten av de med høyt blodtrykk i Norge får behandling for dette, og kun en tredjedel har god nok blodtrykkskontroll (Ariansen et al., 2026). Det er derfor et betydelig potensial for å redusere framtidig sykdomsbyrde fra høyt blodtrykk gjennom lavere saltinnhold i maten, tiltak som fremmer fysisk aktivitet, sunt kosthold og normal kroppsvekt, redusert alkohol- og nikotinbruk samt bedre oppdagelse, behandling og oppfølging av personer med høyt blodtrykk.

Antimikrobiell resistens (AMR)

Antimikrobiell resistens (AMR) er en økende global helseutfordring, og kan gjøre infeksjoner vanskeligere å behandle. Tidligere beregninger fra GBD prosjektet har anslått at 1,14 millioner dødsfall årlig kunne tilskrives bakteriell AMR globalt (GBD 2021 Antimicrobial Resistance Collaborators, 2024). Foreløpig er forekomsten av AMR relativt lav i Norge, men demografiske endringer med flere eldre i befolkningen, flere med kroniske sykdommer, samt forhold som økt reisevirksomhet, og globale forhold som høy bruk av antibiotika i dyrehold, krig og konflikt, og klimaendringer kan øke smittepresset fra antibiotika resistente mikrober også i Norge . Fram mot 2100 er det beregnet rundt 350 000 påvirkbare DALY fra AMR i Norge.

Naturlig oppståtte pandemier

Historien har vist at store epidemier og pandemier som krever mange menneskeliv og gir stor sykdomsbyrde skjer med jevne mellomrom. Det er en risiko for at en eller flere pandemier vil inntreffe i løpet av dette århundret, uten at det er mulig å angi om og nøyaktig når dette vil kunne skje. Lancet-kommisjonen beregner 2,39 milliard påvirkbare DALY globalt tilskrevet pandemier fra 2025 til 2100. For Norge er anslaget rundt 1,1 million DALY. Hvordan en pandemi vil ramme et samfunn i form av dødsfall og sykdomsbyrde avhenger ikke bare av smittestoffet i seg selv, men avgjøres i stor grad av grunnleggende beredskap, inkludert underliggende folkehelse, og hvordan samfunnets helsesystemer og forsyningskjeder fungerer. Internasjonalt helsesamarbeid og teknologiske gjennombrudd, som utvikling av nye vaksiner, vil også kunne ha stor forebyggende effekt på trusselen fra pandemier.  

Konvensjonell krig

I den siste publiseringen av GBD (GBD 2023) ble det beregnet 3,77 millioner dødsfall og 329 millioner DALY som følge av krig mellom stater og borgerkriger mellom 1990 og 2023 (GBD 2023 Disease and Injury and Risk Factor Collaborators, 2025). Dette utgjør 0,2% av alle globale dødsfall i dette tidsrommet. Gitt de senere års endringer i den geopolitiske situasjonen, med blant annet kriger og konflikter i land og regioner som Ukraina, Iran, og Gaza, er det bekymring knyttet til konvensjonell krig som en økende årsak til sykdomsbyrde. I Norge er det anslått relativt lav sykdomsbyrde de neste 75 årene knyttet til konvensjonell krig, med snaut 130 000 påvirkbare DALY.  Globalt er imidlertid konvensjonell krig moderat rangert blant de største globale truslene mot helse.

Luftforurensing fra svevestøv

Luftforurensing fra svevestøy (PM2.5) er en viktig risikofaktor for global sykdomsbyrde, og stod for 4,4 prosent av alle globale DALY i 2023. Også i Norge bidrar svevestøv til sykelighet og dødelighet, men effektive tiltak har bidratt til en lavere sykdomsbyrde her enn i de fleste andre land (Låg, Oftedal, & Mariussen, 2026). I 2023 stod luftforurensing fra svevestøv for 0,6 prosent av sykdomsbyrden i Norge, og kommisjonen har beregnet drøyt 200 000 påvirkbare DALY fra denne trusselen i Norge fram mot 2100.  

Lav utdanning

Det er en godt etablert sammenheng mellom befolkningens utdanningsnivå og befolkningens fertilitet og dødelighet (Balaj et al., 2024; GBD 2021 Fertility and Forecasting Collaborators, 2024; Gotmark & Andersson, 2020). Lav utdanning er beregnet å utgjøre en svært stor trussel mot global helse i Kommisjonens rapport, med 16,1 milliard påvirkbare DALY globalt fram mot år 2100. Disse er omtrent likt fordelt mellom sykdommer forbundet med utdanning, og effekt av utdanning på kvinners fertilitet, som igjen påvirker befolkningsstørrelse. Mer enn 60% av påvirkbare DALY fra lav utdanning er å finne i Afrika sør for Sahara, der modellene viser gevinst på sykdomsbyrde fra mødre- og nyfødtsykdommer ved økt utdanningsnivå blant kvinner (Murray et al., 2026). I likhet med beregningene for inntektsulikhet, er plausible bestefalls- og verstefallsscenarioer for lav utdanning basert på framskrivinger mellom land og ikke innad i land. Norge kommer derfor ut med relativt få påvirkbare DALY fra lav utdanning.     

Inntektsulikhet

Inntektsulikhet er en av de største globale påvirkbare truslene mot global helse. Kommisjonen har beregnet 13,8 milliarder påvirkbare DALY globalt fra denne trusselen resten av dette århundret. Kommisjonens definisjon av inntekstulikhet er basert på median husholdningsforbruk som er sammenliknet blant land på samme nivå av brutto nasjonalprodukt (BNP) for å identifisere plausible bestefalls og verstefallsscenarioer. Beregningene viser derfor ikke til inntektsulikhet innad i land og sier lite om helseforskjeller som skyldes inntektsulikhet innad i landet. At antall påvirkbare DALY er svakt negativ for Norge i kommisjonens beregninger tolker vi som at denne trusselen er av liten betydning i Norge.

Underernæring hos barn

Globalt har underernæring i form av veksthemming, avmagring og undervekt hos barn gått ned fra 13,2 prosent av alle globale DALY i 1990 til 3,03 prosent i 2023, men med en utflating i nedgangen de siste årene (GBD 2023 Disease and Injury and Risk Factor Collaborators, 2025). I lav- og mellominntektsland er det estimert at nesten halvparten av alle barn yngre enn fem år har minst en av de tre formene for underernæring (Sahiledengle, Ward, Duko, Agho, & Mwanri, 2026). Framskrivingene i Lancet-rapporten viser at underernæring hos barn vil fortsette å utgjøre en betydelig sykdomsbyrde globalt de neste 75 årene (Murray et al., 2026), blant annet på grunn av forventet befolkningsvekst i regioner som Afrika Sør for Sahara der underernæring fortsatt er utbredt (GBD 2021 Fertility and Forecasting Collaborators, 2024). I Norge er underernæring blant barn sjelden (Bank; UNICEF, (WHO), & Bank, 2025), og det er ikke anslått at dette vil være noen trussel mot folkehelsen resten av dette århundret.

Kollaps i helsebistand

Nylige kutt i helsebistand, framfor alt fra USA, men også andre store giverland som Storbritannia, Frankrike og Tyskland, kan utgjøre en stor trussel for global helse dersom disse fortsetter og ikke kompenseres for (Apeagyei et al., 2025; OECD, 2026). Selv om det fortsatt er mye usikkerhet rundt omfang og konsekvenser av disse kuttene, estimerer Lancet-kommisjonen totalt 1,5 milliarder DALY globalt resten av dette århundret assosiert med bistandskollaps. Det er store forskjeller mellom verdensregioner i hvordan bistandskuttene vil ramme helsen. Nær 70% av alle DALY er forventet å ramme Afrika sør for Sahara. I likhet med andre høyinntektsland som ikke mottar helsebistand, utgjør bistandskollaps imidlertid ingen direkte trussel for sykdomsbyrden i Norge. 

Klimaendringer

Lancet-kommisjonens beregninger av forventet påvirkbar sykdomsbyrde fra klimaendringer bygger på klimamodellene i CMIP6, som danner grunnlaget for FNs klimapanel (IPCC) sin sjette hovedrapport (AR6) (Intergovernmental Panel on Climate Change (IPCC), 2021). Beregningene viser forskjellen mellom et høyt (RCP8.5, global gjennomsnittstemperatur øker med 4,4) og et lavt (RCP2.6, global gjennomsnittstemperatur øker med 1,8) utslippsscenario. Beregningene inkluderer direkte helseeffekter av endringer i temperatur, direkte og indirekte helseeffekter av ekstremvær, endringer i utbredelse av vektorbårne sykdommer som malaria og dengue, luftforurensing, inkludert luftforurensing fra skogbranner, redusert matsikkerhet, økning i under- og feilernæring hos barn, og reduksjon i inntekt per person i jordbrukssamfunn.

Kommisjonens analyser tyder på at den påvirkbare sykdomsbyrden vil være størst for ekstrem hete og luftforurensing (fra svevestøv (PM_2.5)) som begge øker risikoen for både utvikling og forverring av en rekke ikke-smittsomme sykdommer, som hjerte- og karsykdommer, kroniske lungesykdommer, diabetes, nyresykdommer og demens. I tillegg til befolkninger som er sårbare på grunn av geografisk tilhørighet eller landets utviklingsnivå, utgjør også eldre og personer med kroniske sykdommer sårbare grupper for økt sykelighet og dødelighet som følge av klimaendringer. De globale konsekvensene av klimaendringene er allerede merkbare, men med store geografiske forskjeller. Den største effekten av klimaendringer på helse mellom 2025 og 2100 er forventet å finne sted i de fattigste og mest sårbare befolkningene i verden, spesielt i Afrika sør for Sahara og i deler av Sør-Asia. Kommisjonen har beregnet at globalt er det forventet at klimaendringer vil føre til 1,89 milliarder påvirkbare DALY mellom 2025 og 2100.

For Norge viser kommisjonens beregninger ingen påvirkbar sykdomsbyrde fra klimaendringer fram til 2100. Dette må ikke tolkes som at klimaendringer ikke vil ha negative helseeffekter i Norge. Dette er godt dokumentert (Rødland, Krog, et al., 2026; Rødland, Vist, et al., 2026). Resultatet innebærer at kommisjonens beregninger ikke viser noen vesentlig forskjell i samlet sykdomsbyrde mellom bestefalls- og verstefallsscenarioet for Norge i perioden 2025–2100. Dette skyldes dels at Norge har lav risiko for flere av de klimarelaterte helseeffektene som inngår i beregningene, og dels at sykdomsbyrden knyttet til kulde historisk har vært større enn den varmerelaterte sykdomsbyrden. Kommisjonen forventer at klimaendringer vil føre til flere dødsfall og økt helsetap i Norge knyttet til varme, men at antall dødsfall og helsetap knyttet til kulde reduseres i enda større grad. Samtidig bestemmes sammenhengen mellom temperatur og helse av flere forhold enn gjennomsnittstemperaturen alene. Den samlede effekten av endringer i temperatur på sykdomsbyrden er derfor mer kompleks enn kun den direkte effekten av økt gjennomsnittstemperatur (Rødland, Krog, et al., 2026).

Selv om Lancet-kommisjonens beregninger er den mest omfattende analysen som hittil er gjennomført av hvordan klimaendringer kan påvirke global helse i framtiden er det viktig å være oppmerksom på at flere relevante sammenhenger mellom klima og helse ikke er inkludert i beregningene. Dette gjelder blant annet virkningen av tørke og migrasjon, stigning av havnivået, og en mulig kollaps av AMOC (havstrømsystemet i Atlanterhavet som frakter varme nordover). Dette er diskutert og redegjort for i Lancet-rapporten (Murray et al., 2026). For Norge kan klimaendringer også gi helsekonsekvenser som er vanskelige å fange opp i slike modeller, blant annet gjennom økt forekomst av flom og ekstremnedbør, med mulige konsekvenser for fukt- og muggsoppskader i boliger, endret utbredelse og sesong for flått og andre sykdomsvektorer, økt risiko for sykdommer som spres gjennom flått, mygg og kontakt mellom dyr og mennesker, samt effekter på psykisk helse (Rødland, Krog, et al., 2026). Nordmenn eksponeres dessuten for klimarelaterte helserisikoer utenfor Norge, blant annet gjennom reiser til deler av Europa hvor vektorbårne sykdommer som dengue i økende grad forekommer. Klimaendringer kan også påvirke norsk helse indirekte gjennom internasjonale matsystemer og matforsyning, ettersom Norge importerer en betydelig andel av maten vi forbruker (Rødland, Krog, et al., 2026). I tillegg kan både klimaendringene og tiltakene som gjennomføres for å begrense eller tilpasse oss dem, ha positive og negative helseeffekter som ikke nødvendigvis inngår i slike beregninger. Den samlede helseeffekten for den norske befolkningen kan derfor være bredere enn det som fremkommer av modellert sykdomsbyrde.

Stadig karbonutslipp vil fortsette å øke jordens overflatetemperatur. Selv om klimaendringer i Kommisjonens rapport rangerer moderat blant de 17 truslene, kan dette vise seg å eskalere til en eksistensiell trussel etter år 2100 dersom dagens utslippsnivå ikke reduseres.